Det er viktig å vise den nyrammede familien at man er der og at man gjerne vil hjelpe. Å våge å være til stede uten så mange ord kan være den beste støtte tidlig etter et dødsfall.
Din oppmerksomhet og interesse over tid er enda viktigere enn at du er der mye like etter at dødsfallet har skjedd. Det er ofte etter en tid at savnet kjennes tyngst, når hverdagen kommer og uvirkelighetsfølelsen slipper taket.
Ikke unngå de etterlatte! Mange er så usikre på hva de skal si og gjøre at de unngår de etterlatte eller lar være å snakke med dem om det døde barnet. Dette oppleves veldig sårende. Det er vanskelig å vite hva en skal si til noen som har mistet barn. Men dere behøver ikke å si så mye, det finnes heller ingen trøstende ord for en så stor sorg. Det beste du kan gjøre er å være til stede. Si gjerne at du ikke vet hva du skal si, men at de skal vite at du er der for dem. Spør gjerne også om hvordan barnet døde. Det er mulig du blir avvist, men spør allikevel. Ikke vær redd for at de etterlatte skal begynne å gråte, og ikke være redd for å begynne å gråte selv. Det er godt for de etterlatte å se at du deler sorgen med dem.
Ta sorgen på alvor! Det er viktig for den etterlatte familien at sorgen deres blir tatt alvorlig. Vær også spesielt oppmerksom andre barn i familien. La de etterlatte få snakke om barnet så mye og så ofte de ønsker, la dem få mulighet til å uttrykke så mye og så sterk sorg som de føler og som de er villige til å dele med deg. Prøv aldri å neglisjere sorgenog tapet ved for eksempel å skifte emne når de etterlatte nevner barnet, å påpeke at det er godt de har andre barn eller at de kan få flere barn. Et barn kan ikke erstattes.
Ikke press. Press ikke foreldrene til å pakke vekk barnets tøy og ting, og gjør det heller ikke for dem. Press ikke foreldrene til å begynne på jobb igjen for tidlig. En sorgprosess tar lang tid og krever mye energi. Den første tiden kan foreldrene kjenne seg veldig slitne. De setter ofte stor pris på hjelp til praktiske ting, som matlaging, barnepass og vask av klær, men ikke ta over styringen. Gi hjelp på familiens premisser, spør først.
Tål å bli avvist. Noen kjenner seg avvist og såret om hjelpen de tilbyr ikke mottas med åpne armer. Her er det viktig at du tåler en avvisning og av den grunn ikke unnlater å ta kontakt senere. Send en hilsen om at du tenker på dem og tar kontakt senere, eller si at du forstår at det kanskje ikke passer så godt at du tar kontakt nå, men at du er der for dem i tiden som kommer. Slike gester blir utrolig godt satt pris på av etterlatte, og gjør det lettere å ta opp igjen kontakten på et senere tidspunkt.
Kort fortalt så er det beste at du er til stede for de etterlatte, stiller deg betingelsesløst til rådighet og husker på kun å støtte dem på deres premisser. Du kan aldri forstå helt en sorg du ikke selv har opplevd, men du kan akseptere det foreldrene selv forteller om hvordan de har det. Se også punktlisten "Generelle råd for nettverkstøtte".
Les mer om hvordan du kan hjelpe den etterlatte familien i informasjonsheftet Plutselige dødsfall - hvordan kan du hjelpe? Heftet kan også fås gratis tilsendt. Ta kontakt med Landsforeningens hovedkontor.
Råd til støttenettverk om ivaretakelse av etterlatte over tid
Støtt på etterlattes premisser gjennom kommunikasjon og kunnskap
Vær åpen, direkte, og ærlig om:
egen usikkerhet på å støtte
at etterlatte må fortelle hvordan de ønsker å bli møtt
Ta initiativ
Vær til stede og tilgjengelig
Lytt oppriktig og innstendig
Vis respekt og tålmodighet for etterlattes sørgemåte
Vis empati
Råd til støttenettverk for å ta vare seg selv
Forebygg utbrenning og legg til rette for langtidsinnsats
Stol på din sunne fornuft og kjennskap til de sørgende
Ta vare på deg selv og egen familie
Sørg for å få nok søvn, mat og ”friminutt”
Ta periodevise pauser med mindre støtte -som er kommunisert til de sørgende
Organiser deg med andre nettverkspersoner rundt familien