Krybbedød og vaksinasjon - er det en sammenheng?

Det har de siste dagene vært stor debatt omkring potensielle bivirkninger og komplikasjoner etter trippelvaksinen som gis til spedbarn ved tre måneders alder. Økt risiko for hjerneskade og krybbedød har her vært diskutert, og "nær krybbedød"-diagnosen er blitt gitt til enkelte barn som utviklet hjerneskade på 1980-tallet i etterkant av vaksineringen.

Påstander om økt risiko for krybbedød ved trippelvaksinen har ikke grunnlag i de siste store undersøkelsene vi kjenner til omkring tema. Denne problematikken har vært diskutert i Landsforeningen uventet barnedød sitt fagråd og følgende innlegg ble i den anledningen trykket i foreningens medlemsblad Oss foreldre imellom:

”Årsaken til at denne spørsmålsstillingen dukker opp, er at alderen ved tidspunktet for den første spedbarnsvaksinasjonen faller sammen med den aldersgruppen der det er størst forekomst av plutselig uventet spedbarnsdød (krybbedød). Dessuten har det vært enkeltstående rapporter og noen studier som har vist en mulig sammenheng. Flere andre studier har imidlertid kommet til motsatt konklusjon og en studie har endog antydet at vaksinasjon kunne føre til en reduksjon av antall krybbedødstilfeller.

Alle disse studiene lider under at de ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til andre mulige årsaks-faktorer, såkalte ”confounders” i sine analyser. Et barn kan for eksempel få sin vaksinasjon utsatt på grunn av lette symptomer på sykdom, og spedbarn fra sosialt underpriviligerte  grupper vil ofte ha en mangelfull vaksinering. Slike faktorer kan påvirke risikoen for krybbedød og må taes med i analysene som skal belyse en mulig årsakssammenheng mellom vaksinasjoner og krybbedød.

En fransk studie fra 1989 antydet en økt risiko for spedbarn under 3 måneders alder. Denne undersøkelsen ble avsluttet da man i Frankrike la om vaksinasjonsprotokollen slik at spedbarna skulle få den første vaksinasjonen ved 2, istedenfor 3, måneders alder. Man besluttet derfor å gjøre en ny studie for å kunne bekrefte eller avkrefte den første studien. Nye resultater ble så publisert i 2001 og man konkluderte da med at trippelvaksine, med eller uten vaksine mot Haemophilus influenzae type b (Hib) ikke utgjorde en risiko for krybbedød, - heller ikke i den yngste aldersgruppen.

Den største studien vedrørende denne problematikken er utført av Fleming og medarbeidere og ble publisert i det anerkjente tidsskriftet ”British Medical Journal” (BMJ) i april 2001. Det britiske vaksineprogrammet har siden 1990 omfattet vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste (= trippelvaksine) og polio ved 2, 3 og 4 måneders alder. I 1992 innførte man Hib-vaksine. I denne store studien plukket man ut 4 kontroller for hvert krybbedødsfall og foreldrene til alle de barna som inngikk i studien ble intervjuet innen 1 uke etter at krybbedødsfallet inntraff. Studien viste at de barna som døde i krybbedød var de som i minst grad var vaksinert (49%). 54% av de barna som døde av andre årsaker var vaksinert, mens 61-67% av kontrollene var vaksinert. Man fant ingen holdepunkter for at vaksinering medførte økt risiko for krybbedød. Det er heller slik at vaksinering kan ha en uspesifikk beskyttende effekt mot uventede dødsfall, inklusive krybbedød.”

Også en pågående tysk undersøkelse viser sammenfallende (og foreløpige) resultater: Det er intet hold for å si at vaksinering øker risikoen for krybbedød, snarere tvert imort: det er i hvilken grad trippelvaksinen er beskyttende studien etterhvert vil kunne si noe om (Schlaud, Vennemann, Bajanowski Soria Moria 2006). Et annet funn som støtter denne påstanden er aldersforskyvningen for krybbedødstilfellene i dag: Nå ser vi en relativ stor andel av krybbedød blant spedbarn mellom null og to måneder (før vaksinering), mens det tidligere var en opphoping av krybbedødforekomst rundt tre måneders alder.

  
Åshild Vege,
Professor dr med Rettsmedisinsk Institutt, Rikshospitalet

Trine Giving Kalstad,
Fagsjef i Landsforeningen uventet barnedød