Når livet i magen tar slutt før uke 24


Hva venter oss nå? Dødfødsel er definert som fødsel av et barn fra og med svangerskapets uke 22. Dersom barnet fødes dødt før dette, er den medisinske termen senabort. Mange opplever å måtte ta farvel med barnet i magen før denne grensen er passert, uten at det nødvendigvis gjør tapet så mye lettere å takle. Grensen ved 22 uker er en medisinsk betinget grense som er absolutt. Slike grenser bryr imidlertid ikke følelsene seg så mye om, og mange vil oppleve at tiden etterpå kan bli tøffere enn man forestiller seg. Tap av et barn relativt tidlig i svangerskapet kan skje svært brått og er veldig ofte helt uventet. Sjokk, sorg og sinne er naturlige reaksjoner.

Mislykket graviditet eller tap av et barn? Årsakene til at det går galt med barnet i magen kan være mange og varierte. Men felles for mange rammede er at forståelsen for det man går gjennom kan være mangelfull. Det er vanskelig for utenforstående å forstå tapet av et barn som var lite og ennå ikke klar for verden. Å miste et barn før eller rundt halvgått svangerskap blir av mange oppfattet som tap av en graviditet, mens det for foreldrene selv ofte oppleves som tap av et barn og følgelig som en stor sorg. Mange foreldre som mister barn under svangerskapet vil oppleve at de må kjempe for at omgivelsene skal se og forstå sorgen deres. Det er en tilleggsbelastning som kan gjøre tiden etterpå ekstra vanskelig. Det kan også føles vondt å ha havnet utenfor målgruppen for oppfølging i sorggrupper, som ved flere sykehus er satt til rundt uke 24.

Fødselen. Selv om barnet er lite av størrelse vil fødselen arte seg ganske likt en vanlig fødsel. En fødsel er aldri smertefri, men jordmor vil gjøre alt hun kan for at mor skal få det best mulig og få den smertelindringen hun synes hun trenger. Dersom fødselen må settes i gang kan det bli en stund å vente før barnet kommet. Bruk denne ventetiden til å snakke om ulike tema: Hva tenker dere om fødselen, avskjed, obduksjon? Hva med navn? Snakk med hverandre og personalet om hva dere ønsker at jordmor skal gjøre med barnet rett etter fødselen.

Tiden etter fødselen. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det vil være å se sitt døde barn etter fødselen. For mange kan det virke ekstra skremmende å skulle møte barnet sitt så altfor tidlig. Ofte vet man ikke helt hvordan så små barn ser ut, og det er derfor vanskelig å vite hva man skal forvente. Barnet kan ha synlige misdannelser eller bære preg av å ha ligget død i magen. Husk likevel at uansett hva som har skjedd og hvor lite barnet er, så er det deres barn. For mange vil det føles veldig godt å få se og stelle barnet sitt. Ved mange sykehus er det rutine for å ta hånd- og fotavtrykk, og noen ganger vil jordmor lage et fint kort som dere kan ta med hjem. Husk også at dere kan komme til å føle behov for å ta bilde av barnet, og av dere som foreldre sammen med barnet. Ta derfor med kamera til fødeavdelingen dersom dere har mulighet til det. Dersom dere tar bilder, ta gjerne noen bilder av de små føttene eller av en liten hånd. Slike bilder kan være lettere å vise frem til dem som synes det er for tøft å se nærbilder av et veldig prematurfødt dødt barn. Ta dere tid til å studere hele barnet, og stell det dersom dere føler det naturlig. Husk at det er deres barn og at det er dere som bestemmer hvordan dere skal bruke tiden sammen med det. Ta den tiden dere trenger, skap minner og ta avskjed på den måten dere selv føler er riktig. Dette kan være verdifullt å ta med seg videre i livet.

Hvordan takler vi dette? Mange vil ha stort behov for å snakke om det som har skjedd. Samtidig kan det være vanskelig å finne noen som forstår. Ta imot tilbud om oppfølging gjennom samtaler med for eksempel jordmor ved fødested. Dersom ingen oppfølging tilbys, går det an å spørre om det er noe tilbud for foreldre som har opplevd tap i svangerskapet.

Det å søke svar på hva som har forårsaket tapet, er ofte viktig i en sorgprosess. Mange ganger finnes det dessverre ingen forklaring på hvorfor barnet døde, men av og til vil undersøkelser av mor og/eller obduksjon av barnet kunne gi noen svar. For mange er det å få noen svar svært viktig.

De fleste vil trenge noe tid til å vende tilbake til en hverdag med jobb og forpliktelser. Snakk med fastlegen din om hva som kan gjøres for at den første tiden skal bli så grei som mulig. Det lønner seg å være åpen med arbeidsgiver om hvordan du har det. På den måten kan dere sammen finne løsninger som gjør tilbakevending til arbeidshverdagen best mulig. (Se også heftet: Når sorgen rammer en av dine ansatte)

gravferdsveiledningGravferd/minnelund? Det er ingen nedre grense for alder på barn som kan gravlegges i Norge. Dere bestemmer derfor selv om dere vil ha en egen grav for deres barn. Dere vil i så fall kunne søke støtte til utgifter i forbindelse med gravferden, og kan selv velge om dere ønsker en seremoni rundt jordfestelsen eller ikke. Dersom dere velger gravferd, kan dere selv bestemme hvor mye dere vil gjøre selv og hva et begravelsesbyrå skal hjelpe dere med. Les mer om Gravferd for et lite barn. For utførlig veiledning se brosjyren Gravferdsveiledning - for foreldre som har mistet et lite barn (lastes ned her som pdf, kan også bestilles gratis fra LUB). Dere kan også velge å legge barnet i en anonym minnelund. Spør i så fall om informasjon om dette ved ditt sykehus.

Se også:
Har du mistet barn?
Når et lite barn dør
(informasjonshefte som kan lastes ned eller bestilles (gratis) fra LUB)

Les foreldres egne historier:
Vi mistet et barn (av: mamma og LUB-medlem Lene Bjånesøy Engh, om bittelille Nora, og det å avslutte et svangerskap på grunn av misdannelser som var uforenelig med liv).
Historien om vår lille prins, Robin: Fødsel uten håp (av: mamma og LUB-medlem Katrine Solbakken)


Sist oppdatert den 01.mar.2012


Utskriftsvennlig versjon   Abonner  

(Klikk her for å endre) Fagseminar
ansatte i sorg

(Klikk her for å endre)Fagseminar
barn i sorg








(Klikk her for å endre)Englesiden

(Klikk her for å endre) In English

Følg LUB på
(Klikk her for å endre)