Bli Medlem Støtt oss Materiell
Barns sorg
Barn opplever ikke bare et tap. Mor og far endrer seg og hverdagen blir utrygg. Sinne, tristhet, taushet, kroppslige plager og økt behov for oppmerksomhet og nærhet, er kjente sorguttrykk. Støtte fra voksne, barnehage og skole har stor betydning for barns mestring av sorg.
 

Sorg gjør vondt uansett alder. Selv en ettåring berøres og vil bli preget av tapet. Det er lett å ville beskytte barnet, men åpenhet og ærlighet over tid er viktig for å skape tillit mellom barn og voksne. Det er viktig at barna blir informert, får delta og blir forklart hva som skjer.

Barn kan også reagere umiddelbart på dødsfallet med følelse av uvirkelighet, vantro og fravær av sterke følelser. Små barn under 5-6 år reagerer nødvendigvis ikke på selve dødsbudskapet, men på de konsekvensene dødsfallet har for dem i hverdagen. Det at noen andre flytter inn i huset i en periode, eller at mamma eller pappa andrer oppførsel, er store forandringer i et barns liv. Mye kan bli utrygt for barnet. Noen barn kan ha sterke sanseinntrykk knyttet til dødsfallet og mange opplever sterke og fremmede reaksjoner hos foreldrene. Barnas reaksjoner på dette er svært varierende. Hos noen kan slike inntrykk være traumatiserende.

https://www.lub.no/sorg/barns-sorg/sorgreaksjoner-og-sorguttrykk-hos-barnBarn tar ofte etter de voksnes reaksjoner, og det er kanskje nettopp disse reaksjonene som er lettest for oss å kjenne igjen. Særlig gjelder dette de minste barna (under skolealder). Men sorg kan arte seg annerledes hos barn enn vi kjenner og forventer.

Et bredt spekter av reaksjoner og uttrykk er normale. Noen har massive reaksjoner mens andre barn har moderate eller få kjente sorguttrykk.

Vanlige reaksjoner kan være:

  • Uro og økt engstelse
  • Søvnforstyrrelser
  • Sinne, irritabilitet
  • Tristhet
  • Sårbarhet
  • Gråt
  • Savn
  • Kroppslige plager (svimmel, hode- eller magesmerter)
  • Oppmerksomhetskrevende atferd (tiltrekker seg voksne)
  • Klenging og økt behov for å ha en trygg voksen i nærheten
  • Skyld – (egne tanker og handlinger, sjalusi som de tror kan ha ført til at barnet døde, vanskelig å sette ord på)
  • Redsel – redd for at andre i familien skal dø, at barnet selv skal dø.
  • Snillhet eller prøver å muntre opp de andre i familien
  • Økt konfliktnivå (tåler mindre)
  • Taushet
  • Forsterkning av personlighetstrekk, stille barn blir stillere, urolige barn blir mer urolige.
  • Ensomhet – “bråmodne”/føle seg annerledes enn jevnaldrende
  • Tilbakefall til atferd og reaksjonsmåter fra tidligere utviklingstrinn (regresjon) – (begynner med smokk igjen, tisser på seg osv)
  • Barns sorgreaksjoner og sorguttrykk varierer etter barnets alder, modenhet og personlighet. Barns utvikling kan gjøre at de stiller nye spørsmål og forstår mer av tapet etter en tid, noe som kan gjøre at sorgen periodevis kan komme sterkt tilbake.

Små barn under 5-6 år blir ofte irritable, forlangende og klengete, eller de faller tilbake til atferd og reaksjonsmåter fra tidligere utviklingstrinn. Barna kan få separasjonsangst og gråte lett. Sinne og uro er vanlig. Les mer i informasjonsheftet Når de minste sørger.

Ettersom barna blir eldre tolererer de vanligvis følelsene bedre og blir ikke så overveldet selv om følelser og reaksjoner kan være nokså like. Større barn blir mer farget av omgivelsenes reaksjoner. Her er også angst, tristhet, sinne, snillhet, konsentrasjonsproblemer og uro vanlig. Større barn forstår bedre rekkevidden av tapet og kan i større grad synes det er flaut og skjule sine reaksjoner fra omgivelsene. Les mer iinformasjonsheftet Skolebarn og sorg.

Ungdom som mister noen i familien sin, forsøker ofte å kontrollere følelsene sine. Det er vanskelig å håndtere sorg i møte med jevnaldrende, ønsket om å være lik de andre er sterkt. Det plutselige alvoret som livet har fått, kan være vanskelig å finne rom og forståelse for blant venner. Det er ikke uvanlig at sorgreaksjonene derfor blir utsatt eller skjult. Reaksjoner som tristhet, konsentrasjonsproblemer og frustrasjon kan likevel prege ungdommen sterkt, i lang tid. Slike reaksjoner kan også ha stor innvirkning på barnets skoleprestasjoner og forholdet til sine omgivelser. Dårligere skoleprestasjoner og mangel på forståelse for hva sorgen gjør med eleven, kan bli en tilleggsbelastning for ungdom i sorg. Les mer i informasjonsheftet Ungdom og sorg.

Se også: Barns sorg

Barn får det best på lang sikt om de blir informert, får delta og blir godt forklart og forberedt på hva som skjer og vil skje i tiden fremover. Slik gir vi barna mulighet til å uttrykke sorg og krise på sin måte og bli en naturlig del av familiens tapshistorie. Derfor er det viktig at også de aller minste barna blir inkludert.

Barn uttrykker og bearbeider sorg i sitt hverdagsliv, derfor er det viktig at voksne på barns ulike arenaer er oppmerksomme og tilgjengelig for å kunne støtte og hjelpe. Slik hjelper foreldre og andre voksne rundt barna:

Å tåle barns sorg og å gi rom for sorgen

Å se at barn har det vondt, er vanskelig for mange voksne. For å kunne være gode støttepersoner, må vi tåle å se smerten og våge å bry oss. Det er lett å ville beskytte, men vi voksne har ansvar for å gi barna rom og mulighet til å uttrykke savn og sorg.

Vær ærlig og åpen

Barn trenger konkret informasjon om hendelsen og hva som vil skje videre. Ikke omskriv døden til at den døde “sover”, “er gått bort” eller liknende. Da kan barn bli redde for å sove eller for å være borte fra foreldrene sine.

Lytt til barnet. Det er OK å si at en ikke vet svar på de spørsmål som måtte komme. Tilpass forklaringene til barnets modenhet. Alt du sier skal være sant, men vurder hvilke detaljer som er nødvendig for barnet. Barnet kan trenge å høre det samme om og om igjen. Barn vil også trenge nye forklaringer og bekreftelser etter hvert som de utvikler seg og forstår mer.

Vær oppmerksom når barn kommer med hentydninger og spørsmål, da er de som regel åpne for mer informasjon. Spørsmål kan gjerne komme i situasjoner der barnet merker tydelig at den døde er borte. Da er det viktig at du svarer. Spør gjerne barnet om det er noe han/hun vil vite mer om.

Inkluder barna

La barna få være med på det som skjer etter dødsfallet, og inkluder barnet i familiens sorg i tiden som kommer. La dem få være med i begravelsen, og for mange er det viktig å få se og røre ved den døde. De fantasier barna danner seg om døden og den døde kan fylle dem med mer frykt enn virkeligheten. La barna delta aktivt i ritualene knyttet til begravelse, merkedager og andre minnehandlinger. Barn bør være aktive deltagere i familiens sorg så langt som mulig.

Forbered barna på hva som skal skje og gi dem god forklaring. Bruk gjerne bøker, hefter, bilder med mer som hjelp. Ved syning bør barnet forberedes på hvordan den døde ser ut og kjennes ut, og hvilke reaksjoner som kan komme hos de som skal delta osv.

Oppretthold rutiner

Når en i familien dør blir noe av tryggheten borte. Ved å normalisere familielivet med vanlige leggetider og måltider, og opprettholde rutiner for barnehage/skolearbeid, blir rammene i tilværelsen i alle fall trygge. Det er viktig for den rammede familien å ta imot hjelp utenfra til å opprettholde en viss kontinuitet. For både barn og ungdom er det viktig at de samme grensene som tidligere gjelder, som for eksempel utetider for ungdom.

Nærhet

Barn i sorg trenger mye nærhet. Vær til stede og vis at du har tid til dem. Kos, å få sitte på fanget eller tett inntil, er godt og beroligende. Vær også språklig nær, ved å forklare “selvfølgeligheter” som ikke barn nødvendigvis forstår (“Mamma snakker med damen fordi lillebror er død”).

Trygg sovesituasjon

Å sove sammen med en voksen kan være nødvendig både for barn og ungdom. Å snakke om hyggelige ting eller høre på rolig musikk eller en koselig bok kan være lurt før leggetid. Å snakke igjennom traumatiske hendelser demper også angsten, men bør foregå på dagtid.

Forsikring om at det ikke er deres skyld

Barn kan ha tendens til å ta på seg skyld for ting de har gjort og det de ikke har gjort. Det er viktig å spørre barn og ungdom om det er noe de tenker de kunne gjort annerledes. Ikke argumenter mot skyldfølelsen, men vis forståelse for at mange barn og ungdom tenker slik selv om det de gjorde eller ikke gjorde ikke innvirket på katastrofen. Normalisere søskenrivalisering og sjalusi

Omsorgsfull lytting til frykt og fantasier

Ta barns sorg og deres tanker på alvor. Barn trenger å møte noen som lytter og undrer seg sammen med dem. Det er mye voksne ikke kan gi svar på, som livet etter døden, men vi kan lytte og åpne for at disse spørsmålene kan komme fram. Små barn kan ha veldig konkrete spørsmål som for eksempel ”kan jeg få lekene til den som er død”. Vis at du tåler barnets tanker og spørsmål. La dette bli en måte å sette ord på sorgen, og der dere bearbeider sorgen sammen.

Gi rom for glede i hverdagen

Det er viktig at barnet får lov og muligheter til å kose seg og vise glede. Barn trenger nye og gode opplevelser også i en sorgperiode.

Ulike måter å kommunisere med barn i sorg

Det er sunt å snakke om det som har skjedd og sette ord på sorgen, men samtalens lengde eller uttrykksform har lite å si. Å tegne, skrive, se på bilder, tenne lys, gå på graven eller lage noe er også viktige uttrykksmåter. Legg til rette for samtaler, for eksempel ved bruk av bøker, bilder etc. Å uttrykke sorg gjennom handling istedenfor ord er vanlig. Det å få lov til å bruke den dødes klær, leker el.l. eller ha liksom-lek sammen med den døde, kan være viktige sorguttrykk.

Hjelp til å uttrykke følelser

Vi kan ikke beskytte barn mot vonde følelser, men vi kan hjelpe dem til å forstå og uttrykke følelsene sine. Sinne og frustrasjon er vanlig hos barn i sorg, og de kan trenge hjelp til å uttrykke dette på en akseptabel måte for omgivelsene.

Mindre barn utrykker seg ofte gjennom lek og tegning. De håndterer vonde erfaringer og opplevelser ved for eksempel å leke seg igjennom begravelse og selve hendelsen gang på gang. Å ”tåle” og akseptere slik lek er til god støtte.

Bruk av bøker, bilder og musikk kan være til hjelp. Å lage et eget fotoalbum med bilder av barnet og den avdøde kan være fint. Å skrive dikt eller brev, eller snakke med andre voksne barnet er trygg på, kan også være til hjelp for større barn og ungdom.

Normalisering av reaksjoner

En del barn opplever sine sorgreaksjoner som skremmende. Barn trenger bekreftelse på at deres følelser og reaksjoner er normale. Ved å fortelle om andre barns reaksjoner og erfaringer, kan du bidra til å normalisere disse følelsene. Å møte andre barn i sorg, for eksempel gjennom sorggrupper, familiesamlinger i regi av frivillige organisasjoner, kan være til stor hjelp.

Hjelp til vennekontakt og støtte i omgivelsene

Venner, barnehage, skole, besteforeldre og naboer kan trenge informasjon om vanlige reaksjoner og om hvordan de kan være til hjelp for barn i sorg. Skolen og barnehagen har en viktig rolle med å informere venner og gi kunnskap om sorg. Bøker og brosjyrer om barn og ungdom i sorg kan være til god hjelp.

Gi støtte over tid

Sorgen er ikke nødvendigvis verst i begynnelsen. Sorg går i bølger med lettere og mer smertefulle perioder. For barn kan disse periodene svinge med timers mellomrom og komme til uttrykk over flere år.

Relasjonen til den døde er ikke borte selv om personen er død. Å minnes den døde er viktig. Samtidig må barn som har mistet et søsken ikke føle at den døde var et bedre barn enn det de er. Gi det etterlatte barnet betydning i minnene om det døde søskenet.

Det handler om å se bilder, beholde minnegjenstander, høre historier om den som er død, og få svar på nye spørsmål som kommer med barnets utvikling. Noen barn utvikler uro og angst på et senere tidspunkt, og kan trenge hjelp til å knytte dette til tidligere tapshendelser.
 

Sett av tid til deg selv og ta imot hjelp

Sorg er krevende for både voksne og barn. Det kan kjennes vanskelig å skulle være til stede for og støtte andre barn når en selv er tappet for energi og overskudd. For at du som forelder skal kunne støtte og hjelpe sørgende barn er det viktig at du setter av tid til deg selv. La gjerne familie og venner som barna er trygge på, få hjelpe til. La barna få oppleve fine og gøyale ting sammen med dem, dette trenger barna i en tid da mange ting i livet deres plutselig endrer seg. Ta i mot hjelp slik at hverdagens rutiner kan gjenopptas.

Ikke vær redd for å snakke om og vise følelser sammen med barna. Forsøk å la det bli en naturlig “pendling” mellom sorgen over hva dere har mistet og gleden over hva dere har.


Hjelp til barna fra hjelpeapparatet

Her er oversikt over steder der du kan søke hjelp til barn.

Helsestasjon og skolehelsetjeneste
Et lavterskeltilbud for familier og barn som trenger støtte og veiledning.

Familievernkontor
Et lokalt gratis tilbud til mennesker og familier med ulike typer samlivs- og relasjonsproblemer. Noen familievernkontor har spesiell kompetanse på barn i sorg. Tilbudet er gratis.

Sorgstøttetilbud
Noen steder i landet finnes det sorgstøttetilbud som inkluderer barna. Sorgstøttetilbud for voksne er mer utbredt, og kan indirekte hjelpe barna ved at foreldrene får det bedre.

Se også: Aktuelle steder som tilbyr hjelp

Frivillige organisasjoner
Det finnes flere frivillige organisasjoner og støtteforeninger knyttet til sykdomsdiagnose eller type dødsfall, slik som LUB. Flere tilbyr likemannsstøtte, kurs, treff og samlinger der man kan møte familier i samme situasjon, og de gir god informasjon. Mange opplever god støtte i å møte andre som har opplevd noe lignende. Dette gjelder også barna. Her får de en annen forståelse og bekreftelse på det de går igjennom. Dette bidrar til å normalisere nye og fremmede følelser og tanker hos barnet. Noen har også egne arrangementer rettet mot barn, slik som LUBs treff Søsken for alltid (i 2016).
 

Støtte ved kompliserte sorgreaksjoner

Enkelte forhold ved selve dødshendelsen, i barnets erfaring eller i familien gir økt risiko for at barnet utvikler komplisert sorg:

  • Traumatisk dødshendelse; f.eks. barnet fant den døde, var vitne til dødsfallet, deltok i bilulykke. Sykdomstiden kan også være traumatisk med fysiske endringer, sykehusmiljø og sterke reaksjoner hos foreldre.
  • Forelder får kompliserte reaksjoner.
  • Tidligere ubearbeidede kriser eller traumer hos barnet, eller at barnet har en diagnose som gjør at barnets forståelsesnivå er utfordret.
  • Manglende sosialt nettverk rundt familien.
  • Manglende kommunikasjon og åpenhet i hjemmet. Barnet har fått fullstendig villedende forklaringer eller ingen forklaring overhodet.

Det kan også være sorgreaksjoner eller væremåter som tilsier at barnet trenger profesjonell oppfølging. Når barnet ikke lenger fungerer i hverdagen, eller det skjer problematiske endringer, bør man være på vakt.

Dersom foreldre er bekymret, kan en tommelfingerregel være å først spørre barnehagen/skolen, helsestasjonen eller andre som kjenner barnet: Jeg synes barnet strever med følgende (beskriv barnets følelser, tanker, atferd), synes du jeg har grunn til å være bekymret? Slike spørsmål kan også stilles til hjelpere i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) eller pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) eller andre i helsetjenesten.

Se også: Barns sorg

Barn bearbeider sorg gjennom ulike former for lek, for eksempel ved å leke begravelse. Dette er barns naturlige måte å få «snakke ut» og få grep om det som har skjedd. Foreldre bør ikke forsøke å stoppe slik lek.

Dersom barnet har vært vitne til et dramatisk dødsfall, hender det noen ganger at de gjentar samme lek om igjen og om igjen, dag etter dag, gjerne i lang tid. Dersom dette fortsetter med en slik intensitet eller så lenge at det uroer foreldrene, kan dere kontakte pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller Barn- og ungdomspsykiatrien (BUP) for å få råd om hvordan barnets sorgarbeid kan hjelpes videre.

Barn endrer sin forståelse av dødsbegrepet gjennom ulike alderstrinn.
 

Barn under 5-6 år

For små barn er det vanskelig å oppfatte døden som permanent. De kan veksle mellom å vite at den døde ikke kommer tilbake fordi vi som voksne forteller dette, og fordi de erfarer at han/hun ikke er til stede. Det er uklart for de små barna at døden er endelig, mange tror de døde kan vende tilbake. Over tid erfarer barna at døden er permanent fordi endringen er endelig.

Barna trenger konkret informasjon om hva som skjer når vi dør og og hva som kommer til å skje med den døde etterpå. Bilder, besøk på gravplassen og deltakelse i syning og gravferd hjelper dem å forstå.

Barn i førskolealder er svært sårbare for adskillelse. Spesielt de yngste vil kunne oppfatte enhver form for atskillelse som et mulig nytt tap.

De minste barna har vansker med å forstå abstrakte forestillinger. Fireåringen som for eksempel blir fortalt at «Anne er hos Jesus» samtidig som hun er begravet, kan ha vansker med å forstå dette. Vi vil derfor anbefale å ta hensyn til dette og være konkrete i samtale med barna.

Større barn 5-10 år

Barn mellom fem og ti år utvikler gradvis en forståelse av at døden er endelig. Både kognitive endringer og stadig nye erfaringer bidrar til ny kunnskap. Etterhvert forstår de også døden som uunngåelig og at den kommer til å gjelde alle.

Som de yngre barna, trenger de konkret informasjon om hva som skjer når vi dør og hva som kommer til å skje med den døde etterpå.

Barn over 10 år

Først når barna er i 10 årsalderen vil deres forestillinger om døden bli mer abstrakte, slik vi kjenner dem hos voksne. Dette innebærer at de reflekterer over hva som skjer etter døden.

Se også Barns sorg

Hva kan barnehagen gjøre dersom barn i barnehagen rammes av nære dødsfall: Hvordan være forberedt? Hvordan samarbeide med barnets hjem? Hvordan støtte barnet? Hvordan involvere og støtte hele barnegruppen?

Informasjonen er hentet fra heftet Når de minste sørger.

 

Ta med og stol på egen kunnskap

Å ha ansvar for et barn som sørger og samarbeide med foreldre i sorg er en krevende oppgave for barnehageansatte. I ønsket om å hjelpe barna som rammes, drives de voksne fort av tanken om å måtte gjøre alt riktig. Frykten for å gjøre eller si noe som gjør ting verre, kan være nær. Det er helt naturlig å føle usikkerhet, men samtidig bør barnehagen ta med og stole på de barnehageansattes egen kunnskap.
 

Vær til stede for barnet

Det handler om å være til stede for barnet. Det er de ansatte som kjenner familien og barnet godt. Det er også svært viktig at foreldrene får bruke sin relasjon til de ansatte til å samarbeide om barnets behov. Denne relasjonen er vesentlig for hva som vil fungere som god støtte.
 

Foreberedende arbeid

Forberedende arbeid gjelder alt de ansatte kan gjøre for å være forberedt uavhengig av en konkret hendelse. Sentrale deler i forberedende arbeid vil være å konkretisere barnehagens mandat gjennom beredskapsplaner, anskaffe nødvendig utstyr og gi ansatte kurs innen tematikken sorg og kriser. Fordi det er umulig å spesifisere mangfoldet av situasjoner som kan oppstå, er det hensiktsmessig å utforme deler av beredskapsplanen som en idébank. Her kan ulike handlingsmuligheter gi retning til oppfølgingen i den enkelte situasjonen.
 

Idébank til beredskapsarbeid

  • Planen bør inneholde ulike typer krisesituasjoner, og fortelle hvem som kan kontaktes (rådgivningsinstanser, prest eller andre) og henvisningsinstanser (lokal PPT, BUP, familievernkontor, sorgstøttetilbud i nærheten). Planen bør dekke både handlingsforløpet i selve krisesituasjonen, og at den spesifiserer hjelpetiltak som kan gjelde over tid.
  • Ha et eget vedlegg/skjema der det kan spesifiseres hva som er spesielt ved det enkelte tilfelle (familier involvert, etnisitet/religiøs bakgrunn, behov for tolk, kontaktperson til barnets hjem, andre samarbeidspartnere).
  • Barnehagen må i samarbeid med hjemmet som er rammet, avgjøre hvilken informasjon skal gis i barnehagens regi og til hvem. Ved noen plutselige dødsfall har politiet informasjonsmyndighet.
  • Samle nødvendig utstyr og materiell i en “sorgkasse”: utstyr som er godt å ha for hånden for en minnemarkering; stearinlys, cd med rolig musikk, hvit duk, ramme til bilde, liten vase til blomster, aktuelle dikt som kan leses høyt, sanger, symboler som gjenspeiler barnas livssyn, som kors eller andre religiøse symboler, relevante barnebøker egnet for høytlesning, samt hefter eller fagbøker om sorg og krise hos små barn.
  • Ha en fagdag om barn i sorg og krise. Ta opp tematikken på personalmøter. Dette er en god forberedelse for ansatte, og en god mulighet til å arbeide med ulike handlingsmuligheter, sorgkassen m.m.
  • Ha en liste over frivillige organisasjoner som arbeider med tap og kriser, og ha en oversikt over deres informasjonsmateriell og kontaktinformasjon.
     

Når barn i barnehagen rammes

Kontakt med hjemmet:

  • Barnehagen bør formidle til foreldre at barnehagen ønsker å bli informert snarest ved sykdom eller ulykker.
  • Ta kontakt med hjemmet og opprettholde kontakten over tid. Umiddelbart vil kontakten handle om å få informasjon og å gi støtte ved å være til stede.
  • Ansatte som barnet har en nær relasjon til, kan være aktuelle hjelpere til pass og omsorg ved ritualer som syning og gravferd.
  • Samarbeid med hjemmet om hvilken informasjon det øvrige fellesskapet i barnehagen skal få, og om/hvordan barnehagen selv skal markere hendelsen.
  • Over tid: vær tilgjengelig for hyppige samtaler med hjemmet, en slags ”åpen dør”-filosofi der små eller store ting kan snakkes om rundt barnet og familien. Tett oppfølging gir trygghet til hjemmet og barnehagen om hvordan det er riktig å støtte barnet videre.
  • Berolige hjemmet med hva som er normalt hos barn og fremhev også positive sider ved barnets utvikling i tillegg til de vansker eller sorguttrykk som barnet måtte vise.
  • Alle beskjeder som gjelder hverdagslivet i barnehagen bør gis som skriftlig informasjon. I en krisesituasjon og i en sorgprosess er vansker med konsentrasjon og glemsel vanlig. God foreldrestøtte vil derfor kunne være å få alle beskjeder skriftlig og gjerne med en liten påminnelseslapp dersom det også er nødvendig. Vis tålmodighet med hjem som strever med å etablere et nytt hverdagsliv for seg selv etter et stort tap.
     

Støttearbeid overfor det berørte barnet:

  • Egen perm el.l. til barnet
    Lag gjerne en perm, mappe, kasse eller lignende der barnet kan oppbevare ting som det lager til den som er død.
  • Rom for hvile
    Gi barnet rom for hvile. Ettersom sorg er svært energikrevende og kan berøve barnet for sin kapasitet til å virke gjennom dagen. Et egnet sted for soving eller våken hvile med pledd, puter, kosedyr, og kanskje mulighet til å lytte til en god lydbok eller å bli lest for, vil være god støtte, gjerne over lang tid.
  • Vis fleksibilitet
    Ved å gi barnet mer innetid eller mer utetid etter behov, vil du hjelpe barnet til å regulere sine følelser. Turdag, lekegrupper på tvers eller andre hendelser utenfor den faste hverdagslige rammen kan være svært krevende for emosjonelt overbelastede barn. Å være fleksibel med barnets deltakelse i dette, vil være en god måte å begrense barnets følelse av slitenhet og skape nødvendig trygghet for barnet.
  • Fristed for sorgen?
    Dersom barnehagen skal fungere som et fristed for sorgen, kan dette kun bestemmes av barnet selv. Gjennom sine egne individuelle måter å uttrykke sorg på vil barnet kunne vise om barnehagen oppleves som et selvvalgt fristed.
  • Fysisk nærhet
    Mange barn i sorg har stort behov for fysisk nærhet, særlig til personer de føler seg nært knyttet til. En favorittassistent eller andre barnet har trygg tilknytning til, bør sitte ved siden av eller i umiddelbar nærhet dersom barnet viser store vansker med å fungere uten nær voksenstøtte i barnehagen.
  • Hjelp til emosjonell regulering
    Med mange og vanskelige følelser inne i kroppen vil små barn trenge hjelp til emosjonell regulering, være seg glede, sinne, tristhet eller frustrasjon. Det er lett at selv hverdagslige hendelser som påkledning, vente på tur eller dele leker blir overveldende for barnet, og kommer til uttrykk ved problemer med å styre impulsiv negativ atferd. Å være i forkant og støtte barnet gjennom øyeblikkene vil bidra til å bedre situasjonen.
  • Behov for fysisk aktivitet
    Mye emosjonelle følelser kan også føre til et større behov for fysisk aktivitet. Ved kroppslig uro vil det være god hjelp i å få hoppe, herje, løpe, klatre eller gjøre andre ting som gjør kroppen fysisk sliten.
  • Voksenkontakt utenfor avdelingen eller barnegruppen
    Å gjøre tilgjengelig nær voksenkontakt utenfor avdelingen eller barnegruppen, kan gi barnet et rom for å uttrykke sorg, eller hente seg inn fra hverdagens hendelser. Noen ganger sitter Anders og Frida på kjøkkenet til barnehagen og spiser rosiner. De trenger å være litt alene med en voksen. Andre dager titter de inn til styrerens kontor. Hun har tegnesaker klare i skuffen sin.
  • Et lite ekstra lager med ting
    Siden forglemmelser og problemer med å etablere en god ny hverdag er vanlig for småbarnsfamilier som rammes av tap, kan det være god hjelp til barnet dersom barnehagen oppbevarer et lite ekstra lager med ting som votter og sitteunderlag, lucialys eller andre ting som barnet vil trenge for å kunne passe inn i barnehagens hverdagsliv.
     

Støttearbeid som gjelder barnegruppen og fellesskapet i barnehagen:

  • De ansvarlige på avdelingen eller barnegruppen må i samarbeid og forståelse med den berørte familien formidle informasjon om hva som har skjedd til øvrige foreldre og til barna.
  • Samle gjerne noen enkle punkter om sorg og sorgreaksjoner hos små barn i foreldreinformasjonen, slik at foreldre vet noe om hva de skal være oppmerksomme på. Særlig gjelder dette hvis det er et barn i barnehagen som er død, eller en voksen som barna kjente.
  • Barnehagen må gi informasjon om hvordan barnehagen markerer hendelsen, hvordan forberedelse og informering av barnegruppa er planlagt eller gjennomført, med enkle punker om hvem, hva og hvordan.
  • Dersom barna er direkte berørt gjennom tap av barn eller ansatt i barnehagen, kan det være fint med informasjon over tid om hvordan barnegruppen bearbeider og reagerer på hendelsen. Dette kan være i foreldrebrev eller som skriftlige små praksishistorier som henges på avdelingens oppslagstavle, eller i form av samtaler med enkeltforeldre dersom det spesielt berører ett barn.
  • Minnemarkeringer over tid kan være et ønske fra familien dersom de har flere barn i samme barnehage som barnet de mistet gikk i. Å gi rom for å ha bilde av barnet oppe på veggen i avdelingen, at barnet nevnes når barnegruppen avslutter sin barnehagetid, eller at tapet av barnet nevnes i felles taler eller årsoppsummeringer i barnehagen, kan være av stor betydning for de berørte foreldrene. Når barnehagen ønsker å ta ned bilder, eller gjøre andre synlige endringer, er det hensiktsmessig å informere foreldre om dette på forhånd.
  • Leder og ansvarlige i barnehagen skal åpne for tverrfaglig samarbeid med andre involverte instanser etter behov (helsesøster, PPT, BUP etc)
  • Deltakelse i gravferden: Er det ønsket fra den berørte families side? Er det mulig å stenge barnehagen en halv dag? Om de berørte ønsker det, er det anbefalt at barnehagen støtter opp om og oppfordrer øvrige foreldre og familier til å delta i gravferden.

Se også veiledningsfilm til barnehageansatte fra Seksjon for sorgstøtte ved Ahus.

Her gis råd om hva skolen kan gjøre for å være forberedt dersom elever i barneskolealder rammes av sorg og kriser, og hvordan skolen kan støtte elevene.

Hentet fra heftene Skolebarn og sorg og Ungdom og sorg

Beredskapsplaner

Skolen bør ha en beredskapsplan for hvordan håndtere barns sorg og andre krisesituasjoner. Fordi det er umulig å spesifisere mangfoldet av situasjoner som kan oppstå, er det hensiktsmessig å utforme deler av beredskapsplanen som en idébank. Der kan ulike handlingsmuligheter gi retning til arbeidet i den enkelte situasjon.
 

Undervisning og samtaler med elevene om sorg og kriser

Å tematisere ritualer rundt dødsfall, sorg og kriser i skolens undervisning, er en fin forberedelse. Lærere bør imidlertid være klar over at noen barn kan ha sorg- eller kriseopplevelser fra tidligere som kan aktiveres i slik undervisning. Undervisningen bør være annonsert på forhånd, slik at barn som synes dette er vanskelig kan la være å møte eller ha mulighet til å si ifra slik at læreren kan forstå og støtte deres reaksjoner.

Lærere kan også markere eksempelvis Allehelgensdag og snakke om bakgrunnen for denne dagen og de ritualer som utføres da. Å ha bevissthet rundt besteforeldre og oldeforeldres død og markere slike dødsfall er også fint for barna. Gjennom et slikt arbeid blir både barn og lærere mer forberedt ved eventuelt større kriser.
 

Idébank til beredskapsplan for barneskolen:

  • Planen bør innholde ulike typer krisesituasjoner og fortelle hvem som kan kontaktes (prest og andre rådgivningsinstanser) og henvisningsinstanser (Lokal pedagogisk psykologisk tjeneste PPT, barne- og ungdomspsykiatrien BUP, lokalt sorgstøttetilbud). Planen bør dekke både handlingsforløpet i selve krisesituasjonen, samt at den spesifiserer hjelpetiltak over tid.
  • Ha et eget vedlegg/skjema der det kan spesifiseres hva som er spesielt ved det enkelte tilfellet (flere familier involvert, etnisk/religiøs bakgrunn, behov for tolk, kontaktperson til elevens hjem, andre samarbeidspartnere).
  • Skolen må i samarbeid med hjemmet avgjøre hvilken informasjon som skal gis og til hvem. Ved noen plutselige dødsfall har politiet informasjonsmyndighet.
  • Samle utstyr i sorgkasse/koffert: bør inneholde utstyr som er godt å ha for hånden for en minnemarkering; stearinlys, cd med rolig musikk, hvit duk, ramme til bilde, liten vase til blomster, aktuelle dikt som kan leses høyt, sanger, symboler som gjenspeiler barnas livssyn som for eksempel et kors, relevante barnebøker egnet for høytlesning samt hefter og fagbøker om sorg og krise hos barn.
  • Skolen bør tenke gjennom hvilket sted som er egnet for markeringer dersom et skolebarn eller en lærer dør og mange på skolen berøres.
  • Ha en fagdag om barn i sorg og krise, dette er en god forberedelse for lærere og en god mulighet til å lage handlingsplaner, sorgkasse m.m..
  • Liste over frivillige organisasjoner som arbeider med tap og kriser og oversikt over deres informasjonsmateriell og kontaktpersoner
     

Samarbeid med hjemmet

  • Skolen bør formidle til foreldre at skolen ønsker å bli informert snarest ved sykdom og ulykker.
  • Dersom skolen får informasjon om sykdom eller ulykker som berører elever, bør skolen ta kontakt med hjemmet. Denne kontakten bør vedvare over tid.
  • Skolen må ta initiativ og tilrettelegge for samarbeid med hjemmet. Dette kan være gjennom avtalte møter, åpning for telefonkontakt ved behov eller e-postkontakt dersom hjemmet ønsker dette. Å oppnevne en kontaktperson for informasjonsflyten mellom hjemmet og skolens øvrige ansatte (lærere, rektor, helsesøster m.fl.) er hensiktsmessig.
  • Behovet for å samarbeide med og informere foreldrene er ekstra stort når de ikke kjenner norsk kultur eller har språkproblemer. Det kan lett oppstå misforståelser. Det er viktig å være klare på hva det norske samfunnet tilbyr, hva skolen kan tilby, hvilke ressurser som er tilgjengelige og hva slags hjelp og støtte som gis. For eksempel kan skolen forklare hva barnevernet eller barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) gjør og at disse kan hjelpe familien.
     

Støtte til den berørte eleven

  • Trygghetsskapende tiltak
    Barn i sorg har ofte større behov for trygghet enn andre barn. Å gjøre konkrete avtaler med barnet kan bidra til at eleven håndterer skolehverdagen bedre. Dette kan være å la eleven ringe hjem ved behov, eller ha en fast voksen å gå til når det er nødvendig. Helsesøster, sosiallærer eller en annen lærer kan være en ressursperson barnet kan snakke fortrolig med.
  • Fleksibilitet over tid
    Mange vansker knytter seg til konsentrasjonsproblemer, arbeidskapasitet og motivasjon. Barnet kan ha vansker med å starte opp eller fullføre arbeid eller problemer med å huske selv de enkleste beskjeder, gjenstander eller faginnhold. Dette kan vedvare over mye lengre tid enn omgivelsene forventer. Behovene vil endres over tid. Det er derfor hensiktsmessig å gjøre avtaler om at mengden skolearbeid m.m. kan reduseres i perioder der eleven, lærere eller foreldre ser et slikt behov. Denne avtalen må stå ved lag over tid slik at tilbudet finnes også etter at eleven har hatt en god periode med få eller ingen vansker.
  • Sensitive temaer
    I undervisningen vil rammede elever kunne oppleve at visse temaer utløser en tankeflom og sterke følelser som er vanskelig å kontrollere. Disse temaene kan variere, men er gjerne knyttet til temaer rundt familieliv, sykdom, livredning, ritualer, lykke, feiring av høytider osv. Noen barn får sterke reaksjoner mens andre barn blir svært stille og innadvendte når minner aktiveres.
  • Skolen som fristed?
    En vanlig tanke er at skolen skal være et slags fristed for eleven der problemene kan holdes på avstand. Dette må imidlertid være et valg eleven selv tar og ikke baseres på at voksne synes dette er fornuftig. Elevens eventuelle behov for å ha skolen som fristed kan også endre seg over tid. For noen barn og ungdommer i sorg og krise er det en belastning å gå på skolen. Behovet vil da være at skolen blir et sted med oppfølging og støtte, og ikke et fristed.
  • Samarbeide om overgang fra barnehage
    Når barnet slutter i barnehagen og begynner i første klasse, vil barnets muligheter for sorguttrykk endres radikalt fordi relasjonen mellom barn og voksen forandres. Også muligheter for samarbeid med hjemmet reduseres, barnet omgivelser endres osv. For mange barn i krevende livssituasjoner er endring i seg selv vanskelig, fordi endring ofte har betydd forandringer til det verre. Den utryggheten barnet bærer med seg inn i nye omgivelser og situasjoner må møtes med forståelse slik at barnet kan få oppleve at endring også kan være positivt.
  • Informasjonsoverføring
    Det kan være hensiktsmessig med et møte mellom barnehage og skole for å overføre informasjon om barnets behov. Slike møter må gjøres i samarbeid med hjemmet.
     

Samarbeid med SFO

  • Når skolen arbeider med barn i sorg, bør ansatte ved SFO være en naturlig del av samarbeidet mellom lærere, hjemmet og eventuelle hjelpeinstanser.
  • Mange barn i 1.- 4. klassetrinn tilbringer deler av skoledagen på skolefritidsordningen. En stor grad av sosialiseringen ved skolen pågår nettopp ved SFO. Samtidig er SFO gjerne preget av få strukturerende rammer, noe som kan påvirke usikre og utrygge barn negativt.
  • Barn som har begrenset kapasitet på grunn av sin livssituasjon kan også komme til å avreagere eller uttrykke særlig uro i SFO-tiden etter å ha konsentrert seg en hel skoledag.
  • Det kan være hensiktsmessig med et møte mellom SFO og skole der informasjon om barnets behov kan overføres. Slike møter må gjøres i samarbeid med hjemmet.
     

Informasjon og støtte til klassekamerater

  • Minnemarkering
    Det må tas stilling til om og hvordan skolen organisere minnemarkering. Skolen kan kontakte en prest eller Human-etisk forbund for eventuell bistand med å organisere minnemarkering. Det er viktig at skolen er bevisst på og har respekt for elevens/familiens livssyn. Presten eller gravferdstaleren kan veilede skolen i det som skal sies og gjøres, eller besøke skolen/klassen. Barn opplever det imidlertid fint og nært at det er en kjent lærer eller rektor som snakker.
  • Deltakelse i gravferden
    Det må tas stilling til om skolen skal delta i gravferden.
  • Skrive brev til den rammede eleven
    Når barn er nær pårørende til den døde, kan gjerne klassen skrive brev til eleven som er rammet.
  • Hjemmebesøk
    Etter avtale med hjemmet kan det være fint, både for lærer og elev, å gå på hjemmebesøk.
  • Minnemarkeringer over tid
    Dersom det er en elev som er død, kan det være naturlig å ha minnemarkeringer over tid, som for eksempel markere ettårsdagen for hendelsen ved å tenne lys, la en pult stå tom og lese noe passende.
  • Avtale om informasjon
    Det er viktig å ha en avtale om hvilken informasjon andre foreldre og elever skal få, både om selve hendelsen og om problemer eleven kan utvikle over tid. Dette gjelder også hvordan informasjonen skal gis og av hvem. Man må være godt forberedt og sette av god tid når klassen skal informeres. Ta gjerne i bruk elementer fra sorgkassen til denne samlingen. Vurder også behovet for at andre elevers foresatte skal få informasjon og i tilfelle hvilken informasjon.
     

Hvordan medelever kan støtte den berørte

  • De fleste barn i sorg ønsker at venner skal være seg selv, samtidig som de prøver å forstå og akseptere at den som er i sorg blir lett irritert eller lei seg. Det er viktig at de vet at dette er en reaksjon på det som har skjedd.
  • Sorg kan påvirke en rammet elev på ulike måter i lang tid etter selve krisehendelsen. Dette fører ofte til problemer med sosiale relasjoner og/eller faglige prestasjoner.
  • Den rammede eleven kan oppleve at andre elever oppfører seg annerledes og at de mangler ord. Eleven kan føle seg utstøtt eller ertet og har behov for forståelse.
     

Viktig for lærere i møte/samtale med barn i sorg

  • Vær forberedt – innhent informasjon fra hjemmet/andre nære
  • Observer barnets adferd og lek. Bearbeider barnet hendelsen, eller har barnet sosiale relasjonsvansker?
  • Ha god tid
  • Bruk ord og uttrykk tilpasset barns alder
  • Vis at du vet, også over lang tid
  • Vær nær og oppmerksom når barnet trenger deg
  • Spør og lytt aktivt
  • La barnet tegne eller leke sine følelser og tanker
  • Avtal tid for nye samtaler, mer hyppig i begynnelsen
  • La oppfølgingen gå over (lang) tid avhengig av behov
  • Gi rom for spontane møter/samtaler
  • Gi barnet eventuelt fri fra lekser i vanskelige perioder
  • Reduser forventningene til faglig prestasjoner også over tid/i vanskelige perioder
  • Husk at du er hjelper og at barnet eier sorgen
  • Ha rom for ulike reaksjoner
  • Bruk loggbok for å følge barnets prosess eller hjelpetiltak
  • Drøft alle tiltak med hjemmet
  • Trekk inn faglig hjelp ved behov

Måten du møter eleven på har betydning for barnets sorgprosess og veien tilbake til en meningsfull hverdag!

Se også veiledningsfilmer til lærere fra Seksjon for sorgstøtte ved Ahus.

Informasjonshefter

Når de minste sørger. Om sorg og støtte til barn under seks år. Informasjonshefte, utgitt av LUB, 2014.

Skolebarn og sorg. Informasjonshefte utgitt av LUB, 2007.

Ungdom og sorg. Informasjonshefte utgitt av LUB, 2004 (rev. 2006).

Søskenfortellinger. Informasjonshefte utgitt av LUB, 2012.
 

Artikler/reportasjer

Bror til en engel,en fortelling om en gutt som opplever at lillesøsteren er død når hun blir født. For barn som opplever å miste noen rundt fødselen. Av: Marion Medrud, Oss foreldre imellom 3.07
 

Bøker til barn

Brenifer, O; ”Hva tenker du om godt og vondt?”, bok om hva som betyr mest for oss i livet, med tegninger og spørsmål til refleksjon. Omnipax, 2005

Brenifer, O; ”Hva tenker du om livet?”, bok med tegninger og spørsmål til undring rundt liv og død. Omnipax, 2005.

Devold, Simon Flem; ”Morten 11 år”, om en gutt som skal dø og hans samtaler om livet og døden med Simon Flem Devold. Illustrert med brev fra barn til Morten gjennom siden “På skråss” i Aftenposten. Cappelen, 1995

Dyregrov, A; «Hva skjer når vi dør? Å snakke med barn om døden». Gyldendal Norsk Forlag, 2010. Selges av LUB.

Hake, Karin og Piotrowska, M: "Kanskje bestefar er en stjerne?" Omnipax forlag, 2012.

Jonassen, Ida Kinden: "Brune auge". Publica Bok, 2016. Les intervju med forfatteren: Et magisk eventyr om døden

Mundy, Michaelene; ”Det er lov å bli sint”, om hvorfor vi blir sinte og hva vi kan gjøre for å få sinnet ut på en god måte”, Libretto forlag, 2003

Newth, Eirik; ”Hvorfor dør vi?”, forklarer alt om det som skjer når vi dør, hvorfor vi er redde for å dø, ulike tanker om liv etter døden osv. Gyldendal, 2005

Nilsson, Ulf og Tidholm, Anna-Clara; ”Farvel, herr Muffin”, tegnebok om et marsvin som dør og om alle ritualene rundt døden. Passer best for barn i småskolen, Mangschou, 2003

Stalfelt, Pernilla; ”Dødenboka”; en bok med tegninger og litt tekst om spørsmål rundt døden. Fin for småskolebarn. Landsbruksforlaget, 2004

Suzanne 8 år; Tenkeboka ”Det blå hjerte”, om å miste mamma i kreftsykdom, Uranus, 2006

Vinje, Kari; ”Pelle og de to hanskene”, om en gutt som mister lillesøsteren sin plutselig og uventet. Tegninger og tekst. Forklarer syning og gravferd på en forståelig måte for mindre barn. Luther forlag, 1999. Selges fra LUB.

Wigand, Molly; ”Det er lov å være redd”, om hvorfor vi blir redde og hva som hjelper, Libretto forlag, 2003
 

Film for barn:

“Bare skyer beveger stjernene”, norsk drama- og familiefilm fra 1998, regissert av Torun Lian. Elleve år gamle Marias lillebror er død av kreft.

”Jeg har ikke gjort leksene mine til i dag, min mor fikk kreft i går.”, film fra flere familier der en av foreldrene får kreft og er under behandling. Må sees sammen med voksne, utgitt av Kreftforeningen.

“Lille søster”, storebror Aleksander Lie (12 år) fremfører sin egen rap om lillesøsteren som døde 2 år gammel da han var 4 år. YouTube (LUB).

"Søsken for alltid", bildefilm fra familietreff med barn som har mistet søsken i sentrum, 2016.
 

Bøker og filmer til voksne:

Seksjon for sorgstøtte ved Ahus, veiledningsfilmer om støtte til barn og ungdom i sorg: www.ahus.no/omoss_/avdelinger_/sorgstotte_/for-fagfolk_/Sider/filmer.aspx

Bugge, K, Eriksen, H, Sandvik, O; ”Sorg”, fagbok om sorg med eget kapitel om barn og ungdom i sorg. Fagbokforlaget, 2003

Bugge og Grelland Røkholt: «Barn og ungdom som sørger» Fagbokforlaget, 2009

Dyregrov, A og Dyregrov, K; «Sosial nettverksstøtte ved brå død». Fagbokforlaget 2007

Dyregrov, A.; ”Små barns sorg”, omhandler barns reaksjoner, tanker og hvordan voksne kan hjelpe i sorg, Foreldreveiledning, 2007

Dyregrov, Atle; ”Sorg hos barn, en håndbok for voksne”, omhandler barns sorgreaksjoner og gir praktiske råd om hvordan ivareta barn ved dødsfall. Fagbokforlaget, 2006

Dyregrov, Atle; ”Den lille søvnboken”, gi gode tips for hva barn og voksen kan gjøre så de får sove bedre. Fagbokforlaget, 2001

Dyregrov, Atle; ”Barn og traumer”, gir en innføring i ulike traumer barn kan oppleve og hva de trenger av støtte på lang og kort sikt. Fagbokforlaget, 2003

Dyregrov, A; «Hva skjer når vi dør? Å snakke med barn om døden». Gyldendal Norsk Forlag, 2010.

Ekvik, Steinar; ”Tårer uten stemme”, om hvordan forberede barn på ritualene rundt et dødsfall, 1996. Verbum
 

Kilder:

Erfaringer fra foreldre og barn

Bugge, K, Eriksen, H, Sandvik, O; ”Sorg”. Fagbokforlaget, 2003

Bugge, K og Røkholt, E. G: «Barn og ungdom som sørger». Fagbokforlaget, 2009

Dyregrov, A og Dyregrov, K; «Sosial nettverksstøtte ved brå død». Fagbokforlaget 2007

Dyregrov, A.; ”Små barns sorg”, Foreldreveiledning, Bufetat 2006, sist revidert 2010. (http://www.bufetat.no/foreldrerettleiing/materiell/)

Dyregrov, Atle; ”Sorg hos barn, en håndbok for voksne”. Fagbokforlaget, 2006

Bugge, K, Grelland, E., Schrader, L: Skolebarn og sorg. Informasjonshefte, Landsforeningen uventet barnedød, 2007. Last ned pdf: Skolebarn og sorg

Røkholt, E.G., Bugge, K.E., Reitan, E.B., Schrader, L. Når de minste sørger. Om sorg og støtte til barn under seks år. Informasjonshefte, Landsforeningen uventet barnedød, 2014.

Bugge, K.E., Grelland, E., Schrader, L. Ungdom og sorg. Informasjonshefte, Landsforeningen uventet barnedød, 2004 (rev. 2006). Last ned pdf: Ungdom og sorg
 

Fagartikler (påbegynt liste)

Yongfu Yu, Zeyan Liew, Sven Cnattingius, et al. "Association of Mortality With the Death of a Sibling in Childhood". JAMA Pediatr. 2017;171(6):538-545. doi:10.1001/jamapediatrics.2017.0197

Scroll to Top