Dødfødsler

En dødfødsel er definert som fødsel av et barn som ikke viser livstegn (hjerteaktivitet, puste- eller muskelaktivitet) fra og med svangerskapsuke 22 (Verdens helseorganisasjon, WHO). Dersom barnet fødes dødt før dette, kalles det senabort. At definisjonen på dødfødsel er satt til 22 uker betyr ikke at det er lettere å miste et barn på et tidligere tidspunkt i svangerskapet; opplevelse av tap, sorg og smerte er subjektivt.

Hvert år dør over 200 barn i dødfødsel i Norge (ca 3 per 1000 fødte barn). Mellom 130-200 senaborter mellom 12. og 22. svangerskapsuke er registrert årlig de siste årene (Medisinsk fødselsregister 2009). (Se også Forekomst av dødfødsler.) Registreringen er imidlertid mangelfull, særlig jo yngre barnet er. De fleste dødfødsler skjer i siste tredjedel av svangerskapet, før fødselen starter. En dødfødsel kan ramme hvem som helst, og man vet ennå lite om hvorfor tilsynelatende friske barn dør i mors liv. I de siste årene er det blitt forsket stadig mer, og dette vet vi i dag:

Vanlige årsaker til dødfødsel er morkakesvikt, morkakeløsning, infeksjoner, misdannelser, kromosomfeil og navlestrengskomplikasjoner
Ca halvparten av barna er veksthemmet og/eller har vært syke
I ca 25 prosent av dødfødslene i Norge finner man ingen årsak til dødsfallet
Flere gutter enn jenter fødes døde