Dikt

Her er noen utvalgte dikt.

Til Sigrid
Første skoledagen
Om jeg hadde visst
Julaften
- og plutselig en dag
Nye rom
Tid er gått
Kjære Sigve
Kjære Sigve (2)

 

Til Sigrid

Ser du stjernene, liten,
fra der hvor du er?
Ser du månen som speiles i vannet?
Ser du vi gråter?
Vi har deg så kjær.
Vet du hvor dypt du er savnet?

Fryser du liten - eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden?
Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?
Har du kjærlighet med deg på ferden?

Kjempet du, liten,
før du reiste fra oss?
Fikk du med deg alt det du trengte?
Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?
Merker du hvordan vi lengter?

Kan du høre meg, liten?
Når tankene frem?
Kan du gi meg det svaret jeg trenger?
Er du omsvøpt i glede og varme og fred?
I hvile på dunmyke senger?

Elskede unge,
får vi treffes igjen?
Det er blitt så stille her hjemme.
Takk for den tiden vi hadde deg her
for alt det vi aldri skal glemme.

Magdalene Langset

(Diktet finnes i Å finne en sti vi kan gå, DIKT
Utgitt av Landsforeningen uventet barnedød 2005)

Dette diktet ble skrevet en oktoberkveld i 1988 - midt i sorgen bare et par dager etter at lille Sigrid døde, 6 1/2 måned gammel. Og diktet om Sigrid har betydd mye for mange siden det.

---

  


Første skoledagen

Langs fortauene går de. Spente. Forventningsfulle.
Ransel som knirker nytt mot spede skuldre.
Nye klær. Skoleklær. Skolesko.
Ei og anna nytann smiler frydefullt
mot de som går ved siden av.

Stolte foreldre. Forventningsfulle de også.
En ny epoke skal starte.
Blir det glede? Blir det skuffelse?
Blir det mange vonde dager?
De går der. Smiler og nikker forsiktig til hverandre.

De ser det ikke.
Ingen av dem ser at det gaper et stort hull imellom dem.

Der skulle vi ha gått.
Der skulle vi ha gledet oss og grudd oss.
Hand i hand. Eller kanskje du hadde villet være stor og
uavhengig og svingt fritt med armene alene.
Og far din på den andre siden, mer kry enn noen gang før.
Starten på livet som storunge, det skulle vært i dag.
Og i morgen bildene i avisa.
Et skingrende tomrom imellom de glade fjesene.
Læreren tar på det, men merker det ikke.

Bare far din og mor di ser det.
Kjenner det. Hører det. Føler det.
Vet at der skulle du stått om du hadde fått leve.
7 år,
men allikevel de samme gjennomtrengende smerten,
de samme bunnløse tårene. Hvorfor måtte du dø?

Idag sprenger savnet. I dag skriker sorgen.

Siden kommer de gode dagene igjen tilbake
med de gode minnene om det som var.
Det er dem vi har. Dem vi nærer og verner.
Dem vi henter fram når vi ser på bildet på veggen.

Men idag skar savnet fram mellom nyfelte tenner.

Jorun Eggen

(hentet fra Å finne en sti vi kan gå, DIKT
Utgitt av Landsforeningen uventet barnedød 2005)

---

  


Om jeg hadde visst

Å du lille
om jeg hadde visst at det skulle bli
vår siste dag sammen
så ville jeg gjort alt annerledes.
Jeg ville tatt deg med på stranden
for å høre bølgene
og på fjellet
for å kjenne på snøen.
Jeg ville vist deg
regnbuer
og julegran
og pariserhjul.
Eller kanskje
ville jeg gjort
akkurat det jeg gjorde -
sunget deg i søvn
bredt dyna om deg og bamsen
og hvisket
godnatt.

Ukjent forfatter (til norsk ved Hilde Eriksen)

---

  


Julaften

Et hvitt teppe dekker kirkegårdsbakken.
Det knirker under skoene.
Kulden biter og jeg fryser.
Mest fryser jeg i hjertet mitt.

Elin Tollefsbøl

(hentet fra Å finne en sti vi kan gå, DIKT
Utgitt av Landsforeningen uventet barnedød 2005)

---

  

---

   
Kjære Sigve  ♡

Ja, da har dagen kommet,
torsdag 22.april.
Vi skulle feiret bursdag
med kaker, sang og smil.
Du skullle åpnet pakker
med hjelp av storebror,
og sovnet glad og sliten
ved siden av far og mor.

Men ulykken den rammet oss
en søndag i adventstid.
Vi mistet Sigve-gutten vår
så brått og uvirkelig.
Det var et sjokk og traume,
alle foreldres mareritt.
Finnes det noe verre
enn å miste barnet sitt?

De sier tiden lindrer
selv de største sår,
men det er fattig trøst når vi
har mistet gutten vår.
Vi savner deg så inderlig
vår solstråle og skatt,
du er i våre tanker
hver eneste dag og natt.


Mor, far og storebror
(Av: Kamilla Gamme Svello, skrevet til dagen Sigve skulle blitt to år)

---

     
 
Kjære Sigve (2)

Ett år har gått
siden ulykken rammet,
vi mistet vår elskede gutt.
Det er så vondt,
så helt ufattelig
at livet ditt brått tok slutt.

Du var jo fortsatt
i livets startgrop,
og levde med smittende glede.
Vi lærte av deg,
for både i lek og ro
du var så intenst tilstede.

Vi har gått ett år
på sorgens vei,
ett år med ubeskrivelig savn.
Vi har forsøkt stå samlet,
finne mening i dagene,
selv om hjertet gråter ditt navn.

Vi har kjent på tomhet
og motløshet truer,
hva skal vi leve for nå?
Vi har ikke svar,
men tar minnene med
og vil sammen videre gå.

For det er ikke tvil,
livet skal leves,
vi samler på stunder med glede.
Sigve, du er med
og minner oss på
gleden ved å være tilstede.


Mor, far og storbror  ♡
(Skrevet av Kamilla Gamme Svello til Sigve, ett år etter at han døde)


Sist oppdatert den 18.apr.2012

Gi en gave

Bli LUB-giver

Bli medlem

Bestill brosjyrer