Støtte til søsken/barn i sorg
– konkrete tiltak rettet mot barn og ungdom
1. Adekvat informasjon
Barn og ungdom trenger å vite hva som er skjedd, hva som vil skje videre, hva som er forventet av dem og hvordan ting vil kunne bli på lang sikt. God informasjon og forberedelse før situasjoner som kan oppleves vanskelig, samt å ha en trygg person ved sin side kan gjøre at barn og ungdom kan delta på mye, som å se den døde, være med å finne klær til den døde, delta i begravelsen osv. Ved syning etter obduksjon bør barnet/ den unge forberedes på hvordan barnet ser ut, lukter osv. Barn og ungdom bør være aktive deltagere i familiens sorg så langt som mulig. Vær oppmerksom når barn og ungdom kommer med hentydninger og spørsmål; da er de som regel åpen for mer informasjon. Er du usikker, spør gjerne barnet/den unge om det er noe han/hun vil vite mer om.
Vær ærlig omkring hva som er skjedd, og bruk ikke metaforer eller uttrykk som kan misforståes, som for eksempel ”å sovne inn” for ”å dø”. Dette kan skape unødvendig redsel for å sove senere.
2. Frykt og angst reduksjon
Når et barn dør plutselig og uventet, kan mye bli utrygt for søsken. De kan ha sett og opplevd sterke sanseinntrykk rundt funnet av den døde eller opplevd sterke reaksjoner fra foreldrene. Døden kommer inn i livene deres, og kan skape redsel for at de selv eller andre også kan dø. God informasjon og det å være sammen med en trygg voksen er igjen viktig. Å sove sammen med en voksen kan være nødvendig både for barn og ungdom. Å snakke om hyggelige ting eller høre på rolig musikk eller en koselig bok kan være lurt før leggetid. Å snakke igjennom traumatiske hendelser demper også angsten, men bør foregå på dagtid.
3. Forsikring om at det ikke er deres skyld
Barn og ungdom kan ha tendens til å ta på seg skyld for ting de har gjort og det de ikke har gjort. Det er viktig å spørre barn og ungdom om det er noe de tenker de kunne gjort annerledes. Ikke argumenter mot skyldfølelsen, men vis forståelse for at mange barn og ungdom tenker slik selv om det de gjorde eller ikke gjorde ikke innvirket på katastrofen.
4. Omsorgsfull lytting til frykt, fantasier og spørsmål
Ta barn og unges sorg på alvor, og svar alltid, og ærlig, på deres spørsmål og tanker. Barn og ungdom trenger å møte noen som lytter og undrer sammen med dem. Det er mye voksne ikke kan gi svar på, som livet etter døden, men vi kan lytte og åpne for at disse spørsmålene kan komme fram. Små barn kan ha veldig konkrete spørsmål som for eksempel ”kan jeg få lekene til den som er død”.
5. Hjelp til å uttrykke følelser og forståelse og støtte på de følelsene som kommer
Barns sorgreaksjoner er avhengig av alder. For små barn er irritabilitet, forlangende eller klengete atferd, eller regressiv atferd som for eksempel tommelsuging og sengevæting vanlig. Barna kan få separasjonsangst og gråte lett. Sinne og uro er vanlig. Ettersom barna blir eldre tolerere de vanligvis følelsene bedre og blir ikke så overveldet selv om følelser og reaksjoner kan være nokså like. Større barn blir mer farget av omgivelsenes reaksjoner men her er også angst, tristhet, sinne, snillhet, konsentrasjonsproblemer og uro vanlig. Større barn forstår bedre rekkevidden av tapet og kan i større grad synes det er flaut og skjule sine reaksjoner fra omgivelsene. Ungdom har ofte stor kontroll på følelsene sine og opplever ofte at de reagerer lite i starten etter et brått dødsfall. De opplever oftere at reaksjoner som tristhet, konsentrasjonsproblemer og frustrasjonstoleranse kommer etter uker og måneder. Dette gjør at de ofte føler at de reagerer feil. Slike reaksjoner kan også ha stor innvirkning på barnets skoleprestasjoner. Dårligere skoleprestasjoner og mangel på forståelse for hva sorgen gjør med eleven kan bli en tilleggsbelastning for søsken i sorg.
Vi kan ikke beskytte barn og ungdom mot vonde følelser, men vi kan hjelpe de til å forstå og uttrykke følelsene sine på en akseptable måte. Mindre barn utrykker seg ofte gjennom tegning og lek. Å lage et eget fotoalbum med bilder av seg selv og den avdøde kan være fint. Bruk av bøker og musikk kan også være til hjelp. For eldre barn er det ofte lurt å fortelle om andre barn/ungdoms reaksjoner, for så å høre om de selv har det sånn. Å skrive dikt eller brev, eller snakke med andre voksne som den unge har tillitt til kan også være til hjelp for mange unge. Det aller fleste reaksjonsmåter er vanlig i starten av en sorg. Forblir det problemer med isolasjon, depresjoner, angst som setter seg fast og kronisk tristhet og separasjonsangst kan barnet eller ungdommen ha behov for profesjonell hjelp.
6. Opprettholdelse av rutiner
Når en i familien dør brått og uventet blir noe av tryggheten borte. Ved å normalisere familielivet med vanlige leggetider og måltider, og opprettholdelse av rutiner omkring barnehage/skolearbeid, blir rammene i tilværelsen i alle fall trygge. Det er viktig å ta imot hjelp utenfra til å opprettholde en viss kontinuitet. For både barn og ungdom er det viktig at de samme grensene som tidligere gjelder, som for eksempel utetider for ungdom.
7. Hjelp til vennekontakt og støtte i omgivelsene
Venner, barnehage, skole, besteforeldre og naboer kan trenge informasjoner om vanlige reaksjoner og helt konkret om hvordan de kan være til hjelp for barn og ungdom. Skolen og barnehagen har en viktig rolle i forhold til å informere venner og gi kunnskap om sorg. Bøker og brosjyrer om barn og ungdom i sorg kan være til god hjelp (se kapittel 4 for oversikt).
8. Støtte til sorgens utvikling over tid. Savn og minner.
Sorg er en langsiktig prosess som går i bølger, med perioder der minner og savn er svake til perioder som er sterkt smertefulle. For barn kan disse periodene svinge med timers mellomrom. De går lett ut og inn i sorgen. Bølgene med sterk sorg blir som regel svakere med tiden, men kan dukke opp på merkedager og lignende. Vi regner imidlertid med at de første årene etter et plutselig uventet barnedødsfall vil sorgbølgene være sterke. Den sørgende kan ofte ikke holde bølgen tilbake. Barn og ungdoms utvikling kan gjøre at de forstår mer av tapet etter en tid, noe som kan gjøre at sorgen kommer tilbake.
Å minnes den døde er viktig, samtidig som søsken ikke må føle at den som døde var et bedre barn enn det de er. Noen barn kan tro at sjalusi eller sinne rettet mot den avdøde, var årsaken til at barnet døde. Avkreft dette, og gi søsken betydning i minnene, og normalisere søskenrivalisering og sjalusi.
Det henvises ellers til bøkene;
SORG av Bugge, Eriksen og Sandvik (red), Fagbokforlaget 2003.
Barn og ungdom som sørger; Bugge og Grelland Røkholt. Fagbokforlaget 2009.
Se ellers forslag til litteratur for barn.
Utskriftsvennlig versjon Abonner Tips en venn
In EnglishFølg LUB på
