Å miste barn i krybbedød
Dersom barnet deres døde i krybbedød, kunne ingen forutsi at nettopp deres barn skulle dø, heller ikke dere som mor og far. Vi vet ikke hva krybbedød skyldes, selv om vi etter hvert vet en del om risikofaktorer og utløsende faktorer. Vi kan imidlertid ikke gi en fullgod forklaring på hvorfor disse faktorene er farlige, og krybbedød skjer også barn som ikke er utsatt for de kjente risikofaktorene. Ingen kunne vite hva som skulle skje, og ingen har skylden for det som skjedde. Krybbedød er den eneste sykdom hvor første symptom er døden.
Dere som har mistet barn i krybbedød har opplevd et fryktelig sjokk med påfølgende alvorlig krise. Dersom dere selv fant barnet deres dødt, kan det ta lang tid å få dette "redselsbildet" visket vekk fra hukommelsen igjen. Det kan hjelpe å se barnet igjen flere ganger innen begravelsen. Når dere skal se barnet igjen, er dere forberedt på at det er dødt, og det er ikke samme sjokk som da dere fant det, og dere vil se og oppleve barnet på en annen måte. Det er viktig at dere gir deg god tid til å si farvel så dere ikke fortsatt er i sjokktilstand under gravferden. Langsomt vil bildet av og minnene om det levende barnet igjen bli det dere kan huske.
Det følger skyldfølelse og vonde tanker som "dersom jeg bare hadde sett til barnet mitt tidligere", eller "kanskje det hadde levd dersom jeg ikke hadde lagt det ut i vognen". Slike tanker kan komplisere sorgprosessen ved å miste et barn. Det vil være svært vanskelig for dere som har mistet barn i krybbedød i lang tid etter dødsfallet og dere vil trenge all den hjelp og støtte som kan etableres.
På LUBs hovedkontor kan dere få mer informasjon om krybbedød. Se bl.a. heftet Når et lite barn dør - i mors liv, ved fødselen eller i sine første leveår. Ring oss på tlf 22 54 52 00 eller send e-post til post@lub.no
