Krybbedødsdiagnosen er en utelukkelsesdiagnose. Vi vet ikke hva årsaken(e) til krybbedød er. Forskning har imidlertid gitt stor kunnskap om risikofaktorer og om genetiske forhold som kan gi barn økt sårbarhet for krybbedød.

Krybbedødsforskning tyder på at flere faktorer må virke sammen for å utløse krybbedød: Det er sannsynlig at både arv og miljømessige faktorer sammen kan føre til krybbedød.

Selve dødsmekanismen er ennå ikke kjent, men tenkes å involvere en nedregulering av puste- og/eller hjertefunksjonen som igjen fører til mangel på surstoff, koma og død.

En norsk forskningsgruppe ved Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo har utviklet en modell som beskriver hvordan vi kan forstå krybbedød (Rognum og Saugstad,1993, Acta Pediatrica): Den fatale trekanten består av predisponerende faktorer, sårbart utviklingstrinn og triggerhendelser (miljøfaktorer).
 

Sentrale forskningstemaer:

• Serotonin
• Genetisk
• Vannkanaler/hjerneødem
• Hjerte – Lang QT-tid

Vi vet i dag om flere forhold som gir økt risiko for krybbedød. En risikofaktor gir økt sannsynlighet, men er ikke en årsak. Barn dør også i krybbedød uten at noen kjente risikofaktorer var til stede.

Sentrale risikofaktorer for krybbedød er:

• Sove på magen
• Røyking og nikotin
• CO2-opphopning
• Overoppheting
• Utrygg samsoving
• Å sove på eget rom
• Lavvektige og for tidlig fødte barn

Den største risikofaktoren ligger i barnets sovemiljø fra fødselen av. Spesifikke risikofaktorer knyttet til sovemiljøet er:

• Myk eller slitt madrass
• Uegnet sengetøy, tunge dyner, flere kosedyr mm
• Bruk av lue inne
• Tildekking av barnevognsåpningen
• Bruk av pute i barnesengen
• Teppe/klut over ansiktet
• Sove på langhåret saueskinn

Det har vært spekulert i om vaksinasjon øker risikoen for krybbedød. Dette er tilbakevist.

Les om forebyggng av krybbedød. 

Det blir så begjært rettsmedisinsk obduksjon av barnet. Politiet har etterforskningsplikt ved alle uventede barnedødsfall under 18 år selv om det ikke er grunn til mistanke om straffbare forhold. Sykehuset skal gi foreldrene tilbud om dødsstedsundersøkelse.
 

Samvær med barnet

Før barnet sendes til obduksjon vil det bli tatt noen prøver av barnet, og foreldre og eventuelle søsken vil få mulighet til å være sammen med barnet. På sykehuset skal foreldre og annen familie få tilbud om oppfølging i den akutte krisen etter dødsfallet.
 

Krisereaksjoner

De som har mistet barn i krybbedød har opplevd et fryktelig sjokk med påfølgende alvorlig krise. Mange har sterke og vonde bilder fra tidspunktet da barnet ble funnet dødt. At et barn dør så uventet, er traumatisk og kan gi sterke sorg- og krisereaksjoner. Det kan ta lang tid å få “redselsbilder” visket vekk fra hukommelsen. Da kan det hjelpe å se barnet igjen flere ganger, både før og etter obduksjonen.

Det følger skyldfølelse og vonde tanker som «dersom jeg bare hadde sett til barnet mitt tidligere», eller «kanskje barnet hadde levd dersom jeg ikke hadde lagt det ut i vognen». Slike tanker er normale, men kan komplisere sorgprosessen ved å miste et barn.

Det vil være svært vanskelig for dem som har mistet barn i krybbedød i lang tid etter dødsfallet. Den rammede familien vil trenge all den hjelp og støtte som kan etableres.

Ved plutselig og uventet sped- og småbarnsdød utenfor sykehus begjærer politiet en rettsmedisinsk obduksjon. I slike tilfeller skal pårørende informeres og få anledning til å uttale seg. Det er imidlertid politiet som tar den endelige avgjørelsen, og de pårørende kan ikke reservere seg.

Obduksjonen skal skje kort tid etter dødsfallet. Obduksjon er nødvendig for å finne ut hva som er dødsårsaken og en forutsetning for å kunne sette krybbedød som diagnose.

Les mer om obduksjon.

Last ned Informasjonsskrivet om obduksjon til foreldre.

Last ned Informasjonsskrivet til helsepersonell fra Helsedirektoratet.

Dersom et barn under 4 år dør plutselig og uventet, skal foreldre/foresatte få tilbud om dødsstedsundersøkelse. Dette er viktig for å kunne stille en sikker diagnose og gi foreldre informasjon om hva som kan ha skjedd. Dødsstedsundersøkelsen bidrar til å ivareta barnets og foreldres rettssikkerhet. Formålet er å avklare hvorfor barnet døde, omstendighetene rundt dødsfallet og få mer kunnskap om krybbedød og annen uventet barnedød.

Helsetjenesten har plikt til å tilby slik frivillig undersøkelse.

Dødsstedsundersøkelsene utføres av et dødsstedsteam som ledes fra Folkehelseinstituttet og Rettsmedisinsk institutt i Oslo. Det tilstrebes at undersøkelsen skjer innen 48 timer. På Folkehelseinstituttets nettsider kan retningslinjer for dødsstødsundersøkelser, informasjonsskriv til helsepersonell og til foresattet, og rundskriv fra Riksadvokaten lastes ned.

LUB har lenge arbeidet for at det innføres obligatoriske dødsstedsundersøkelser ved plutselig uventet død i sped- og småbarnsalder. Innføring av etterforskningsplikt i 2011 er et steg i riktig retning, men fører likevel ikke til at selve dødsstedssundersøkelsene er blitt obligatoriske.

Se også :
Fakta og kronologisk oversikt over arbeidet for dødsstedsundersøkelser.

Dødsstedsundersøkelser: Hva gjør ekspertene på stedet?

De siste årene har krybbedød utgjort ca 40% av plutselige og uventede barnedødsfall opp til 4 år. Nedgangen i krybbedød skyldes i hovedsak at spedbarnets anbefalte sovestilling ble endret fra mage til rygg fra 1990-tallet. Les om Mageleie som risikofaktor for krybbedød

1969: Den første krybbedødsdefinisjonen

Krybbedød (SIDS) ble først definert som: «Plutselig død hos et spedbarn eller småbarn, som er uforklart ut fra sykehistorien, og hvor en grundig obduksjon ikke kan demonstrere noen adekvat årsak til død». Definisjonen ble foreslått av den amerikanske barnelegen Beckwith i 1969.

1994: “Omstendighetene” inkluderes

«Undersøkelse av omstendigheter ved dødsfallet» ble inkludert i definisjonen i 1994, vedtatt på en internasjonal krybbedødskonferanse i Stavanger.

2004: Ny og strengere definisjon

En ny og strengere krybbedødsdefinisjon ble foreslått etter en ekspertkonferanse i San Diego, USA, i 2004. Denne definisjonen er tenkt brukt i forskning for bedre å kunne sammenlikne krybbedødstudier verden over. I tidligere definisjoner har krybbedød vært en utelukkelsesdiagnose; ingen funn i sykehistorien, ved omstendighetene eller ved obduksjonen. Den nye definisjonen inkluderer i tillegg noen få positive kriterier som at barnet må være under 1 år og at dødsfallet antas å skje under søvn. Videre er det forslag om undergrupper for krybbedød, definert etter aldersgrupper og ulike funn ved omstendighetene og obduksjonen.

Definisjonen er innført i Australia og av enkelte eksperter i Europa, mens den vurderes innført i USA. Man håper på debatt og en positiv dialog som kan ende i en definisjon som er akseptert blant forskere og patologer verden over, noe som vil være et gjennombrudd for krybbedødsforskningen.

Den foreslåtte definisjonen er publisert i det medisinske tidsskriftet Pediatrics (Krous HF, Beckwith JB, Byard RW, Rognum TO, et al. Sudden infant death syndrome and unclassified sudden infant deaths: a definitional and diagnostic approach. Pediatrics 2004;114:234-238).)

I Norge brukes definisjonen fra Stavangerkonferansen i 1994:
«Plutselig død hos et spedbarn eller småbarn, som er uforklart ut fra sykehistorien, og hvor en grundig obduksjon eller undersøkelse av omstendighetene rundt dødsfalletikke kan demonstrere noen adekvat årsak til død».

Pediatrics, October 2016 From the American Academy of Pediatrics,Policy Statement:
SIDS and Other Sleep-Related Infant Deaths: Updated 2016 Recommendations for a Safe Infant Sleeping Environment

Blair PS, Sidebotham P, Pease A, et al. 2014. Bed-sharing in the absence of hazardous circumstances: is there a risk of sudden infant death syndrome? An analysis from two case-control studies conducted in the UK. PLoS One2014;9:e107799.

Carpenter RG, Irgens LM, Blair PS, et al. Sudden unexplained infant death in 20 regions in Europe: case control study. Lancet2004;363:185-91

Horne RSC, Hauck FR, Moon RY. Sudden infant death syndrome and advice for safe sleeping. BMJ 2015;350:h1989

Rognum TO, Saugstad OD. 1993. Biochemical and immunological studies in SIDS victims. Clues to understanding the death mechanism. Acta Paediatr Suppl. 1993 Jun;82 Suppl 389:82-5.