Sorgreaksjoner hos barn
Et bredt spekter av reaksjoner og uttrykk er normale hos barn i sorg og krise. Noen barn har massive reaksjoner mens andre barn har moderate eller få sorguttrykk, her er store individuelle forskjeller. Vanlige reaksjoner er:
- Oppmerksomhetskrevende atferd (tiltrekker seg voksne)
- Klenging og økt behov for å ha en trygg voksen i nærheten
- Uro og økt engstelse
- Søvnforstyrrelser
- Sinne, irritabilitet
- Regresjon (begynner med smokk igjen, tisser på seg osv)
- Gråt og tristhet, isolasjon
- Skyld – (egne tanker og handlinger, sjalusi som de tror kan ha ført til at barnet døde, vanskelig å sette ord på)
- Snillhet eller prøver å muntre opp de andre i familien
- Økt konfliktnivå (tåler mindre)
- Kroppslige plager (svimmel, hode- eller mage smerter)
- Vil ikke snakke om tapet, benektning (Dette kan hos de minste forveksles med en mangelfull, tankemessig modning).
Å tåle barns sorg
Sorg krever stor oppmerksomhet, også for barn. Sorg kjennes på kroppen og kan uttrykkes på flere måter gjennom kroppsspråket. Barn kan, som voksne, umiddelbart reagere på dødsfallet med følelse av uvirkelighet, vantro og fravær av sterke følelser. Når det første sjokket gir seg, kan gjerne gråt, tristhet, protest eller sinne komme til uttrykk. Barn tar også etter de voksnes reaksjoner, og det er kanskje nettopp disse reaksjonene som er lettest for oss å kjenne igjen. Vi må imidlertid være klar over at sorg kan arte seg annerledes fra hva vi kjenner og forventer. Ofte ser vi at barn kan håndtere vonde erfaringer og oppleveleser ved å for eksempel leke seg igjennom dem gang på gang. Å ”tåle” dette og akseptere slik lek er til god støtte for barna. Les mer om barns lek og sorg her. Barn kan også være forsiktige med å uttrykke at de er lei seg fordi de vil skåne mor og far.
Skap rom for barnets sorg
Barn lever ut sin sorg gjennom kjente og konkrete situasjoner. Sorg og sorgarbeid handler mye om hva barnet gjør får å håndtere en ny hverdag preget av kaos, uvirkelighet og savn. Det handler altså ikke bare om tanker og følelser, men også hva barnet gjør i konkrete hverdagssituasjoner og i møte med andre mennesker. Hvordan barn opplever sorg avhenger derfor av barnet selv og av deres omgivelser. For å kunne hjelpe barn i sorg og krise, er det viktig å la barnet få delta og selv komme til ordet. Vår oppgave som voksne er å skape rom for og forstå barnets egne uttrykk. Det er lett å ville beskytte barnet, men vi vet i dag at barn får det best på lang sikt om de blir informert, får delta og blir forklart hva som skjer og vil skje i fremtiden.
Alder ikke ensbetydende for type reaksjoner
Å rammes av sorg og krise for barn består ikke bare av en vond opplevelse, men av en lang rekke små og store vonde hendelser som gjør livet vanskelig over tid. Sorgen er ikke nødvendigvis verst i begynnelsen, for deretter å bli bedre. Sorg går i bølger og intensiteten, reaksjoner og sorguttrykk kan endre seg etter hvert som barnets modningsnivå utvikles. Også hva barn forstår med døden og dødsbegrepet endrer seg etter barns modningsnivå. Les mer om barns forståelse av døden her.
Det er vanlig å beskrive hva barn kan og ikke kan ut fra barnets alder. Det er viktig å huske på at dette bare er ment som veiledende og ikke må fungere som en målestokk for om barnet er i sorg eller hvor mye barnet sliter. Det er store individuelle forskjeller på barn og smertens størrelse og omfang i kriser og tap kan ikke måles ut fra reaksjonenes uttrykksform og modningsnivå. Det avgjørende er å bli kjent med barnet, skape tillitt og trygghet, slik at vi kan være til hjelp og støtte.
Les mer i
Barn og ungdom som sørger (Bugge og Grelland 2009, Fagbokforlaget)
Skolebarn og sorg (LUB 2007)
Kilder:
Foreldreerfaringer
Bugge, Kari Seksjon for sorgstøtte A-hus
Dyregrov, Atle Senter for Krisepsykologi Bergen
Grelland, Eline Seksjon for sorgstøtte A-hus
Utskriftsvennlig versjon Abonner Tips en venn
In EnglishFølg LUB på
