Barn og sorg

Sorg krever stor oppmerksomhet, også for barn. De to informasjonsheftene "Små barns sorg" og "Skolebarn og sorg" gir nyttig informasjon om barn og sorg og hva som kan hjelpe barn i sorg. Begge heftene kan lastes ned i sin helhet som pdf, eller de kan bestilles gratis (kun porto belastes).

Sorg krever stor oppmerksomhet, også for barn. Sorg kjennes på kroppen og kan uttrykkes på flere måter gjennom kroppsspråket. Barn kan, som voksne, umiddelbart reagere på dødsfallet med følelse av uvirkelighet, vantro og fravær av sterke følelser. Når det første sjokket gir seg, kan gjerne gråt, tristhet, protest eller sinne komme til uttrykk. Barn tar også etter de voksnes reaksjoner, og det er kanskje nettopp disse reaksjonene som er lettest for oss å kjenne igjen. Vi må imidlertid være klar over at sorg kan arte seg annerledes fra hva vi kjenner og forventer. Ofte ser vi at barn kan håndtere vonde erfaringer og opplevelser ved å for eksempel leke seg igjennom dem gang på gang. Å ”tåle” dette og akseptere slik lek er til god støtte for barna. Les mer om dette i sorg hos barn.

Små barn (forskolealder):
Små barn reagerer ikke nødvendigvis på krisens innhold eller budskap, men reaksjoner kan komme når ulike konsekvenser av krisen blir tydelige. Når hverdagen endrer seg, og mor og far ikke lenger er som de pleier, kan dette skape frustrasjon, utrygghet og tristhet hos barn. Derfor er det å bidra til å opprettholde hverdagsrutiner en viktig støtte for familier som har opplevd dødsfall. Barn lever ut sin sorg i konkrete situasjoner, barnas tanker og sterke følelser kommer til uttrykk i handlinger som barnet kjenner til fra før. Dette gir mening for barnet, selv om det kanskje  ikke ser meningsfullt ut for oss voksne. Hva som gir mening for barnet, vil varierer fra barn til barn.

Barn trenger konkret hjelp til å uttrykke og skape sin egen tapshistorie. Vår utfordring er å finne frem til hva barnet selv er opptatt av, hva barnet selv har hørt, sett og deltatt i, og hva barnet tenker om det. Vi må bli kjent med barnet og deres hverdag slik at tillit skapes og mulighetene for en kort samtale eller lek er til stede. Det er viktig å være åpne for et bredt spekter av ulike uttrykksformer, både verbale og non-verbale. Å bruke konkrete gjenstander, bilder, tegninger og historier om andre barn kan være til hjelp i møte med sørgende barn. Ved hjelp av kjente begreper og situasjoner for barnet, kan barnet hjelpes til å plassere hendelsen og begreper og stille egne spørsmål. La barnet få uttrykke seg slik det vil uten å korrigere, men sørg for at barnet får nødvendig og riktig informasjon.

Andre viktige forhold:

• Gi barnet informasjon som er sann, faktabasert og konkret. Behovet for detaljer må vurderes fra barn til barn
• Små barn trenger bekreftelse på at det ikke er deres skyld at deres søsken døde
• La barn få vise sin sorg på sin egen måte, gjennom hva de gjør, leker eller har på seg.
• Forsikre barnet om at voksne skal passe på dem og deres foreldre
• Hjelp barnet til å få sammenheng i egen tapshistorie ved å plassere hendelser og situasjoner i riktig tid
• La barnet få tegne og leke sorg, sykdom og død. Lek hjelper barnet å forstå uforståelige hendelser og gir rom for bearbeiding og uttrykk av føleleser

Kilde; Barn og Ungdom som sørger, Kari Bugge og Eline Grelland Røkholt, Fagbokforlaget.
Se også informajsonsheftet Små barns sorg, Atle Dyregrov. Se utfyllende litteraturliste på barn og sorg.

Barn i skolealder
Barn i skolealder har ofte en konkret innfallsvinkel til døden. De har gjerne behov for å få detaljerte forklaringer gjentatte ganger. Like fullt kan det være vanskelig å forstå sammenhenger som er logisk for voksne, og mange trenger hjelp til å fortelle sin historie i sammenheng. Mange blir svært bekymret for de andre i familien og trenger forsikringer på at voksne skal passe på dem. Barna har ofte mange konkrete spørsmål om hva døden betyr, hva som vil skje videre med den døde og resten av familien. Større barn får stadig økt forståelse av døden, men har ikke kapasitet og språket til å mestre voldsomme tap som at et søsken dør. Derfor vil man ofte kunne se fornekting som forsvarsmekanisme hos barn til tider. Barn i denne alderen er opptatt av skyld og konsekvenser og det er viktig å bekrefte overfor barnet at de ikke har skyld i barnets død.

Større barn har også ofte et sterkt behov for å være som alle andre barn og det kan være vanskelig å skille seg ut, som det å gå i sorggruppe. Det er også vanlig å føle at man bråmodnes; barn som opplever at noen nære dør, erfarer ofte at de raskt blir mer modne og til dels opptatt av andre ting enn jevnaldrende. Det er derfor viktig å støtte barna i dette og samtidig hjelpe dem til å ha en mest mulig normal hverdag der de er sammen med venner og deltar i vante fritidsaktiviterer. Mange opplever ukonsentrasjon, søvnvansker, rastløshet eller hukommelsessvikt, noe som kan gi konsekvenser for skolearbeidet. Det er viktig å sikre god dialog med skolen. La eleven være med på å bestemme hva som skal sies og hvordan og de andre elevene skal informeres om. Dersom det er flere søsken i familien kan større barn gjerne ta på seg for mange oppgaver og bli "flink storesøster".
Kilde; Barn og Ungdom som sørger, Kari Bugge og Eline Grelland Røkholt, Fagbokforlaget.
Se også informajsonsheftet Små barns sorg, "Sorg hos barn" og "Å ta avskjed" av Atle Dyregrov (Fagbokforlaget).

I informasjonsheftet Skolebarn og sorg kan barn i sorg og deres venner, foreldre, lærere og andre få vite mer om hva sorg er, hvordan barn sørger og hva som hjelper i sorgen. En egen del av heftet er rettet mot barn som er i sorg. Denne delen kan gjerne lese den sammen med noen voksne. Last ned Til barn som er i sorg.
Last ned pdf av Skolebarn og sorg. Les mer om brosjyren og bestill den gratis (kun porto belastes) her.

Sist oppdatert den 22.mar.2012

Gi en gave

Bli LUB-giver

Bli medlem

Bestill brosjyrer