Konsentrasjons- og hukommelsesvansker og energiløshet er vanlige ettervirkninger for mennesker i sorg. Det kan ta lang tid før man får tilbake vanlig arbeidskapasitet. Det er viktig at arbeidsplassen aksepterer dette slik at du kan komme tilbake til jobb uten å måtte prestere hundre prosent.

Å komme tilbake på jobb gir mulighet til å tenke på noe annet og følelsen av å mestre noe. Dette erfarer mange er positivt for den videre sorgprosessen. Gjenoppretting av rutiner og struktur i hverdagen, er god hjelp i sorgen, og her kan jobben være viktig. Samtidig kan det å presse seg tilbake før man er klar, føre til at man sliter seg ut og risikerer å bli langvarig sykmelding senere. Det er viktig å lytte til kroppens signaler.

Arbeidsplasser som ivaretar og støtter den ansatte, kan lette returen til jobb og hindre unødig kapasitetstap og fravær.

Ikke trekk deg unna!

Det er ikke uvanlig å ikke vite hva vi skal si eller hva vi skal gjøre i møte med ansatte eller kolleger som har mistet et barn eller er rammet av andre nære dødsfall. Noen blir handlingslammet, og unngår derfor å gjøre noe i det hele tatt. For de etterlatte er det svært sårende, men dessverre ikke uvanlig, å oppleve at omgivelsene trekker seg unna. Ta aktivt kontakt og vis at du er villig til å støtte og snakke om det som har skjedd!

Et støttende og ivaretakende arbeidsklima gir gevinst

Arbeidsplassen utgjør ofte en viktig del av en persons nettverk. For de fleste er gjenopptagelsen av arbeid av stor betydning for å normalisere hverdagen. De som vender tilbake til arbeidet relativt raskt, klarer seg ofte bedre enn dem som går lenge uten å være i jobb.

Gevinsten av å ha en velfungerende medarbeider tilbake i jobb, vil komme både den etterlatte, bedriften og samfunnet generelt til gode. Derfor er det viktig at arbeidsgiver og kollegaer har innsikt i hva sorg gjør med et menneske og hvordan man best kan møte den sørgende og tilrettelegge jobbsituasjonen.

Dersom arbeidsplassen møter ansatte i sorg med et støttende og ivaretakende arbeidsklima, blir veien tilbake til jobb raskere og mer skånsom.

Se også informasjonsheftet: Når sorgen rammer en av dine ansatte

Til ledelsen:

• Utarbeid en plan for arbeidsplassen om hva som skal gjøres om en medarbeider mister en av sine nærmeste. Det sikrer at oppfølging ikke svikter.
• Ha minimum ett år som en tidfestet omsorgsperiode.
• Ta tidlig kontakt og våg å strekke deg ut og vise at du bryr deg og er opptatt av hva vedkommende har gjennomgått. Dersom du blir avvist må du godta det, men kanskje forsøke å ta kontakt igjen etter litt tid. Det går bra å ta kontakt flere ganger.
• Gi klare signaler om forståelse for fravær.
• Legg til rette for tidlig retur til arbeidsplassen om han/hun ønsker det.
• Koordiner kontakten om mange på arbeidsplassen ønsker kontakt.
• Hold god kontakt underveis ved sorg/sykmelding. Avtal hvordan kontakt kan opprettholdes.
• Dersom den etterlatte bor alene: Tilby å være sammen med ham/henne. Legg vekt på å mobilisere sosial støtte.
• Du kan yte praktisk hjelp dersom det er nødvendig, men pass likevel på at du ikke tar over for mye. Det medfører ytterligere tap av kontroll slik at den rammede blir mer hjelpeløs.
• Informer kolleger i pakt med den etterlattes ønsker.
• La krav om innsats og prestasjoner være senket og hele tiden være tilpasset den rammedes situasjon og kapasitet. Vær romslig med bruk av velferdspermisjon.
• La det være rom for å ta pauser og “timeout” når det er nødvendig
• Vær oppmerksom på sterke reaksjoner. Dersom noe skjer som sterkt minner om tapet, kan dette medføre sterke reaksjoner. Tre støttende til. Vis at du forstår eller prøver å forstå.

Til både kolleger og ledelsen:

• Ta aktivt kontakt og våg å vise at du bryr deg og er opptatt av hva vedkommende har gjennomgått.
• Sett deg inn i hvilke sorgreaksjoner som er vanlige, slik at du kan være til best mulig hjelp.
• Ha tålmodighet og gi tid til å lytte. Til å begynne med er det gjerne slik at den etterlatte igjen og igjen vil fortelle om det som har skjedd. De reaksjonene som kommer må anerkjennes og ikke ses på som unaturlige eller «syke».
• Husk at sorg tar tid, og la arbeidskolleger være innforstått med dette. Det går som oftest mye lengre tid før han/hun er «kommet over» det som har skjedd, enn du tror. Det er ingen fare med å bringe hendelsen på banen etter lang tid, det vil bli satt pris på. Lytt når den etterlatte tar det opp. Husk at det kan ta lang tid før den rammede får full arbeidskapasitet igjen.
• Vis romslighet og tilgi urimeligheter. Husk at etter et dødsfall er en ekstra sårbar, og gjerne også irritabel. Dette krever mer tålmodighet fra arbeidskolleger, og evnen til å tilgi selv når en kjenner seg urettmessig kritisert.
• Dersom du ser at intense reaksjoner fortsetter, anbefal personen å søke hjelp. Ikke la det gå månedsvis før noe gjøres, da setter problemene seg så mye lettere «fast».

Hva bør du unngå å si?

• Kommentarer som reduserer betydningen av tapet, er sårende, f.eks: “Tiden leger alle sår”, “Du har jo de andre barna”, “Du har jo de andre å leve for”, “Du er så sterk, dette klarer du”, “Du kan jo få flere barn”.
• Unngå å fortelle om andre som har det like ille eller enda verre.
• Ikke si “jeg forstår hvordan du har det”, om du ikke selv har opplevd samme tap.
• Unngå å komme med velmenende råd tidlig i en sorgperiode. Selv om rådene uttrykker hva som har vært til hjelp for deg eller noen du kjenner, kan dette bli en ekstra belastning for den etterlatte.
• Ikke begynn å snakke om den døde eller sorgen dersom du er påvirket av alkohol ved bedriftstilstelninger. Dette er ikke anledningen til å ta opp det du ikke klarer å snakke om i edru tilstand, som å beklage at du ikke har stilt opp mer eller si hvor lei deg du er over det som har skjedd. Ved siden av at dette ødelegger stemingen både for etterlatte og andre som er til stede, er det ubehagelig og vanskelig å takle. Dette kan ledere forebygge ved å si noen ord til kolleger i forkant av firmatur, julebord eller lignende.

Hva kan være bra å si?

• Er det noe spesielt jeg kan gjøre for å være til hjelp for deg
• Jeg tenker på deg
• Jeg er her om du trenger meg
• Om du ønsker å snakke om det som skjedde, så kan jeg lytte
• Hvis du trenger selskap så kommer jeg
• Jeg vil gjøre mitt beste for å forstå hvordan du har det
• Jeg bryr meg virkelig om hvordan du har det
• Om du merker jeg glemmer hva du har opplevd, så minn meg på det

Slike utsagn krever at en virkelig mener det en sier. Ellers kan slik oppmerksomhet gjøre vondt verre.

Informasjonen er hentet fra LUBs informasjonshefte: Når sorgen rammer en av dine ansatte pdf av psykolog Atle Dyregrov og fra Dyregrovs foredrag under fagseminar om oppfølging av ansatte i sorg.

Gjennom en serie på 8 kortfilmer kan du lære om hvordan sorg virker inn på arbeidsevnen, hvordan det er å begynne å jobbe igjen og hvordan ledere og sørgende kan gjøre det lettere å vende tilbake til jobb og bidra til trivsel og motivasjon.

Se Sorg og arbeidsliv-filmene her.