Nikotin og krybbedød

Røykestopp er i tillegg til ryggleie den viktigste faktoren for å redusere faren for krybbedød. Kvinner som røyker i svangerskapet har en påvist økt risiko for å miste barnet i krybbedød sammenlignet med ikke-røykende.

Foto: Helsedirektoratet

Røyking og snusing i svangerskapet gir også økt risiko for fødsel før termin, prematuritet og lav fødselsvekt (fødselsvekt under 2500 gr) - kjente risikofaktorer for krybbedød. I tillegg økes risikoen for morkakeløsning, ørebetennelser og det forårsaker en stor andel av den perinatale sykeligheten. Røyking i svangerskapet som blant annet påvirker utviklingen av hjernen, nervesystemet og barnets respirasjonssystem. Barn skal reagere med å gispe etter luft dersom de ikke får nok luft, men enkelte barn klarer altså ikke å få i seg nok luft når det gisper etter luft. Her kan det være en nedsatt åndedrettsfunksjon som gjør seg gjeldende.Passiv røyking under svangerskapet påvirker også negativt utviklingen av barns lungefunksjon og luftveier. Fordi denne utviklingen også pågår i flere år etter fødsel, vil fortsatt passiv røyking være skadelig for sårbare barn.

Stopp eller reduksjon av røykning (og snusing) vil gagne barnet. Viktigheten av røykestopp/reduksjon gjelder også for mannen. Han er en viktig støttespiller dersom kvinnen skal klare å slutte å røyke. Etter at barnet er født vil også passiv røyking fra far påvirke barnet.

Norge har lenge vært blant de landene hvor flest gravide kvinner røyker. I dag er det 18 prosent av de gravide som røyker ved svangerskapets begynnelse og 10 prosent på tidspunktet for fødselen, melder Medisinsk Fødselsregiser. Dette er en betydelig nedgang fra 1999. Da røykte 26 prosent av kvinnene ved begynnelsen og 18 prosent ved slutten av svangerskapet.

Røyking hemmer barnets utvikling
Røyking i svangerskapet påvirker utviklingen av hjernen, nervesystemets evne til å regulere pusten under søvn og barnets respirasjonssystem. Barn skal reagere med å gispe etter luft dersom de ikke får nok luft, men enkelte barn klarer ikke å få i seg nok luft når det gisper etter luft. Her kan det være en nedsatt åndedrettsfunksjon som gjør seg gjeldende. Utvikling og modning av spedbarnets pustekontroll skjer i hovedsak de to første månedene, og er ikke ferdig utviklet den første uken etter fødsel slik man har trodd tidligere. For barn av røykende mødre er utviklingen av barnets pustekontroll forsinket. En svekket eller forsinket modning av pustekontrollen kan tenkes å være en av årsakene til at vi ser økt forekomst av krybbedød rundt 3-4 måneders alder - en alder da vi forventer at det umodne reguleringsmønsteret skal være erstattet av et mer voksent pustemønster. Barn av røykende mødre har oftere og lengre pustestopp under søvn enn andre barn. Når disse barna får pustestopp, har de en redusert evne til å reagere hensiktsmessig på surstoffmangelen: Disse barna får større pulsfall ved pustestopp enn "røykfire" barn, og deres pust er raskere og grunnere. Dette gjør at barn av røykende mødre mer utsatt for plutselig spedbarnsdød.
Giftstoffer fra tobakk går over fra kvinnens blod til fosterets blod og påvirker barnet. "Utluftingen" av fosterets blod skjer langsomt og giftstoffene vil dermed trenge lang tid for å komme ut av denne blodbanen.
Nikotin øker også barnets sårbarhet for overoppheting, en annen kjent risikofaktor for krybbedød. Det er også dokumentert, blant annet fra studier i Sverige, at andre tobakksprodukter som snus og nikotintyggegummi er skadelig for fosteret.

Noen barn er mer sårbare for å dø i krybbedød, og dette kan skyldes en medfødt genfeil/være arvelig,

Amming og passiv røyking
Ved brysternæring vil stoffer fra tobakksrøyken gå over i morsmelken hvis moren røyker. Enhver stopp eller reduksjon av tobakksrøyking vil være til barnets beste, både under svangerskapet og etter at barnet er født. Også snus går over i morsmelken
Spedbarnet/barnet bør heller ikke utsettes for passiv røyking. Be besøkende om ikke å røyke i rom der barnet oppholder seg. Det er en god vane å ikke røyke inne i hjem hvor det også bor barn.

Nikotinplaster øker risiko for misdannelser
En studie publisert i januarutgaven av Obstetrics and Gynecology (2006) viser at gravide som bruker nikotinplaster utsetter fosteret for større risiko for misdannelser enn gravide som røyker.
En spansk undersøkelse der mer enn 76000 gravide har deltatt er blitt intervjuet omkring røykevaner de første tre månedene av graviditeten. Studien viser generelt at risiko for misdannelser er større for røykere enn ikke-røykere, men den høyeste forekomsten av misdannelser, spesielt i skjelettet ble sett hos barn av mødre som brukte nikotinplaster, skriver Dagens Medisin 12. januar 2006, som skriver videre: En forklaring på denne forskjellen er sansynligvis at nikotinet fra plaster absorberes i høyere doser og trolig også på andre måter hos fosteret, sammenlignet med vanlig tobakksrøyk.
Hugo Lagercrantz, en anerkjent forsker fra Sverige og det Karolinska Institutet, bekrefter nikotinets skadevirkninger fra egen forskning: nikotinet slår ut visse forsvarsmekanismer hos det nyfødte barnet slik at barnet bl. a tåler dårlig oksygenmangel. Røyking, snusing og nikotinplaster og andre former for rus- og giftstoffer bør unngås i svangerskapet mener han.

Les også om CO₂-opphopning og krybbedød