Rettsmedisinsk obduksjon

Enten barnet dør i mors liv, ved fødselen eller etter å ha levd en stund, vil obduksjon bli aktuelt. Obduksjonen kan gi informasjon om sykdom eller misdannelser som forårsaket døden, og den kan også gi informasjon som har betydning for framtidig graviditet. Obduksjon er i mange tilfeller helt nødvendig for å stille en sikker diagnose, uansett hvordan og når barnet døde og spesielt i tilfeller der dødsfallet skjedde uventet.

Ved plutselig og uventet sped- og småbarnsdød utenfor sykehus begjærer politiet en rettsmedisinsk obduksjon. I slike tilfeller heter det i loven at pårørende skal informeres og få anledning til å uttale seg. Det er imidlertid politiet som tar den endelige avgjørelsen, og man får da ikke mulighet til å reservere seg mot obduksjon.

Hva er en obduksjon?
En obduksjon kan betraktes som et omfattende kirurgisk inngrep. Ved rettsmedisinsk obduksjon gjøres det først en grundig utvendig undersøkelse og kroppen blir røntgenfotografert. Alle indre organer tas så ut og undersøkes, og det blir tatt vevsprøver til mikroskopisk undersøkelse. Hos de aller minste barna er mange av de indre organene så små at hele organet blir tatt ut for mikroskopisk undersøkelse.

Ved obduksjonen tas vanligvis et snitt i midtlinjen på overkroppen fra halsgropen til skambeinet. Bakhodet blir også åpnet slik at hjernen kan undersøkes. Av og til blir også et snitt laget ved låret for å ta prøver av lårmuskler.

De fleste organene som blir tatt ut under obduksjonen, blir lagt tilbake etterpå. Enkelte organer (som hjerte og hjerne) må forbehandles i spesielle væsker før prøver kan tas. Denne behandlingen tar så lang tid at gravferden vanligvis vil finne sted før undersøkelsene er ferdige. Disse organene blir brent, kremert eller gravlagt etterpå dersom ikke annet er avtalt. Hvis dere ønsker mer informasjon om dette, kan dere kontakte legen eller den som har obdusert barnet (avdeling for patologi ved sykehuset eller et rettsmedisinsk institutt).

Obduksjonen bør skje kort tid etter dødsfallet. Dette sikrer at undersøkelsen blir best mulig og gir sikrest svar på hva som har skjedd. Ved de største sykehusene er det ikke uvanlig at foreldrene kan få barnet tilbake fra obduksjon samme dag. Ved andre sykehus må barnet sendes bort for obduksjon, og det kan ta noen dager før foreldrene får se barnet igjen.

Å se barnet etter obduksjon
Barnet blir behandlet med stor respekt under obduksjonen, og det blir lagt stor vekt på at barnet skal se penest mulig ut etter undersøkelsen. Dere kan være sammen med og stelle barnet etter obduksjonen. Dere kan også ta med barnet hjem der det er praktisk mulig. Snittet som rettsmedisineren har laget, blir sydd og tapet og vil kun være synlig som et langt operasjonssår. Det kan sive litt vevsvæske fra sårene, noe som lett kan stoppes med ren tape. Personalet ved avdelingen kan bistå med det dere trenger hjelp til. Snakk gjerne med helsepersonell som har sett barnet etter obduksjonen slik at dere er godt forberedt på hvordan barnet ser ut. De fleste foreldre synes det er godt å se barnet igjen etter obduksjonen og opplever at barnet ser fint ut.

Obduksjonsrapporten
Dere vil etter kun kort tid få en foreløpig obduksjonsrapport. Den endelige rapporten fra rettsmedisinske undersøkelser tar fire til seks måneder. Her blir resultatet sendt til politiet, som avgjør hvem som ellers kan få vite resultatene av obduksjonen. Sykehuset der barnet var innskrevet, får i de fleste tilfeller tilsendt obduksjonsrapporten. Sykehuset vil så kalle foreldrene inn til samtale. Vanligvis kan foreldrene også få vite obduksjonsresultatene ved å henvende seg til legen som obduserte barnet eller pasientansvarlig lege ved sykehusavdelingen. Noen foreldre har valgt å ha patologen med på møtet om obduksjonsrapporten og har opplevd dette positivt.

Sist oppdatert den 09.des.2009

Gi en gave

Bli LUB-giver

Bli medlem

Bestill brosjyrer