Kjønnsforskjeller i sorg
Det viser seg at det ofte er store forskjeller mellom menn og kvinner i måten å forholde seg til sorg på. Dette gjelder både i måten å uttrykke følelser på, hva som opptar dem tankemessig og hva de gjør for å mestre sorgen. Kvinner viser i hovedtrekk mer intense og vedvarende følelsesmessige sorgreaksjoner enn menn. De opplever mer angst og depresjon, føler mer tristhet, har flere vonde tanker, og de sliter oftere med kroppslige plager og søvnforstyrrelser enn menn. De viser også en større tendens enn menn til å uttrykke og snakke om sine følelser og tanker, og også til å skrive eller lese om sorg.
 |
| Les mer i heftet Parforhold og sorg ved tap av barn. Finnes også på engelsk: Relationships and grieving after the loss of a child. Heftene kan også bestilles (gratis, kun porto belastes). |
Menn viser en større tendens enn kvinner til å engasjere seg i arbeid eller fysiske aktiviteter. I den akutte sorgfasen tar de i større grad ansvar for økonomien og for at hverdagen skal fungere, slik at partneren skal kunne sørge på sin måte. Flere menn enn kvinner kan stenge av sine følelser, og engasjere seg i andre ting. De er oftest mer opptatt av å få faktainformasjon om det som har skjedd og å forsøke å finne løsninger i den situasjonen de er i. De søker i større grad enn kvinner konkrete råd om hva de skal gjøre, mens kvinner i større grad ønsker noen som lytter til dem. Det virker som om kvinner i større grad uttrykker og bearbeider sorg gjennom å gi direkte uttrykk for følelser og tanker, mens menn i større grad uttrykker sorg gjennom aktiviteter og handlinger. Menn synes i større grad enn kvinner å håndtere følelser uten å dele dem med andre. Menn viser oftere enn kvinner et øket alkoholforbruk etter tap av barn. Dette kan representere en annen måte å dempe smerte og stress på enn den kvinner bruker. Kvinner bruker i større grad medikamenter som demper angst eller som hjelper dem til å få sove.
De forskjellene som er nevnt her viser det som ser ut til å være et typisk mønster i forskjellen mellom menn og kvinner i sorg. Dette er selvfølgelig en sterk forenkling av virkeligheten, og det vil derfor ikke være gyldig for alle enkeltpersoner. Vanligvis vil foreldrene etter en tid innta roller i forhold til hverandre. De kan følge det typiske mønsteret som er antydet her, eller de kan avvike fra dette. Noen bytter helt om på rollene, mens andre skifter mellom ulike roller i løpet av sorgforløpet. Ofte justerer partnerne seg etter hverandre, for eksempel slik at den ene trøster når den andre gråter; den ene er oppe når den andre er nede. Utenfra sett kan dette virke som en hensiktsmessig måte å innrette seg etter hverandre på. Mange menn gir uttrykk for at de i sorgen har styrt sin egen måte å sørge på etter det de har trodd var partnerens behov.
Manglende kunnskap om forskjeller skaper konflikt
De som befinner seg midt i sorgen opplever det ofte vanskelig at de reagerer og tenker forskjellig; kvinner kan bli frustrert av menn som ikke uttrykker så mye av sine følelser og tanker –”du er visst ikke lei deg for at vi mistet barnet vårt du”, og menn kan bli frustrert over kvinner som uttrykker mye av sine tanker og følelser –”ja, men det har vi da snakket om før”. At mange menn opptrer som ”den sterke” feiltolkes av mange kvinner som manglende sorg eller uttrykk for mangel på følelser for barnet. Disse ulikhetene i menns og kvinners måte å sørge på kan føre til mange misforståelser og motsetninger. Menn kan bli bebreidet for ikke å sørge nok, ikke bry seg om barnet de mistet, være mer opptatt av andre ting, eller ikke forstå sin partner. Kvinner kan bli bebreidet for å dvele ved tankene og følelsene, snakke om det hele tiden, igjen og igjen, og for ikke å være interessert i å finne løsninger på problemene. Vanligvis er det moren som er i fokus når et barn dør. Derfor blir kvinner også ofte hovedperson i sorgen. Dette kan gjøre at kvinners sorgreaksjoner blir normen for hvordan “riktig” sorg skal være, og at menns sorguttrykk og sorgarbeid ansees som mangelfulle eller feil. Dette kan gjøre menn til hjelpeløse hjelpere som overlater til kvinnene å gråte og å prate, mens de selv søker løsninger på sine egne, partnerens og familiens problemer i ensomhet og taushet.
Sorg, samliv og seksualitet
Å miste barn påvirker foreldrenes samliv. Par som opplever ulikheter seg imellom i måten sorg oppleves og kommer til uttrykk på, utfordres i forhold til nærhet, gjensidig forståelse, kommunikasjon og seksualitet. Mange erfarer at partnerens ønsker og forventninger ikke stemmer overens med ens egne. Kanskje finner mor det å ha sex som helt upassende og uaktuelt, mens far opplever sex som en viktig sorgventil og avreagering. Les mer om sorg, samliv og seksualitet.
Se også
 |
