Du er her: Toppmeny > Har du mistet barn? > Sorg og sorgreaksjoner

Noen opplever å bli innestengt i en fornemmelse av at alt er uvirkelig. Andre blir handlingslammet og totalt tappet for energi, mens atter andre blir løsningsorientert og håndterer de første dagene ved å ordne praktiske ting. Et sterkt savn og intens tristhet er også kjente følelser for mange, likeså er en følelse av å skulle bli ”gal” vanlig. Du kan komme til å oppleve sterke og ukjente reaksjoner og følelser som er nye for deg og som kan virke skremmende og rare. Det er helt normalt å ha det slik, men det kan være vanskelig å snakke om det. Vær likevel ikke redd for å vise følelser og sett ord på dem. 

Sorg over tid
Å sørge over sitt barn er en sunn og naturlig reaksjon. Sorg er en prosess som tar lang tid, men det vil ikke alltid være like smertefullt. Sorg er et krevende stykke arbeid som må gjennomleves. Det er en myte at tiden leger alle sår, men et sunt sorgarbeid vil hjelpe såret å gro og bli til et arr. Etter som tiden går, vil også behovene endre seg. Noen opplever at sorgen kan bli ensom når det sosiale nettverket ser ut til å ”glemt” barnet. Skap måter å minnes barnet på som du trives med, og inviter andre til å snakke om ditt døde barn ved å selv ta initiativ. Det vil gå lenger tid mellom de gangene man føler seg helt i kjelleren, og kanskje varer dette ikke så lenge som i tiden rett etter dødsfallet. De sterke følelsene vil etter hvert avta i styrke. Savn og vemod vil alltid kunne være der, men etter hvert vil gode minner være mest fremtredende. Les mer om hva sorg er her.

Parforholdet settes ofte på prøve i en slik krisesituasjon dere nå er oppe i. Vær forberedt på at dere har ulike måter å reagere på og at dere uttrykker sorg forskjellig. Husk at om du sørger ulikt eller gir forskjellige uttrykk for sorgen enn partneren din, så er ikke den ene måten bedre eller riktigere enn den andre. Les mer om parforhold.

Skyld og skam
Mange foreldre lider av stor skyld- og skamfølelse over barnets død. Det er normalt å søke forklaringer på hvorfor barnet døde. Ofte anklager spesielt kvinner seg selv hvis det ikke kan påvises en klar dødsårsak. Også selvbebreidelser over kanskje ikke å ha vært nok til stede hos barnet, gjort noe man angrer på under graviditeten, eller negative tanker om barnet kan melde seg. Det kan være godt å snakke om disse følelsene med noen du kjenner godt, eller kanskje foreldre i lignende situasjon.

Godt å treffe likesinnede
Mange opplever at det er godt å snakke med andre foreldre som har opplevd å miste barn. Ta kontakt med LUB (tlf 22 54 52 00 /epost post@lub.no), så formidler vi videre kontakt med foreldre (kontaktpersoner) som står disponible til samtaler og oppfølging. De har alle mistet barn og kan være til hjelp og støtte i tiden som kommer.