Permisjon og sykmelding

Foreldrepenger (foreldre-/fødselspermisjon):
    Dødfødsel/død ved fødsel
    Permisjon til far ved fødsel
    Barnet døde etter fødsel - i fødselspermisjonstiden/foreldrepengeperioden
    Barnet døde etter endt foreldrepengeperiode
    Utvidet rett til permisjon for ansatte i stat og kommune (evt. liknende avtaler)
    Frister for å sette frem krav om foreldrepenger og engangsstønad
Sykmelding / sykepenger / arbeidsavklaringspenger
    Sorg er ingen diagnose
    Gradert sykmelding
    Arbeidsavklaringspenger
Opphør av rett til pleiepenger


Foreldrepenger (foreldre-/fødselspermisjon)

Dødfødsel/død ved fødsel
Når et barn er dødfødt etter 26. svangerskapsuke har moren rett til foreldrepenger i 30 dager (seks uker)* etter fødselen hvis hun har opparbeidet rett til foreldrepenger. I motsatt fall har hun rett til engangsstønad (35 263 kr per barn i 2011). Dette gjelder også hvis barnet var levendefødt før 27. svangerskapsuke. Dersom barnet var dødfødt før 27. svangerskapsuke, har ikke mor krav på permisjon i forbindelse med dødsfallet.

*Omgjøring av redusert dekningsgrad. Ved dødfødsel/spedbarnsdød er forutsetningen for redusert dekningsgrad (80 %) ikke lenger til stede, og dekningsgraden omgjøres til 100 % forutsatt at man ikke allerede har kommet såpass langt ut i foreldrepermisjonen at dette vil medføre en større utbetaling enn man ellers ville hatt krav på. Man bør selv for sikkerhets skyld ta kontakt med NAV for å få omgjort til 100 prosent dekningsgrad/lønn.Dersom mor/far har valgt redusert dekningsgrad (80 prosent lønn), så kan dette omgjøres til 100 prosent lønn for de inntil seks ukene permisjon de får ved barns død. Man bør selv ta kontakt med NAV for å få omgjort til 100 prosent dekningsgrad/lønn.

Ved flerlingefødsler er det ikke mulig å gjøre om dekningsgraden dersom man har gjenlevende barn.

Disse rettighetene er i henhold til folketrygdloven kapittel 14 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon:
Folketrygdloven § 14-9 Stønadsperioden for foreldrepenger
Bestemmelser om hva som regnes som dødfødsel og krav til svangerskapsvarighet: Folketrygdloven § 14-5 Foreldrepenger og Rundskriv § 14-5 Generelle bestemmelser
Engangsstønad: Folketrygdloven § 14-17 Engangsstønad og Rundskriv § 14-17 Engangsstønad

Se også generell informasjon om foreldrepenger og engangsstønad på nav.no.

Tilbake til toppen

Permisjon til far ved fødsel
Faren har rett til to uker ulønnet omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel (arbeidsmiljøloven § 12-3 Omsorgspermisjon). Statlige og kommunalt ansatte får utbetalt lønn i omsorgspermisjonen, og også andre arbeidsplasser kan ha lignende ordninger. Dette er en permisjon som gis far ”for å bistå moren”. I arbeidsmiljøloven er det ikke spesifisert hva som skjer dersom barnet dør. Fordi moren åpenbart har behov for bistand også når barnet dør, er den vanligste tolkningen av loven at far beholder retten til omsorgspermisjon. Det er imidlertid rutine på mange sykehus å sykmelde far i forbindelse med dødsfallet, se Sykmelding.

Tilbake til toppen

Barnet døde etter fødsel - i fødselspermisjonstiden/foreldrepengeperioden
Dersom et levendefødt barn dør i foreldrepengeperioden, har man rett til foreldrepenger* i seks uker etter dødsfallet. Dette forutsetter at rettighetene er opparbeidet og at det gjenstår minst seks uker av stønadsperioden (folketrygdloven § 14-9). Forutsatt at dødsfallet ikke skjer de første seks ukene etter fødselen (stønadsperiode forbeholdt moren), står foreldrene fritt til å dele de seks ukene mellom seg. Hvis de gjenopptar arbeidet før seks uker er gått, stoppes foreldrepengene.

*Se Omgjøring av redusert dekningsgrad.

Tilbake til toppen

Barnet døde etter endt foreldrepengeperiode
Dersom barnet døde etter endt foreldrepengeperiode, har ikke foreldrene krav på permisjon eller stønad. Det er rutine ved flere sykehus å sykmelde mor og far i ca. to uker. (Se også Sykmelding.)

Tilbake til toppen

Utvidet rett til permisjon for ansatte i stat og kommune (evt. liknende avtaler ved andre arbeidsplasser)
Ansatte i statlig sektor har jf. Statens personalhåndbok kapittel 7.3.19 § 19 utvidet rett til permisjon ved dødfødsel eller dersom barnet dør i foreldrepermisjonstiden. Ved dødfødsel i 27. svangerskapsuke eller senere, eller dersom barnet dør i foreldrepengeperioden, kan mor ta ut permisjon med lønn* i inntil 33 uker. Eventuell lønnet foreldrepermisjon som er avviklet før barnet døde, medregnes ved beregning av denne permisjonen. Mor vil uansett ha rett til seks uker av den gjenværende permisjonstiden (eventuelt kan foreldrene velge å dele disse seks ukene mellom seg, forutsatt at dødsfallet finner sted minst seks uker etter fødselen).

Kommunalt ansatte er underlagt personalhåndboken som gjelder for den enkelte kommune. Mange kommunale personalhåndbøker er inspirert av SPH, men stadig færre kommuner tilbyr denne utvidede permisjonen etter dødfødsel/spedbarnsdød.

Mor må normalt sende skriftlig søknad, og gjerne henvise til den aktuelle bestemmelsen i SPH/den kommunale personalhåndboken/liknende avtale.

*NB! Dette er en arbeidsgiverfinansiert permisjon. Denne permisjonen likestilles med permisjon uten lønn, noe som innebærer at man ikke opparbeider seg trygderettigheter i permisjonsperioden. Dersom mor raskt blir gravid eller syk, risikerer hun å ikke ha opparbeidet seg rettigheter til foreldrepenger, sykepenger eller svangerskapspenger.

For å ha rett på sykepenger eller svangerskapspenger, må mor ha vært i fullt arbeid i minst fire uker umiddelbart før hun ble arbeidsufør.

For å ha rett på foreldrepenger, må mor ha hatt pensjonsgivende inntekt (herunder regnes bl.a. sykepenger og svangerskapspenger) i minst seks av de siste ti månedene før permisjonstart.

Tilbake til toppen

Frister for å sette frem krav om foreldrepenger og engangsstønad
Kravet om foreldrepenger har en foreldelse på tre måneder. Retten til engangsstønad tapes når det er gått seks måneder etter at kravet kunne ha vært satt frem (jf folketrygdloven § 22-13 andre ledd). Etter folketrygdloven § 22-13 sjette ledd forlenges fristen til tre år når det ikke er satt frem krav på grunn av misvisende opplysninger fra trygdens organer og når vedkommende ikke har vært i stand til å sette frem krav.

Sykmelding / sykepenger / arbeidsavklaringspenger

Foreldre må få sykmelding fra sykehusets lege eller fastlegen for å kunne være borte fra arbeid etter å ha mistet barn dersom de ikke har krav på permisjon. Det skal være rutine ved sykehusene å tilby mor og far sykmelding etter behov ved dødsfallet (Krybbedødspermen: Legens 10 bud, Gynekologforeningens Veileder i fødselshjelp 2008). Det er legen som bestemmer hvor lenge man sykmeldes, det er i første omgang vanlig å sykmeldes fram til begravelsen er over (minst to uker). Videre sykmelding kan ofte bli aktuelt, og man må da oppsøke fastlegen sin.

Hvis mor er sykmeldt i svangerskapet når barnet er dødfødt før 27. svangerskapsuke, kan hun miste den opprinnelige sykmeldingen fordi grunnen for sykmeldingen er falt bort. Hun må da få ny sykmelding. For eksempel dersom mor var sykmeldt for bekkenløsning i svangerskapet, må legen endre til annen aktuell diagnose.

Tilbake til toppen

Se også:

Sørgende sykmeldes med feil diagnoser

Sorg er ikke en diagnose
Legen må sette en diagnose for at sykmelding kan gis. (Se Helsedirektoratets Faglig veilelder for sykmeldere: Sorgreaksjoner.) Mange foreldre forteller at de har fått en depresjonsdiagnose, men det finnes også flere andre diagnoser som benyttes (se listen nedenfor). Legen skal benytte den diagnosen som best mulig beskriver hvorfor arbeidsevnen er redusert. Foreldre bør bli informert om hvilke diagnoser som brukes og hvorfor. Ellers bør foreldre spørre legen om dette. Man kan også be legen om å legge til en kommentar i sykmeldingsskjemaet om at tap av barn er årsaken til tilstanden.

Dette er sykdomsdiagnoser som ofte blir benyttet ved sterke sorgreaksjoner:

Følelse angst/nervøs/anspent
Psykisk ubalanse situasjonsbetinget
Depresjonsfølelse
Søvnforstyrrelse
Redusert funksjonsevne psykisk problem
Psykiske symptomer/plager IKA
Depressiv lidelse
Psykisk lidelse IKA

En sykdomsdiagnose kan få konsekvenser ved tegning av forsikring. Diagnosen Psykisk ubalanse situasjonsbetinget regnes gjerne for å være den minst belastende diagnosen og fungerer i større grad som en sekkediagnose enn for eksempel Depresjonsfølelse. (Helsedirektoratets Faglig veileder for sykmeldere).

Tilbake til toppen

Gradert sykmelding
Gradert sykmelding kan brukes dersom den sykmeldte kan utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver, enten ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid på å utføre arbeidsoppgavene. Gradert sykemelding skal også brukes når den sykmeldte delvis kan utføre nye arbeidsoppgaver. Dette gjelder også etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak.
Legen graderer sykemeldingen i samarbeid med den sykmeldte. Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent. Tidsrom med graderte sykepenger medregnes i den totale sykepengeperiodens lengde. Dette innebærer at selv om man kun er 20 prosent sykemeldt, og arbeider 80 prosent, så teller dette som 100 prosent sykmelding i beregningen av antall sykepengedager man har til rådighet. Ved arbeidsuførhet har man rett på sykepenger i inntil ett år/248 virkedager, deretter må man søke arbeidsavklaringspenger (AAP). Se også nav.no: Gradert sykmelding.

Tilbake til toppen

Arbeidsavklaringspenger (AAP)
Dersom man man ikke har flere sykepengedager igjen (etter sykepenger i ett år/248 virkedager), kan man søke om arbeidsavklaringspenger (AAP) for å motta stønad ved fortsatt fravær fra jobb. AAP er en form for stønad som fra 1. mars 2010 erstatter attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. AAP skal sikre inntekt i en overgangsperiode hvor man på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid.
Man opparbeider seg rett til foreldrepenger ved neste svangerskap når man mottar AAP (i motsetning til tidligere ordninger).

AAP fastsettes på grunnlag av inntekten i kalenderåret før arbeidsevnen ble redusert med minst halvparten. For de aller fleste vil dette være året før de ble sykmeldt. Dersom gjennomsnittet av inntekten de tre siste avsluttede kalenderår før man søker om AAP gir et høyere beregningsgrunnlag, vil NAV bruke disse tallene.
AAP utgjør årlig 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Det vil si at man mottar 66 prosent av tidligere pensjonsgivende inntekt, men beregningsgrunnlaget kan ikke overstige seks ganger folketrygdens grunnbeløp. (Se nav.no: Arbeidsavklaringspenger.)

Tilbake til toppen

Opphør av rett til pleiepenger

Når et alvorlig sykt barn er innlagt på sykehus, har foreldrene rett til pleiepenger. For å få videreført pleiepengene etter at barnet dør, må man ha mottatt pleiepenger i minst tre år. Ellers opphører pleiepengene når barnet dør. (Se nav.no: Pleiepenger)