Bli Medlem Støtt oss Materiell
Foreldres rettigheter når et barn dør
Nei

Dette er en veileder i etterlatte foreldres rettigheter knyttet til permisjon, sykmelding, tilrettelegging på arbeidsplassen, stønadsordninger og psykososial hjelp.

 


Dødfødsel/død ved fødsel

Når et barn er dødfødt etter 26. svangerskapsuke har moren rett til foreldrepenger i 30 dager (seks uker)* etter fødselen hvis hun har opparbeidet rett til foreldrepenger. I motsatt fall har hun rett til engangsstønad (46 000 kr per barn i 2016). Dette gjelder også hvis barnet var levendefødt før 27. svangerskapsuke. Dersom barnet var dødfødt før 27. svangerskapsuke, har ikke mor krav på permisjon i forbindelse med dødsfallet.

*Omgjøring av redusert dekningsgrad. Ved dødfødsel/spedbarnsdød er forutsetningen for redusert dekningsgrad (80 %) ikke lenger til stede, og dekningsgraden omgjøres til 100 % forutsatt at man ikke allerede har kommet såpass langt ut i foreldrepermisjonen at dette vil medføre en større utbetaling enn man ellers ville hatt krav på. Man bør selv for sikkerhets skyld ta kontakt med NAV for å få omgjort til 100 prosent dekningsgrad/lønn.Dersom mor/far har valgt redusert dekningsgrad (80 prosent lønn), så kan dette omgjøres til 100 prosent lønn for de inntil seks ukene permisjon de får ved barns død. Man bør selv ta kontakt med NAV for å få omgjort til 100 prosent dekningsgrad/lønn.

Ved flerlingefødsler er det ikke mulig å gjøre om dekningsgraden dersom man har gjenlevende barn.

Disse rettighetene er i henhold til folketrygdloven kapittel 14 “Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon”:

Se også generell informasjon om foreldrepenger og engangsstønad på www.nav.no.

Permisjon til far ved fødsel

Faren har rett til to uker ulønnet omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel (arbeidsmiljøloven § 12-3 Omsorgspermisjon). Statlige og kommunalt ansatte får utbetalt lønn i omsorgspermisjonen, og også andre arbeidsplasser kan ha lignende ordninger. Dette er en permisjon som gis far ”for å bistå moren”. I arbeidsmiljøloven er det ikke spesifisert hva som skjer dersom barnet dør.

Fordi moren åpenbart har behov for bistand også når barnet dør, er den vanligste tolkningen av loven at far beholder retten til omsorgspermisjon.

Det er imidlertid rutine på mange sykehus å sykmelde far i forbindelse med dødsfallet, se Sykmelding nedenfor.
 

Barnet døde etter fødsel – i fødselspermisjonstiden / foreldrepengeperioden

Dersom et levendefødt barn dør i foreldrepengeperioden, har man rett til foreldrepenger* i seks uker etter dødsfallet. Dette forutsetter at rettighetene er opparbeidet og at det gjenstår minst seks uker av stønadsperioden (folketrygdloven § 14-9). Forutsatt at dødsfallet ikke skjer de første seks ukene etter fødselen (stønadsperiode forbeholdt moren), står foreldrene fritt til å dele de seks ukene mellom seg. Hvis de gjenopptar arbeidet før seks uker er gått, stoppes foreldrepengene.

*Se Omgjøring av redusert dekningsgrad ovenfor.
 

Barnet døde etter endt foreldrepengeperiode

Dersom barnet døde etter endt foreldrepengeperiode, har ikke foreldrene krav på permisjon eller stønad. Det er rutine ved flere sykehus å sykmelde mor og far i ca. to uker.
 

Utvidet rett til permisjon for ansatte i stat og kommune (evt. liknende avtaler ved andre arbeidsplasser)

Ansatte i statlig sektor har jf. Statens personalhåndbok kapittel 7.3.19 § 19 (kapittel "Permisjon med lønn ved svangerskap, fødsel, adopsjon og amming") utvidet rett til permisjon ved dødfødsel eller dersom barnet dør i foreldrepermisjonstiden.  Permisjon med lønn ved svangerskap, fødsel, adopsjon og amming. Ved dødfødsel i 27. svangerskapsuke eller senere, eller dersom barnet dør i foreldrepengeperioden, kan mor ta ut permisjon med lønn* i inntil 33 uker.

Eventuell lønnet foreldrepermisjon som er avviklet før barnet døde, medregnes ved beregning av denne permisjonen. Mor vil uansett ha rett til seks uker av den gjenværende permisjonstiden (eventuelt kan foreldrene velge å dele disse seks ukene mellom seg, forutsatt at dødsfallet finner sted minst seks uker etter fødselen).

Kommunalt ansatte er underlagt personalhåndboken som gjelder for den enkelte kommune. Mange kommunale personalhåndbøker er inspirert av SPH, men stadig færre kommuner tilbyr denne utvidede permisjonen etter dødfødsel/spedbarnsdød.

Mor må normalt sende skriftlig søknad, og gjerne henvise til den aktuelle bestemmelsen i SPH/den kommunale personalhåndboken/liknende avtale.

*NB! Dette er en arbeidsgiverfinansiert permisjon. Denne permisjonen likestilles med permisjon uten lønn, noe som innebærer at man ikke opparbeider seg trygderettigheter i permisjonsperioden. Dersom mor raskt blir gravid eller syk, risikerer hun å ikke ha opparbeidet seg rettigheter til foreldrepenger, sykepenger eller svangerskapspenger.

For å ha rett på sykepenger eller svangerskapspenger, må mor ha vært i fullt arbeid i minst fire uker umiddelbart før hun ble arbeidsufør.

For å ha rett på foreldrepenger, må mor ha hatt pensjonsgivende inntekt (herunder regnes bl.a. sykepenger og svangerskapspenger) i minst seks av de siste ti månedene før permisjonstart.
 

Frister for å sette frem krav om foreldrepenger og engangsstønad

Kravet om foreldrepenger har en foreldelse på tre måneder. Retten til engangsstønad tapes når det er gått seks måneder etter at kravet kunne ha vært satt frem (jf folketrygdloven § 22-13 andre ledd). Etter folketrygdloven § 22-13 sjette ledd forlenges fristen til tre år når det ikke er satt frem krav på grunn av misvisende opplysninger fra trygdens organer og når vedkommende ikke har vært i stand til å sette frem krav.

Les mer om Foreldres rettigheter når et barn dør

Opphør av rett til pleiepenger

Når et alvorlig sykt barn er innlagt på sykehus, har foreldrene rett til pleiepenger. For å få videreført pleiepengene etter at barnet dør, må man ha mottatt pleiepenger i minst tre år. Ellers opphører pleiepengene når barnet dør.

Se nav.no: Pleiepenger

Opphør av kontantstøtte

Utbetaling av eventuell kontantstøtte opphører ved et barns dødsfall.

Les mer om Foreldres rettigheter når et barn dør

Foreldre må få sykmelding fra sykehusets lege eller fastlegen for å kunne være borte fra arbeid etter å ha mistet barn dersom de ikke har krav på permisjon. Det skal være rutine ved sykehusene å tilby mor og far sykmelding etter behov ved dødsfallet (Krybbedødspermen: Legens 10 bud, GynekologforeningensVeileder i fødselshjelp 2008).

Det er legen som bestemmer hvor lenge man sykmeldes, det er i første omgang vanlig å sykmeldes fram til begravelsen er over (minst to uker). Videre sykmelding kan ofte bli aktuelt, og man må da oppsøke fastlegen sin.

Hvis mor er sykmeldt i svangerskapet når barnet er dødfødt før 27. svangerskapsuke, kan hun miste den opprinnelige sykmeldingen fordi grunnen for sykmeldingen er falt bort. Hun må da få ny sykmelding. For eksempel dersom mor var sykmeldt for bekkenløsning i svangerskapet, må legen endre til annen aktuell diagnose.

 

Sorg er ikke en diagnose

Legen må sette en diagnose for at sykmelding kan gis. (Se Helsedirektoratets Faglig veilelder for sykmeldere: Sorgreaksjoner.) Mange foreldre forteller at de har fått en depresjonsdiagnose, men det finnes også flere andre diagnoser som benyttes (se listen nedenfor). Legen skal benytte den diagnosen som best mulig beskriver hvorfor arbeidsevnen er redusert. Foreldre bør bli informert om hvilke diagnoser som brukes og hvorfor. Ellers bør foreldre spørre legen om dette. Man kan også be legen om å legge til en kommentar i sykmeldingsskjemaet om at tap av barn er årsaken til tilstanden.

Dette er sykdomsdiagnoser som ofte blir benyttet ved sterke sorgreaksjoner:

  • Følelse angst/nervøs/anspent
  • Psykisk ubalanse situasjonsbetinget
  • Depresjonsfølelse
  • Søvnforstyrrelse
  • Redusert funksjonsevne psykisk problem
  • Psykiske symptomer/plager IKA
  • Depressiv lidelse
  • Psykisk lidelse IKA

En sykdomsdiagnose kan få konsekvenser ved tegning av forsikring (se nedenfor). Diagnosen Psykisk ubalanse situasjonsbetinget regnes gjerne for å være den minst belastende diagnosen og fungerer i større grad som en sekkediagnose enn for eksempel Depresjonsfølelse. (Helsedirektoratets Faglig veileder for sykmeldere).
 

Gradert sykmelding

Gradert sykmelding kan brukes dersom den sykmeldte kan utføre deler av sine vanlige arbeidsoppgaver, enten ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid på å utføre arbeidsoppgavene. Gradert sykemelding skal også brukes når den sykmeldte delvis kan utføre nye arbeidsoppgaver. Dette gjelder også etter tilrettelegging gjennom bedriftsinterne tiltak.

Legen graderer sykmeldingen i samarbeid med den sykmeldte. Sykepengene kan graderes ned til 20 prosent. Tidsrom med graderte sykepenger medregnes i den totale sykepengeperiodens lengde. Dette innebærer at selv om man kun er 20 prosent sykemeldt, og arbeider 80 prosent, så teller dette som 100 prosent sykmelding i beregningen av antall sykepengedager man har til rådighet. Ved arbeidsuførhet har man rett på sykepenger i inntil ett år/248 virkedager, deretter må man søke arbeidsavklaringspenger (AAP).

Se også nav.no: Gradert sykmelding.
 

Arbeidsavklaringspenger (AAP)

Dersom man man ikke har flere sykepengedager igjen (etter sykepenger i ett år/248 virkedager), kan man søke om arbeidsavklaringspenger (AAP) for å motta stønad ved fortsatt fravær fra jobb. AAP er en form for stønad som fra 1. mars 2010 erstatter attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. AAP skal sikre inntekt i en overgangsperiode hvor man på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid.

Man opparbeider seg rett til foreldrepenger ved neste svangerskap når man mottar AAP (i motsetning til tidligere ordninger).

AAP fastsettes på grunnlag av inntekten i kalenderåret før arbeidsevnen ble redusert med minst halvparten. For de aller fleste vil dette være året før de ble sykmeldt. Dersom gjennomsnittet av inntekten de tre siste avsluttede kalenderår før man søker om AAP gir et høyere beregningsgrunnlag, vil NAV bruke disse tallene.

AAP utgjør årlig 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Det vil si at man mottar 66 prosent av tidligere pensjonsgivende inntekt, men beregningsgrunnlaget kan ikke overstige seks ganger folketrygdens grunnbeløp.

Se nav.no: Arbeidsavklaringspenger.
 

Når man har mistet barn, er det vanlig å ha redusert arbeidsevne i en periode. Man har da ifølge arbeidsmiljøloven krav på at arbeidsgiver tilrettelegger arbeidet slik at man klarer å fortsette i jobb (arbeidsmiljøloven § 4-6. Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne). Reduksjon i arbeidsoppgaver, endrete oppgaver og redusert arbeidstid i en periode, kan være aktuelle tiltak. For mange kan det å komme tilbake på jobb være positivt forutsatt et ivaretakende og tilrettelagt arbeidsmiljø.

Avtale om inkluderende arbeidsliv (IA)
Bedrifter som har forpliktet seg til avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA), har et særskilt ansvar for å følge opp og tilrettelegge arbeidet for den enkelte ansatte (se også nav.no: Inkluderende arbeidsliv). IA-bedrifter skal blant annet forebygge fravær gjennom tilrettelegging av arbeidet og tilstrebe å ha ansatte i jobb selv om de ikke kan yte 100 prosent.

Forside heftet "når sorgen rammer en av dine ansatte"Les også om tilrettelegging på arbeidsplassen i neste svangerskap nedenfor under: Nytt svangerskap.

Les mer om hvordan arbeidsplassen kan ivareta ansatte i sorg i heftet: Når sorgen rammer en av dine ansatte (pdf)

 

 

Se også: Problematisk å sykmelde sørgende på feil grunnlag

Tilrettelegging på arbeidsplassen i nytt svangerskap

Gravide som tidligere har mistet barn, kan oppleve ekstra yrkesrelatert stress. Arbeidstilsynet gir anbefalinger om hvordan arbeidsplassen bør ta hensyn til dette i Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer.

Utdrag fra Arbeidstilsynets anbefalinger i Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer, kapittel 2. Risikovurdering av generelle farer og situasjoner i tilknytning til disse ”Veiledning om arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer”:

”Ytterligere yrkesrelatert stress kan forekomme dersom kvinnen er engstelig for graviditeten eller for resultatet av den, særlig hvis hun tidligere har opplevd spontanabort, dødfødt barn eller andre unormale forhold. Slik engstelse kan øke på grunn av belastninger fra omgivelsene på arbeidsplassen.

Stress knyttes i noen undersøkelser til økt forekomst av spontanabort (…).

Kvinner som nylig har opplevd tap i form av et dødfødt barn, spontanabort, (…) eller at et nyfødt barn dør, vil være særlig sårbare for stress.(…)

Under visse forhold kan imidlertid det å komme tilbake til arbeidet etter slike hendelser være med å avhjelpe stress, men dette forutsetter et solidarisk og støttende arbeidsmiljø. (…)

Vernetiltak kan omfatte tilpasning av arbeidsforhold eller arbeidstider. Det kan videre omfatte å sikre at den nødvendige forståelse, støtte og erkjennelse er til stede (…).”

Svangerskapspenger

Den gravide har rett til svangerskapspenger etter folketrygdloven når hun ikke kan utføre sitt vanlige arbeid fordi arbeidsmiljøet eller arbeidsoppgaver utgjør en mulig helserisiko for fosteret, og tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig. Psykososiale forhold som kan være skadelig for barnet, er inkludert. (Se også nav.no: Svangerskapspenger, folketrygdloven § 14-4 og rundskriv § 14-4 Svangerskapspenger.)

Det er lege/jordmor som skriver ut søknaden om svangerskapspenger. Svangerskapspenger kan søkes på bakgrunn av risikosvangerskap og at man skal unngå for mye stress.

Det er en fordel å få svangerskapspenger framfor sykepenger/arbeidsavklaringspenger (AAP) fordi dette gir opptjeningsgunnlag til sykepenger på lik linje med å være i jobb.

NAV skal i utgangspunktet ikke avslå svangerskapspenger basert på de medisinske vurderingene som er gjort av lege/jordmor, men dersom søknaden åpenbart er sendt på uriktig grunnlag (for eksempel bekkenløsning), kan NAV avslå.

Svangerskapspenger kan tilbakedateres med tre måneder – for eksempel dersom man først mottok sykepenger/arbeidsavklaringspenger og først senere blir klar over at man burde fått svangerskapspenger i stedet. Da må lege/jordmor dokumentere fra hvilken dato den gravide fylte kravet for svangerskapspenger.

Rett til foreldrepenger

Rett til foreldrepenger opptjenes gjennom yrkesaktivitet og gjennom annen pensjonsgivende inntekt som er likestilt med yrkesaktivitet. For å opparbeide rett til foreldrepenger igjen, må mor ha hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før permisjonsstart (folketrygdloven § 14-6). Følgende inntekter er likestilt med yrkesaktivitet:

  • Dagpenger under arbeidsløshet
  • Sykepenger
  • Arbeidsavklaringspenger
  • Svangerskapspenger
  • Foreldrepenger

NB! Arbeidsgiverfinansiert permisjon gir ikke opptjeningsrett. Dette innebærer at mødre som benytter seg av utvidet rett til permisjon for statlig ansatte (eller liknende ordninger) ved dødfødsel/spedbarnsdød, ikke opparbeider seg nye trygderettigheter i permisjonsperioden. (Se avsnittet Utvidet rett til permisjon for ansatte i stat og kommune (evt. liknende avtaler ved andre arbeidsplasser) under Foreldrepenger /fødselspermisjon).

Gravferdsstønad

Ved henvendelse til det lokale NAV-kontoret kan foreldre få dekket inntil 23 337 kroner (2018) til gravferd av barn under 18 år og barn som dør før eller under fødsel. Begravelsesbyrået kan bistå med dette. Det stilles ingen krav til svangerskapsvarighet. Folketrygden dekker faktiske og nødvendig utgifter til gravferder som blomster, gravstein og kiste. Utgifter til en eventuell minnestund dekkes ikke.

Båretransport

Dersom det døde barnet må transporteres over en strekning som er lengre enn 20 km, blir nødvendige utgifter til transport (ut over en egenandel på 2 334 kroner, 2018) dekket til nærmeste naturlige gravplass i forhold til barnets bosted. Det gjelder særlige regler når dødsfallet skjer utenfor Norge. Dersom båren transporteres til en annen gravplass utenfor den kommunen der barnet (foreldrene ved dødfødsel) var folkeregisterført, dekkes bare transportutgifter inntil beløp tilsvarende utgiftene til nærmeste naturlige gravplass i bostedskommunen. Se Rundskriv til folketrygdeloven § 7.3 Stønad til båretransport.
 

Hvordan søke støtte?

Man må fylle inn en søknadsblankett og levere den til sitt lokale NAV-kontor. Begravelsesbyrået er behjelpelig med dette.

Les mer og last ned søknadsblankett på nav.no Stønad ved gravferd og båretransport.

Rett til gravferdsstønad er ihht folketrygdeloven kap 7 Stønad ved Gravferd.
 

Frist for å fremsette krav

Krav om gravferdsstønad og stønad til båretransport må settes fram innen seks måneder i hht folketrygdloven kap 22 Utbetaling § 22-13, Frister for framsetting av krav – etterbetaling.

 

Barn som er dødfødt etter 28 ukers svangerskap, blir registrert i et eget dødfødtregister i Det sentrale folkeregister (DSF).

I dødfødtregisteret registreres barnet med fødselsdato, kjønn, fødekommune/land og foreldrenes fødselsnummer og navn. Barnet føres også på moren. Barnets navn oppgis som «dødfødt gutt/pike». Barnet blir ikke tildelt fødselsnummer.

Registrering i DSF skjer ved at originalmeldingen av fødselsmeldingen sendes Personregisteret, som registrerer fødselsmeldingen i DSF. En del av fødselsmeldingen (meldingsblankett 3) arkiveres i egen mappe for dødfødte.

Det er ikke mulig å få registrert barnet på far i DSF. Det er heller ikke mulig å få registrert barnets navn på mor i DSF. Man kan imidlertid få barnets navn registrert på mor i det lokale folkeregisteret. Da må man selv ta kontakt med sitt lokale skattekontor (som har ansvar for lokalt folkeregister). Når det gjelder far er dette i utgangspunktet ikke mulig, men vi har hørt at noen foreldre også har fått registrert barnet lokalt på far.

Se skatteetaten.no: Håndbok i folkeregistrering kapittel 8 Dødfødte.

Registrering av dødfødte barn skjer iht Håndbok i folkeregistering kapittel 8 Dødfødte:

Fregforskr. § 3-1 nr. 2
For barn som er dødfødt etter 28 ukers svangerskap, skal det i henhold til fødselsforskriftenes § 1 tredje ledd sendes fødselsmelding på. Dødfødte blir imidlertid ikke tildelt fødselsnummer.

8.1 Behandling av meldingen
1. Det skal utføres samme kontroll med fødselsmeldingen som for levendefødte.

2. Foreldrenes personnummer påføres meldingen. Originalmeldingen sendes Personregisteret, mens meldingsblankett 3 arkiveres i egen mappe for dødfødte.

3. Når Personregisteret registrerer meldingen i DSF, blir barnet registrert i dødfødtregisteret med fødselsdato, kjønn, fødekommune/land og foreldrenes fødselsnummer og navn. Barnet føres også på moren. Barnets navn oppgis da som «dødfødt gutt/pike».

4. Prest og registrert trossamfunn skal ha underretting om den dødfødte.

5. Eventuelle navnemeldinger og farskapserkjennelser som mottas fra foreldrene, stiftes på barnets meldingsblankett 3. På blanketten påføres det navn som meldes på den dødfødte og navn på den som har erkjent farskapet. Skattekontoret registrerer navnevalget i DSF.

Skattekontoret må merke seg at man ikke skal purre på navn for dødfødte, og i de tilfeller navn meldes, skal man uten videre godta de navn som er valgt. Skulle skattekontoret ha behov for oppslag i dødfødtregisteret, må det gjøres via Personregisteret.

 

  

Kommunalt tilbud

Lov om helsetjenesten i kommunene (LOV 1982-11-19 nr 66) (kommunehelsetjenesteloven), er utgangspunktet for kommunenes ansvar for psykososial bistand til kriserammede. I § 2-1 står det at: ”Enhver har rett til nødvendig helsehjelp i den kommunen der han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg. Helsetjenesten skal gi den som søker eller trenger helsehjelp de opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett, og se til at det ikke påføres unødig utgift, tap, tidsspille eller uleilighet.”

Kommunen har også plikt til å stimulere til egenomsorg og til god sosial støtte, jfr. § 1-2:”Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og almenheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen.”
 

Sykehusenes tilbud

Lov om helsepersonell – barneansvarlig
Barn som pårørende skal bli ivaretatt av helsepersonell iht helsepersonelloven § 10a og b. Helsepersonell er her pålagt å ivareta barnets behov for informasjon og gi nødvendig oppfølging ved sykdom og død hos søsken eller foreldre. Denne lovparagrafen, som ble innført i 2010, gjaldt i første omgang kun mindreårige barn som har søsken eller foreldre som pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade (jfr Helsepersonelloven §10a Helsepersonellss plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende). Fra 2017 ble denne utvidet slik at også barn som har mistet søsken sikres ivaretakelse. Barns status som pårørende er utvidet til også å inkludere etterlatte barn. I Helsepersonellovens § 10 b Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken beskrives helsepersonells plikt til å «bidra til å ivareta mindreårige barn som etterlatte etter foreldre eller søsken». Barn som etterlatte har også behov for informasjon og oppfølging. Dette kan være avgjørende for barnets psykiske helse og er viktig forebyggende helsearbeid.

Denne loven har ført til at sykehusene har fått egne barneansvarlige helsepersonell. Det er på mange sykehus et godt tilbud til barn som pårørnde ved sykdom hos søsken og foreldre. Nå håper vi at tilbudet fra barneansvarlige helsepersonell blir like godt til barn med status som etterlatte. En del sykehus har i lengre tid hatt et eget tilbud til barn og ungdom som har mistet søsken. Foreldre kan ta kontakt med sitt sykehus for å høre hva slags tilbud som eventuelt finnes for barn og ungdom i sorg og krise.
 

Retningslinjer for sykehusenes informasjon og hjelp til foreldre som mister barn under svangerskapet eller i nyfødtperioden
I Gynekologforeningens Veileder i fødselshjelp 2008, kapittel 45 Omsorgsarbeid ved dødfødslar og abortarstår det beskrevet hvordan hvilke tiltak, råd og oppfølging som bør gis ved dødfødsel og abort.

Retningslinjer for oppfølging av plutselig, uventet død i spedbarnsalder
Rundskriv IK-22/92 Plutselig, uventet død i spedbarnsalder – krybbedød; rutiner og oppfølgning (pdf) ble i 1992 sendt fra Helsetilsynet til landets sykehus, leger og helsesøstre. Det omhandler rutiner for oppfølging etter plutselig, uventet død i spedbarnsalder. Hensikten med rutinene var ”å redusere belastningene for foreldrene så mye som mulig”.

Utdrag fra Rundskriv IK-22/92 Plutselig, uventet død i spedbarnsalder – krybbedød; rutiner og oppfølgning:

Sykehusets oppfølging
Sykehuset utarbeider rutiner for adekvat utredning av dødsfallet og for informasjon og oppfølging av de pårørende.

Legen gjør avtale med de pårørende om en samtale så snart obduksjonsrapporten foreligger, og sørger for at de får en kontaktperson i sykehuset. Denne kontaktpersonen informerer pårørende om støttegrupper, formidler kontakt med foreldreforening, kontaktperson på hjemstedet, tilbud om støttesamtaler med fagpersonell enten i sykehuset eller i kommunehelsetjenesten. Kontaktpersonen ved sykehuset sørger for at den lokale helsetjenesten, fortrinnsvis familiens behandlende lege eller helsestasjon umiddelbart varsles om dødsfallet.

I forbindelse med sykehusets orientering om resultatet fra obduksjonen vurderes behov for videre oppfølging enten fra sykehuset eller fra behandlende lege/ helsestasjon. Sykehuset informerer kommunehelsetjenesten om hvordan behovet for videre oppfølging ivaretas.

Pårørendes reiseutgifter i forbindelse med etterlattesamtaler dekkes ikke i henhold til folketrygdlovens § 2-6. (…)”

Primærhelsetjenestens oppfølging
Innen kommunehelsetjenesten vil helsepersonell ved helsestasjonene kunne gi tilbud om oppfølging til pårørende som har mistet barn i krybbedød. (…) Dersom pårørende ikke ønsker oppfølging fra helsestasjonen bør familiens behandlende lege gi tilbud om oppfølging. Det bør på forhånd avklares i det enkelte tilfelle hvem som innen kommunehelsetjenesten skal ha ansvaret for oppfølgingen. Store geografiske avstander til sykehus kan tale for at både fagpersonell og pårørende finner det mest hensiktsmessig med oppfølging fra kommunehelsetjenesten.”
 

Psykolog

HELFO (Helseøkonomiforvaltningen) yter stønad til behandling hos psykolog som er godkjent spesialist i klinisk psykologi. Psykologen må ha avtale om driftstilskudd med et regionalt helseforetak. For å finne ut om psykologen har driftstilskudd, kan man enten spørre psykologen direkte eller kontakte det regionale helseforetaket. For å få stønad, må man få henvisning fra lege. Selv om man ikke har henvisning, kan HELFO gi stønad for opptil tre utredende samtaler.

Dersom psykologen har driftstilskudd fra regionalt helseforetak, skal man betale en fastsatt egenandel for hver samtale. Resten av utgiftene skal psykologen kreve refundert direkte fra trygdekontoret etter fastsatte takster.

Behandling hos psykolog inngår i den vanlige frikortordningen (se helfo.no: Frikort). Man må betale egenandeler til egenandelstaket er nådd (kr. 2 185 i 2015). Deretter slipper man å betale egenandeler resten av året. Man får frikortet automatisk i posten fra HELFO når man har betalt 2 185 kroner i egenandeler. Har man betalt mer, får man det automatisk tilbakebetalt til sin konto.

Dersom man går til psykolog uten driftstilskudd, må man betale alle kostnader selv.

Se www.helfo.no eller kontakt HELFO på 815 70 030, eller kontakt legen eller psykologen for mer informasjon.
 

Psykisk helsetjeneste i kommunen

Kommunene har ulike tilbud knyttet til psykisk helsetjeneste. Tilbud om samtaler med for eksempel psykiatrisk sykepleier er et vanlig tilbud som gis. Undersøk med egen kommunen om hvilket psykisk helsetjenestetilbud som finnes. Fastlege, spesialisthelsetjeneste eller annen kommunal helse- og sosialtjeneste kan hjelpe med å ta kontakt. Noen steder kan man også ta direkte kontakt med psykiatrisk sykepleier eller andre hjelpere.
 

Familievernkontor

Dersom man opplever samlivsproblemer og/eller andre relasjonsproblemer i familien etter å ha mistet barn, kan man få hjelp ved familievernkontor. Både enkeltpersoner, par og familier kan ta kontakt. Tilbudet er gratis, og det er ikke nødvendig med henvisning. På kontorene arbeider i hovedsak psykologer og sosionomer med videreutdanning i familieterapi. De ansatte ved familievernkontoret har taushetsplikt. Man kan selv ta kontakt med sitt nærmeste familievernkontor over telefon eller e-post. (Les mer på bufetat.no: Familievernkontor.)
 

Barne- og ungdomspsykiatri (BUP)

Barne- og ungdomspsykiatren (BUP) kan hjelpe barn og ungdom som sliter etter å ha mistet søsken. BUP er en av spesialisthelsetjenestene innenfor sykehusene (helseforetakene).

De fleste som henvises til BUP får poliklinisk hjelp. Dette kan inkludere både barnet/ungdommen, foreldrene og skolen i hjelpearbeidet.

Man må ha henvisning fra lege for å få hjelp fra BUP og det er noe ventetid for de fleste.

(Les mer på familienettet.no: Barne- og ungdomspsykiatri – BUP.)

Kollektive forsikringer/forsikring gjennom arbeidsgiver/fagforening

Dersom en av foreldrene (eller begge) gjennom jobben er organisert i et LO-forbund, kan de ha forsikringen LOfavør Grunnforsikring. Denne forsikringen omfatter barna, og fører til en engangsutbetaling ved barns død, inkludert dødfødsler etter 26. svangerskapsuke. Forsikringssummen ved barns død er på 16.500 NOK (2011). Lignende forsikringsordninger kan finnes i andre arbeidsgiver/fagforeninger og forsikringsselskap.
 

Private forsikringer

Noen har tegnet private forsikringer for sine barn. Om denne er aktuell ved et barns død, må man sjekke direkte med sitt forsikringsselskap.
 

Sykmelding og helseforsikring

Sykmelding i lengre perioder (mer enn to uker) kan få konsekvenser for tegning av helse- og uføreforsikringer. Sykmelding etter å ha mistet barn kan føre til avkortning/begrensning av forsikringen. Flere foreldre har fortalt at de har fått begrensninger i helseforsikring på grunn av en depresjonsdiagnose. Forsikringsselskapene sier de ikke kun ser på diagnose når de avgjør hvilke konsekvenser en sykmelding kan få, men de ser på totalbildet av sykdom. Man kan søke om ny vurdering til helseforsikring etter 3-5 år.
 

Scroll to Top