Psykososial oppfølging
Kommunalt tilbud
Sykehusenes tilbud
Psykolog
Psykisk helsetjeneste i kommunen
Familievernkontor
Barne- og ungdomspsykiatri (BUP)
Kommunalt tilbud
Lov om helsetjenesten i kommunene (LOV 1982-11-19 nr 66) (kommunehelsetjenesteloven), er utgangspunktet for kommunenes ansvar for psykososial bistand til kriserammede. I § 2-1 står det at: ”Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommunen der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg. Helsetjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp de opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett, og se til at det ikke påføres unødig utgift, tap, tidsspille eller uleilighet.”
Kommunen har også plikt til å stimulere til egenomsorg og til god sosial støtte, jfr. § 1-2:”Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og almenheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen.”
Sykehusenes tilbud
Lov om helsepersonell – barneansvarlig. Barn som pårørende skal bli ivaretatt av helsepersonell iht helsepersonelloven § 10a Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende. Helsepersonell er pålagt å gi barna informasjon og oppfølging.
Denne lovparagrafen, som ble innført i 2010, gjelder per dags dato (mars 2011) kun mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Den gjelder derfor foreløpig ikke barn som har mistet søsken selv om også de har behov for informasjon og oppfølging. Imidlertid har loven ført til at sykehusene nå har fått egne barneansvarlige helsepersonell. En del sykehus som gir også tilbud til barn og ungdom som har mistet søsken. Foreldre kan ta kontakt med sykehusene for å høre hva slags tilbud som eventuelt finnes for barn og ungdom i sorg og krise.
Retningslinjer for sykehusenes informasjon og hjelp til foreldre som mister barn under svangerskapet eller i nyfødtperioden
I Gynekologforeningens Veileder i fødselshjelp 2008, kapittel 45 Omsorgsarbeid ved dødfødslar og abortar står det beskrevet hvordan hvilke tiltak, råd og oppfølging som bør gis ved dødfødsel og abort.
Retningslinjer for oppfølging av plutselig, uventet død i spedbarnsalder
Rundskriv IK-22/92 Plutselig, uventet død i spedbarnsalder – krybbedød; rutiner og oppfølgning ble i 1992 sendt fra Helsetilsynet til landets sykehus, leger og helsesøstre. Det omhandler rutiner for oppfølging etter plutselig, uventet død i spedbarnsalder. Hensikten med rutinene var ”å redusere belastningene for foreldrene så mye som mulig”.
| Utdrag fra Rundskriv IK-22/92 Plutselig, uventet død i spedbarnsalder – krybbedød; rutiner og oppfølgning: ”Sykehusets oppfølging Sykehuset utarbeider rutiner for adekvat utredning av dødsfallet og for informasjon og oppfølging av de pårørende. Legen gjør avtale med de pårørende om en samtale så snart obduksjonsrapporten foreligger, og sørger for at de får en kontaktperson i sykehuset. Denne kontaktpersonen informerer pårørende om støttegrupper, formidler kontakt med foreldreforening, kontaktperson på hjemstedet, tilbud om støttesamtaler med fagpersonell enten i sykehuset eller i kommunehelsetjenesten. Kontaktpersonen ved sykehuset sørger for at den lokale helsetjenesten, fortrinnsvis familiens behandlende lege eller helsestasjon umiddelbart varsles om dødsfallet. I forbindelse med sykehusets orientering om resultatet fra obduksjonen vurderes behov for videre oppfølging enten fra sykehuset eller fra behandlende lege/ helsestasjon. Sykehuset informerer kommunehelsetjenesten om hvordan behovet for videre oppfølging ivaretas. Pårørendes reiseutgifter i forbindelse med etterlattesamtaler dekkes ikke i henhold til folketrygdlovens § 2-6. (…)” ”Primærhelsetjenestens oppfølging Innen kommunehelsetjenesten vil helsepersonell ved helsestasjonene kunne gi tilbud om oppfølging til pårørende som har mistet barn i krybbedød. (…) Dersom pårørende ikke ønsker oppfølging fra helsestasjonen bør familiens behandlende lege gi tilbud om oppfølging. Det bør på forhånd avklares i det enkelte tilfelle hvem som innen kommunehelsetjenesten skal ha ansvaret for oppfølgingen. Store geografiske avstander til sykehus kan tale for at både fagpersonell og pårørende finner det mest hensiktsmessig med oppfølging fra kommunehelsetjenesten.” |
Psykolog
HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) yter stønad til behandling hos psykolog som er godkjent spesialist i klinisk psykologi (se helfo.no: Behandling hos psykolog). Psykologen må ha avtale om driftstilskudd med et regionalt helseforetak. For å finne ut om psykologen har driftstilskudd, kan man enten spørre psykologen direkte eller kontakte det regionale helseforetaket. For å få stønad, må man få henvisning fra lege. Selv om man ikke har henvisning, kan HELFO gi stønad for opptil tre utredende samtaler.
Dersom psykologen har driftstilskudd fra regionalt helseforetak, skal man betale en fastsatt egenandel for hver samtale. Resten av utgiftene skal psykologen kreve refundert direkte fra trygdekontoret etter fastsatte takster.
Behandling hos psykolog inngår i den vanlige frikortordningen (se helfo.no: Frikort). Man må betale egenandeler til egenandelstaket er nådd (kr. 1880 i 2011). Deretter slipper man å betale egenandeler resten av året. Man får frikortet automatisk i posten fra HELFO når man har betalt 1880 kroner i egenandeler. Har man betalt mer, får man det automatisk tilbakebetalt til sin konto.
Dersom man går til psykolog uten driftstilskudd, må man betale alle kostnader selv.
Se www.helfo.no eller kontakt HELFO på 815 70 030, eller kontakt legen eller psykologen for mer informasjon.
Psykisk helsetjeneste i kommunen
Kommunene ulike tilbud knyttet til psykisk helsetjeneste.
Tilbud om samtaler med for eksempel psykiatrisk sykepleier er et vanlig tilbud som gis. Undersøk med egen kommunen om hvilket psykisk helsetjenestetilbud som finnes. Fastlege, spesialisthelsetjeneste eller annen kommunal helse- og sosialtjeneste kan hjelpe med å ta kontakt. Noen steder kan man også ta direkte kontakt med psykiatrisk sykepleier eller andre hjelpere.
Familievernkontor
Dersom man opplever samlivsproblemer og/eller andre relasjonsproblemer i familien etter å ha mistet barn, kan man få hjelp ved familievernkontor. Både enkeltpersoner, par og familier kan ta kontakt. Tilbudet er gratis, og det er ikke nødvendig med henvisning. På kontorene arbeider i hovedsak psykologer og sosionomer med videreutdanning i familieterapi. De ansatte ved familievernkontoret har taushetsplikt. Man kan selv ta kontakt med sitt nærmeste familievernkontor over telefon eller e-post. (Les mer på bufetat.no: Familievernkontor.)
Barne- og ungdomspsykiatri (BUP)
Barne- og ungdomspsykiatren (BUP) kan hjelpe barn og ungdom som sliter etter å ha mistet søsken. BUP er en av spesialisthelsetjenestene innenfor sykehusene (helseforetakene).
De fleste som henvises til BUP får poliklinisk hjelp. Dette kan inkludere både barnet/ungdommen, foreldrene og skolen i hjelpearbeidet.
Man må ha henvisning fra lege for å få hjelp fra BUP og det er noe ventetid for de fleste.
(Les mer på familienettet.no: Barne- og ungdomspsykiatri - BUP.)
