Informasjonsfilmen ”Stille fødsel” handler om det å føde, bli kjent med og ta farvel med barnet. Filmen er tenkt å vises på sykehuset til foreldre som nylig har fått vite at barnet i magen er dødt. Filmen kan også ses hjemme dersom foreldrene ønsker dette.
Filmen kan brukes som et redskap for jordmødre og annet helsepersonell i møte med foreldrene, som et supplement til samtale.

Alle landets sykehus får DVDen gratis, den sendes ut tidlig i 2016. Har dere ikke fått filmen, bestill den fra LUB 22 54 52 00 / post@lub.no.

Filmen kan ses på internett, passordbeskyttet visning.
Filmen finnes nå også med engelske undertekster.
(Ta kontakt med LUB på post@lub.no / 22 54 52 00 for å få passordet)

Se kort teaser:

TEASER - Stille fødsel from Landsfor. uventet barnedød on Vimeo.

Filmen er laget med støtte fra ExtraStiftelsen.

Se også:

Stille fødsel - passordbeskyttet visning og bruksanvisning

Filmen "Stille fødsel" - informasjon til sykehusene

Evalueringsskjema filmen Stille fødsel

Reist landet rundt med filmen "Stille fødsel"

Les mer om Dødfødsel

Kjente direkte årsaker til dødfødsel i Norge er:

• Morkakesvikt (inkludert: blodpropper i morkaken)
• Morkakeløsning
• Nedsatt forstervekst (veksthemming)
• Infeksjoner (Bakterielle infeksjoner som bl.a. Gruppe B-streptokokker, og virale infeksjoner som bl.a. Parvovirus 19)
• Misdannelser
• Kromosomfeil
• Navlestrengskomplikasjoner

Vi vet i dag om flere forhold som gir økt risiko for dødfødsler. Flere dødfødsler skjer imidlertid uten at noen kjent risikofaktor har vært til stede. En risikofaktor gir økt sannsynlighet, men er ikke en årsak. En stor andel av dødfødselen i høyinntektsland som Norge har sammenheng med risikofaktorer som er helt eller delvis mulig å unngå. Det bør derfor være mulig å redusere antall døfødsler i Norge.

Kjente risikofaktorer:

• Høy alder hos mor (over 35 år)
• Overvekt og fedme
• Røyking og nikotin i svangerskapet
• Diabetes
• Høyt blodtrykk forut for svangerskapet
• Flerlingesvangerskap
• Veksthemming hos barnet
• Morkakesvikt
• Redusert fosteraktivitet (lite liv i magen)
• Sosioøkonomiske forhold – inkludert ikke-vestlige innvandrerkvinner
• Overtidige svangerskap
• Tidligere dødfødsel (gjentakelsesrisiko)
• Komplikasjoner i tidligere svangerskap

Foreldrene trenger ofte tid til å sortere i tankekaoset. Det kan være vanskelig å ta avgjørelser. Råd og veiledning fra helsepersonell og andre etterlatte foreldre er til god hjelp. Dersom foreldrene ikke har norsk som morsmål, kan bruk av tolk være avgjørende.

Se også: Stille fødsel - en film om å miste barn i mors liv

Hvorfor må barnet fødes?

Mange mødre har et umiddelbart behov for å forløse barnet med keisersnitt, og de reagerer negativt på at de må føde normalt. Keisersnitt anbefales kun unntaksvis.

Det er flere viktige grunner for å gjennomgå en normal fødsel:

• Etterlatte foreldre forteller i ettertid at de er glade og lettet over at de gjennomgikk og mestret en vanlig fødsel
• En fødsel er naturlig og styrker båndet mellom mor og barn, også når barnet er dødt
• Et keisersnitt er en større påkjenning for kroppen, og det kan ta lengre tid å komme seg
• Dersom barnet døde av en infeksjon, er det større risiko for overføring av smitte til mor ved keisersnitt
• Keisersnitt øker risikoen noe for komplikasjoner i framtidige svangerskap, og begrenser alternativer for hvordan framtidige barn kan forløses.

Bør foreldrene reise hjem?

Å dra hjem igjen en periode før fødselen settes i gang, kan være godt for noen. For andre er det best å bli værende på sykehuset. Mange foreldre er glade i ettertid for at de reiste hjem og hentet klær og kanskje en bamse til barnet, og at de tok med seg kamera.

Har ikke foreldrene denne muligheten, kan personalet sørge for at klær og kamera blir ordnet.

Den stille fødselen

Før fødselen settes i gang, vil foreldrene få samtaler med lege og jordmor. De vil forklare hva som skal skje og kan svare på spørsmål. I tillegg blir det tatt flere prøver, som blodprøver og fostervannsprøve. Dette gjøres for å finne svar på hva som har gått galt.

For å sette i gang fødselen, blir vanligvis en hormonpille satt opp i kvinnens skjede.

Det kan gå raskt, men det kan også ta opptil flere døgn før fødselen starter. Denne ventetiden opplever mange som en stor påkjenning, men den kan også gi tid til forberedelse til fødselen og temaer knyttet til møtet med det døde barnet:

• Hva tenker foreldrene om fødselen, og hvordan vil barnet se ut?
• Hva vil jordmor gjøre med barnet rett etter at det er født?
• Det er viktig å tenke igjennom hvordan ta avskjed med barnet.
• Skal barnet obduseres? (se Obduksjon).

Ved en dødfødsel sørger jordmor for at mor får den smertelindringen hun ønsker.

Den første tiden med sitt nyfødte barn er dyrebar. De fleste foreldre opplever det godt at barnet blir lagt opp på mors bryst etter fødselen, mens det ennå er varmt. Les mer om å ta avskjed og skape minner.

Se også: Fagprosedyren Dødfødsel/intrauterin fosterdød etter 22. svangerskapsuke – Psykososial oppfølging (Helsebiblioteket.no).

Obduksjonen kan gi informasjon om sykdom eller misdannelser som forårsaket døden. Det er avgjørende at en høy andel av dødfødte barn blir obdusert for å få mer og sikrere kunnskap om hvorfor dødfødsler skjer. Rundt 25% av dødfødslene i dag får ingen diagnose, de forblir uforklarte. Med en høyere obduksjonsrate kan trolig denne andelen reduseres. Obduksjon gir svar på hvorfor barnet døde i magen, men også informasjon som har betydning for framtidig graviditet.

Obduksjonen bør skje kort tid etter dødsfallet. Dette sikrer at undersøkelsen blir best mulig og gir sikrest svar. Imidlertid er det viktig at foreldrene får tid sammen med barnet like etter fødselen og får ha det hos seg mens barnet fortsatt er varmt. Foreldrenes behov for tid med barnet må derfor balanseres mot behovet for rask obduksjon. Foreldrene kan se og stelle barnet også etter obduksjonen, de fleste opplever at dette er godt og at barnet ser fint ut.

Les mer om obduksjon.

Se også: Færre barn dør i mors liv og i nyfødtperioden (2013)

Økning i dødfødsler (7.7.15)

To store serier om dødfødsler i the Lancet: Stillbirths 2016: ending preventable stillbirths, og Stillbirths (2011).

Cnattingius S, Villamor E. Weight change between successive pregnancies and risks of stillbirth and infant mortality: a nationwide cohort study The Lancet. 2015 Dec 2.