Forskning etterlattes behov
Kari Dyregrovs avhandling viser nødvendigheten av at hjelpeapparatet og de etterlattes sosiale nettverk forstår den energiløsheten etterlatte rammes av ved tap av et kjært barn. Ikke desto mindre opplever foreldre et stort behov for hjelp og støtte i tiden etter dødsfallet. - Det offentlige hjelpeapparatet og de etterlattes sosiale nettverk må selv ta initiativ overfor de etterlatte, oppfordrer Kari Dyregrov.
Ta initiativ overfor de etterlatte
Fysioterapeut og sosiolog Kari Dyregrov disputerte med sin filosofiske doktorgrad "The loss of a child by suicide, SIDS, and accidents: Consequences, needs and provisions of help" ved Psykologisk fakultet rett før jul i fjor. Dyregrov ”la ikke lista lavt”; hun tok i bruk både psykologiske, sosiologiske og antropologiske innfallsvinkler og viste gjennom dette hvilken allsidig forsker hun er: en uvanlig stor bredde i teoretisk tilnærming på et omfattende materiale gjør doktorgraden uvanlig krevende å gjennomføre, i følge hennes opponenter Pål Kraft og Lars Rönnmark. I tillegg til bred teoretisk forankring, har den en solid praktisk slagside for oss som jobber innen de ulike fagfeltene som avhandlingen befinner seg i. Sist, men ikke minst er doktorgraden gjennomført på normert tid!
Viktig kunnskap om pårørendes situasjon
Dyregrovs avhandling omhandler ulike aspekter ved det å være etterlatte foreldre etter selvmord, barneulykker og krybbedød. Resultatene viser flere likheter enn forskjeller mellom gruppene med hensyn til den totale psykososiale belastningen: De traumatiske aspektene ved slike uventede, voldsomme dødsfallene medfører i stor grad posttraumatiske reaksjoner og kompliserte sorgprosesser. Avhandlingen, som gir viktig kunnskap om nære pårørendes situasjon etter traumatiske dødsfall, vier spesiell oppmerksomhet til etterlatte etter selvmord som ikke tidligere har vært undersøkt i en slik landsdekkende studie.
Anerkjennelse av etterlattes energiløshet
Hvorfor er det slik at ved et benbrudd står hjelpeapparatet på pinne, mens det ved tap av et lite barn må de etterlatte selv ta kontakt for å få oppfølging over tid? Et viktig budskap i Kari Dyregrovs avhandling er at hjelpeapparatet og de etterlattes sosiale nettverk må forstå den energiløsheten etterlatte rammes av ved tap av et kjært barn. Ikke desto mindre opplever foreldre et stort behov for hjelp og støtte i tiden etter dødsfallet. Dyregrov formidler foreldres behov for både profesjonell hjelp, sosial nettverksstøtte, og andre etterlattes erfaringer. Dette fordi disse tilbudene fyller ulike behov for hjelp og støtte.
Hjelpetilbudene, slik de er erfart av de etterlatte, inneholder imidlertid svakheter som blir påpekt i avhandlingen: Både de etterlatte og kommunehelsetjenesten selv, er ikke fornøyd med hjelpen kommunehelsetjenesten tilbyr. Det er fortsatt lang vei å gå før etterlatte etter brå, uventede og traumatiserende dødsfall får rutinemessig oppfølging over tid på lik linje med somatiske skader.
Lang fartstid i Landsforeningen
Kari Dyregrov er kjent for Landsforeningen til støtte ved krybbedød gjennom mangeårig prosjektvirksomhet. Det begynte i 1997 med det landsomfattende forskningsprosjektet ”Omsorg ved brå, uventet død” (”Omsorgsprosjektet”), hvor mange av foreningens medlemmer selv har deltatt. Denne undersøkelsen søker å kartlegge behov og erfaringer hos etterlatte etter krybbedød, barneulykker og selvmord og sammenligne dette med hvilken hjelp og støtte kommunehelsetjenesten oppga å tilby disse etterlattegruppene. Nettopp denne studien ble datagrunnlaget for hennes doktorgrad.
I dag er Kari Dyregrov engasjert i to prosjekter gjennom Landsforeningen til støtte ved krybbedød. Begge kan sies å springe ut av ”Omsorgsprosjektet” og Dyregrovs doktorgrad. Det pågående prosjektet ”Etterlatte og sosialt nettverk” er et resultat av Dyregrovs forskningsinteresse for relasjonen mellom de etterlatte og deres sosiale nettverk. Samtidig som mange etterlatte opplever å få god hjelp av nettverksmedlemmer, er det nettopp i denne relasjonen etterlatte ofte opplever å bli mest skuffet. De etterlattes forventninger om støtte og forståelse fra sitt sosiale nettverk blir ikke alltid innfridd selv om nettverket så gjerne vil.
- Støtte og hjelp er kommunikasjon, og kommunikasjon er mellom mennesker, og ikke til og fra to mennesker. Dette betyr at de etterlatte må kommunisere hva deres behov er, og det sosiale nettverket må spørre hva de ønsker og tåle å høre svarene, og stadig gjenta tilbud om støtte. Isolering er å avskjære muligheten for støtte, sier Kari Dyregrov.
I avhandlingen konkluderer hun med at manglende normer for ”hvordan samhandle om traumatisk død” ligger til grunn for hjelpeløsheten som familie, venner, naboer og arbeidskollegaer ofte utviser i møte med de etterlatte.
Et annet tiltak som springer ut av ”Omsorgsprosjektet” og doktorgraden, er å etablere et nettsted som beskriver anbefalte rutiner for kommunehelsetjenesten for ivaretagelse og oppfølging ved brå død og andre traumatiserende opplevelser. Ved å legge dette ut på nettet er det lett tilgjengelig for brukerne samt at det er mulig å oppdatere til minimale kostnader. Kari Dyregrov er prosjektleder for dette millionprosjektet. Landsforeningen til støtte ved krybbedød er representert i referansegruppen til Webprosjektet ved fagsjef Trine Giving Kalstad og helsesøster/kontaktperson Turid Sundar.
Forskningssjef på Senter for Krisepsykologi
Sosiolog, dr. philos Kari Dyregrov er nå blitt forskningsleder på Senter for krisepsykologi i Bergen. Dette innebærer at hun leder forskningen ved senteret. Gjennom denne doktorgraden har hun våget å ta tak i problemstillinger som krever solid kunnskap og faglig oversikt, bred innfallsvinkel, og ikke minst empati og innlevelsesevne. Dette har Kari Dyregrov vist at hun behersker. Nettopp derfor gir hennes arbeid verdifull og nyttig kunnskap om foreldres situasjon og behov for hjelp ved plutselig tap av barn. Et konkret uttrykk for hennes engasjement og empati er hennes frivillige innsats for etableringen av organisasjonen ”LEVE” (Landsforeningen for etterlatte ved selvmord) i 1999. I dag sitter initiativtager Kari Dyregrov som styremedlem i LEVE.
Avhandlingen har vært finansiert med et treårig doktorgradsstipend fra stiftelsen Helse- og Rehabilitering. Dyregrov presiserer også betydningen av det gode samarbeidet med Landsforeningen til støtte ved krybbedød.
Kari Dyregrovs avhandling ” The loss of a child by suicide, SIDS, and accidents: Consequences, needs and provisions of help.” (kr 260,- inkl. porto/eksped.gebyr ) kan bestilles på Senter for krisepsykologi i Bergen på cfcrisis@online.no
Utskriftsvennlig versjon Abonner Tips en venn
In EnglishFølg LUB på
