Fem måneder etter dødfødselen møtte Kathrine veggen. Det ble for tøft å være i full jobb. En forståelsesfull leder som søkte kunnskap om sorg, ga håp og motivasjon.
Sorg gjør vondt uansett alder. Selv en ettåring berøres og vil bli preget av tapet. Det er lett å ville beskytte barnet, men åpenhet og ærlighet over tid er viktig for å skape tillit mellom barn og voksne. Det er viktig at barna blir informert, får delta og blir forklart hva som skjer.
Barn kan også reagere umiddelbart på dødsfallet med følelse av uvirkelighet, vantro og fravær av sterke følelser. Små barn under 5-6 år reagerer nødvendigvis ikke på selve dødsbudskapet, men på de konsekvensene dødsfallet har for dem i hverdagen. Det at noen andre flytter inn i huset i en periode, eller at mamma eller pappa andrer oppførsel, er store forandringer i et barns liv. Mye kan bli utrygt for barnet. Noen barn kan ha sterke sanseinntrykk knyttet til dødsfallet og mange opplever sterke og fremmede reaksjoner hos foreldrene. Barnas reaksjoner på dette er svært varierende. Hos noen kan slike inntrykk være traumatiserende.
Barn tar ofte etter de voksnes reaksjoner, og det er kanskje nettopp disse reaksjonene som er lettest for oss å kjenne igjen. Særlig gjelder dette de minste barna (under skolealder). Men sorg kan arte seg annerledes hos barn enn vi kjenner og forventer.
Et bredt spekter av reaksjoner og uttrykk er normale. Noen har massive reaksjoner mens andre barn har moderate eller få kjente sorguttrykk.
Vanlige reaksjoner kan være:
Små barn under 5-6 år blir ofte irritable, forlangende og klengete, eller de faller tilbake til atferd og reaksjonsmåter fra tidligere utviklingstrinn. Barna kan få separasjonsangst og gråte lett. Sinne og uro er vanlig. Les mer i informasjonsheftet Når de minste sørger.
Ettersom barna blir eldre tolererer de vanligvis følelsene bedre og blir ikke så overveldet selv om følelser og reaksjoner kan være nokså like. Større barn blir mer farget av omgivelsenes reaksjoner. Her er også angst, tristhet, sinne, snillhet, konsentrasjonsproblemer og uro vanlig. Større barn forstår bedre rekkevidden av tapet og kan i større grad synes det er flaut og skjule sine reaksjoner fra omgivelsene. Les mer iinformasjonsheftet Skolebarn og sorg.
Ungdom som mister noen i familien sin, forsøker ofte å kontrollere følelsene sine. Det er vanskelig å håndtere sorg i møte med jevnaldrende, ønsket om å være lik de andre er sterkt. Det plutselige alvoret som livet har fått, kan være vanskelig å finne rom og forståelse for blant venner. Det er ikke uvanlig at sorgreaksjonene derfor blir utsatt eller skjult. Reaksjoner som tristhet, konsentrasjonsproblemer og frustrasjon kan likevel prege ungdommen sterkt, i lang tid. Slike reaksjoner kan også ha stor innvirkning på barnets skoleprestasjoner og forholdet til sine omgivelser. Dårligere skoleprestasjoner og mangel på forståelse for hva sorgen gjør med eleven, kan bli en tilleggsbelastning for ungdom i sorg. Les mer i informasjonsheftet Ungdom og sorg.
Se også: Barns sorg
Barn får det best på lang sikt om de blir informert, får delta og blir godt forklart og forberedt på hva som skjer og vil skje i tiden fremover. Slik gir vi barna mulighet til å uttrykke sorg og krise på sin måte og bli en naturlig del av familiens tapshistorie. Derfor er det viktig at også de aller minste barna blir inkludert.
Barn uttrykker og bearbeider sorg i sitt hverdagsliv, derfor er det viktig at voksne på barns ulike arenaer er oppmerksomme og tilgjengelig for å kunne støtte og hjelpe. Slik hjelper foreldre og andre voksne rundt barna:
Å tåle barns sorg og å gi rom for sorgen
Å se at barn har det vondt, er vanskelig for mange voksne. For å kunne være gode støttepersoner, må vi tåle å se smerten og våge å bry oss. Det er lett å ville beskytte, men vi voksne har ansvar for å gi barna rom og mulighet til å uttrykke savn og sorg.
Vær ærlig og åpen
Barn trenger konkret informasjon om hendelsen og hva som vil skje videre. Ikke omskriv døden til at den døde “sover”, “er gått bort” eller liknende. Da kan barn bli redde for å sove eller for å være borte fra foreldrene sine.
Lytt til barnet. Det er OK å si at en ikke vet svar på de spørsmål som måtte komme. Tilpass forklaringene til barnets modenhet. Alt du sier skal være sant, men vurder hvilke detaljer som er nødvendig for barnet. Barnet kan trenge å høre det samme om og om igjen. Barn vil også trenge nye forklaringer og bekreftelser etter hvert som de utvikler seg og forstår mer.
Vær oppmerksom når barn kommer med hentydninger og spørsmål, da er de som regel åpne for mer informasjon. Spørsmål kan gjerne komme i situasjoner der barnet merker tydelig at den døde er borte. Da er det viktig at du svarer. Spør gjerne barnet om det er noe han/hun vil vite mer om.
Inkluder barna
La barna få være med på det som skjer etter dødsfallet, og inkluder barnet i familiens sorg i tiden som kommer. La dem få være med i begravelsen, og for mange er det viktig å få se og røre ved den døde. De fantasier barna danner seg om døden og den døde kan fylle dem med mer frykt enn virkeligheten. La barna delta aktivt i ritualene knyttet til begravelse, merkedager og andre minnehandlinger. Barn bør være aktive deltagere i familiens sorg så langt som mulig.
Forbered barna på hva som skal skje og gi dem god forklaring. Bruk gjerne bøker, hefter, bilder med mer som hjelp. Ved syning bør barnet forberedes på hvordan den døde ser ut og kjennes ut, og hvilke reaksjoner som kan komme hos de som skal delta osv.
Oppretthold rutiner
Når en i familien dør blir noe av tryggheten borte. Ved å normalisere familielivet med vanlige leggetider og måltider, og opprettholde rutiner for barnehage/skolearbeid, blir rammene i tilværelsen i alle fall trygge. Det er viktig for den rammede familien å ta imot hjelp utenfra til å opprettholde en viss kontinuitet. For både barn og ungdom er det viktig at de samme grensene som tidligere gjelder, som for eksempel utetider for ungdom.
Nærhet
Barn i sorg trenger mye nærhet. Vær til stede og vis at du har tid til dem. Kos, å få sitte på fanget eller tett inntil, er godt og beroligende. Vær også språklig nær, ved å forklare “selvfølgeligheter” som ikke barn nødvendigvis forstår (“Mamma snakker med damen fordi lillebror er død”).
Trygg sovesituasjon
Å sove sammen med en voksen kan være nødvendig både for barn og ungdom. Å snakke om hyggelige ting eller høre på rolig musikk eller en koselig bok kan være lurt før leggetid. Å snakke igjennom traumatiske hendelser demper også angsten, men bør foregå på dagtid.
Forsikring om at det ikke er deres skyld
Barn kan ha tendens til å ta på seg skyld for ting de har gjort og det de ikke har gjort. Det er viktig å spørre barn og ungdom om det er noe de tenker de kunne gjort annerledes. Ikke argumenter mot skyldfølelsen, men vis forståelse for at mange barn og ungdom tenker slik selv om det de gjorde eller ikke gjorde ikke innvirket på katastrofen. Normalisere søskenrivalisering og sjalusi
Omsorgsfull lytting til frykt og fantasier
Ta barns sorg og deres tanker på alvor. Barn trenger å møte noen som lytter og undrer seg sammen med dem. Det er mye voksne ikke kan gi svar på, som livet etter døden, men vi kan lytte og åpne for at disse spørsmålene kan komme fram. Små barn kan ha veldig konkrete spørsmål som for eksempel ”kan jeg få lekene til den som er død”. Vis at du tåler barnets tanker og spørsmål. La dette bli en måte å sette ord på sorgen, og der dere bearbeider sorgen sammen.
Gi rom for glede i hverdagen
Det er viktig at barnet får lov og muligheter til å kose seg og vise glede. Barn trenger nye og gode opplevelser også i en sorgperiode.
Ulike måter å kommunisere med barn i sorg
Det er sunt å snakke om det som har skjedd og sette ord på sorgen, men samtalens lengde eller uttrykksform har lite å si. Å tegne, skrive, se på bilder, tenne lys, gå på graven eller lage noe er også viktige uttrykksmåter. Legg til rette for samtaler, for eksempel ved bruk av bøker, bilder etc. Å uttrykke sorg gjennom handling istedenfor ord er vanlig. Det å få lov til å bruke den dødes klær, leker el.l. eller ha liksom-lek sammen med den døde, kan være viktige sorguttrykk.
Hjelp til å uttrykke følelser
Vi kan ikke beskytte barn mot vonde følelser, men vi kan hjelpe dem til å forstå og uttrykke følelsene sine. Sinne og frustrasjon er vanlig hos barn i sorg, og de kan trenge hjelp til å uttrykke dette på en akseptabel måte for omgivelsene.
Mindre barn utrykker seg ofte gjennom lek og tegning. De håndterer vonde erfaringer og opplevelser ved for eksempel å leke seg igjennom begravelse og selve hendelsen gang på gang. Å ”tåle” og akseptere slik lek er til god støtte.
Bruk av bøker, bilder og musikk kan være til hjelp. Å lage et eget fotoalbum med bilder av barnet og den avdøde kan være fint. Å skrive dikt eller brev, eller snakke med andre voksne barnet er trygg på, kan også være til hjelp for større barn og ungdom.
Normalisering av reaksjoner
En del barn opplever sine sorgreaksjoner som skremmende. Barn trenger bekreftelse på at deres følelser og reaksjoner er normale. Ved å fortelle om andre barns reaksjoner og erfaringer, kan du bidra til å normalisere disse følelsene. Å møte andre barn i sorg, for eksempel gjennom sorggrupper, familiesamlinger i regi av frivillige organisasjoner, kan være til stor hjelp.
Hjelp til vennekontakt og støtte i omgivelsene
Venner, barnehage, skole, besteforeldre og naboer kan trenge informasjon om vanlige reaksjoner og om hvordan de kan være til hjelp for barn i sorg. Skolen og barnehagen har en viktig rolle med å informere venner og gi kunnskap om sorg. Bøker og brosjyrer om barn og ungdom i sorg kan være til god hjelp.
Gi støtte over tid
Sorgen er ikke nødvendigvis verst i begynnelsen. Sorg går i bølger med lettere og mer smertefulle perioder. For barn kan disse periodene svinge med timers mellomrom og komme til uttrykk over flere år.
Relasjonen til den døde er ikke borte selv om personen er død. Å minnes den døde er viktig. Samtidig må barn som har mistet et søsken ikke føle at den døde var et bedre barn enn det de er. Gi det etterlatte barnet betydning i minnene om det døde søskenet.
Det handler om å se bilder, beholde minnegjenstander, høre historier om den som er død, og få svar på nye spørsmål som kommer med barnets utvikling. Noen barn utvikler uro og angst på et senere tidspunkt, og kan trenge hjelp til å knytte dette til tidligere tapshendelser.
Sorg er krevende for både voksne og barn. Det kan kjennes vanskelig å skulle være til stede for og støtte andre barn når en selv er tappet for energi og overskudd. For at du som forelder skal kunne støtte og hjelpe sørgende barn er det viktig at du setter av tid til deg selv. La gjerne familie og venner som barna er trygge på, få hjelpe til. La barna få oppleve fine og gøyale ting sammen med dem, dette trenger barna i en tid da mange ting i livet deres plutselig endrer seg. Ta i mot hjelp slik at hverdagens rutiner kan gjenopptas.
Ikke vær redd for å snakke om og vise følelser sammen med barna. Forsøk å la det bli en naturlig “pendling” mellom sorgen over hva dere har mistet og gleden over hva dere har.
Her er oversikt over steder der du kan søke hjelp til barn.
Helsestasjon og skolehelsetjeneste
Et lavterskeltilbud for familier og barn som trenger støtte og veiledning.
Familievernkontor
Et lokalt gratis tilbud til mennesker og familier med ulike typer samlivs- og relasjonsproblemer. Noen familievernkontor har spesiell kompetanse på barn i sorg. Tilbudet er gratis.
Sorgstøttetilbud
Noen steder i landet finnes det sorgstøttetilbud som inkluderer barna. Sorgstøttetilbud for voksne er mer utbredt, og kan indirekte hjelpe barna ved at foreldrene får det bedre.
Se også: Aktuelle steder som tilbyr hjelp
Frivillige organisasjoner
Det finnes flere frivillige organisasjoner og støtteforeninger knyttet til sykdomsdiagnose eller type dødsfall, slik som LUB. Flere tilbyr likemannsstøtte, kurs, treff og samlinger der man kan møte familier i samme situasjon, og de gir god informasjon. Mange opplever god støtte i å møte andre som har opplevd noe lignende. Dette gjelder også barna. Her får de en annen forståelse og bekreftelse på det de går igjennom. Dette bidrar til å normalisere nye og fremmede følelser og tanker hos barnet. Noen har også egne arrangementer rettet mot barn, slik som LUBs treff Søsken for alltid (i 2016).
Enkelte forhold ved selve dødshendelsen, i barnets erfaring eller i familien gir økt risiko for at barnet utvikler komplisert sorg:
Det kan også være sorgreaksjoner eller væremåter som tilsier at barnet trenger profesjonell oppfølging. Når barnet ikke lenger fungerer i hverdagen, eller det skjer problematiske endringer, bør man være på vakt.
Dersom foreldre er bekymret, kan en tommelfingerregel være å først spørre barnehagen/skolen, helsestasjonen eller andre som kjenner barnet: Jeg synes barnet strever med følgende (beskriv barnets følelser, tanker, atferd), synes du jeg har grunn til å være bekymret? Slike spørsmål kan også stilles til hjelpere i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) eller pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) eller andre i helsetjenesten.
Se også: Barns sorg
Barn bearbeider sorg gjennom ulike former for lek, for eksempel ved å leke begravelse. Dette er barns naturlige måte å få «snakke ut» og få grep om det som har skjedd. Foreldre bør ikke forsøke å stoppe slik lek.
Dersom barnet har vært vitne til et dramatisk dødsfall, hender det noen ganger at de gjentar samme lek om igjen og om igjen, dag etter dag, gjerne i lang tid. Dersom dette fortsetter med en slik intensitet eller så lenge at det uroer foreldrene, kan dere kontakte pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller Barn- og ungdomspsykiatrien (BUP) for å få råd om hvordan barnets sorgarbeid kan hjelpes videre.
Barn endrer sin forståelse av dødsbegrepet gjennom ulike alderstrinn.
For små barn er det vanskelig å oppfatte døden som permanent. De kan veksle mellom å vite at den døde ikke kommer tilbake fordi vi som voksne forteller dette, og fordi de erfarer at han/hun ikke er til stede. Det er uklart for de små barna at døden er endelig, mange tror de døde kan vende tilbake. Over tid erfarer barna at døden er permanent fordi endringen er endelig.
Barna trenger konkret informasjon om hva som skjer når vi dør og og hva som kommer til å skje med den døde etterpå. Bilder, besøk på gravplassen og deltakelse i syning og gravferd hjelper dem å forstå.
Barn i førskolealder er svært sårbare for adskillelse. Spesielt de yngste vil kunne oppfatte enhver form for atskillelse som et mulig nytt tap.
De minste barna har vansker med å forstå abstrakte forestillinger. Fireåringen som for eksempel blir fortalt at «Anne er hos Jesus» samtidig som hun er begravet, kan ha vansker med å forstå dette. Vi vil derfor anbefale å ta hensyn til dette og være konkrete i samtale med barna.
Barn mellom fem og ti år utvikler gradvis en forståelse av at døden er endelig. Både kognitive endringer og stadig nye erfaringer bidrar til ny kunnskap. Etterhvert forstår de også døden som uunngåelig og at den kommer til å gjelde alle.
Som de yngre barna, trenger de konkret informasjon om hva som skjer når vi dør og hva som kommer til å skje med den døde etterpå.
Først når barna er i 10 årsalderen vil deres forestillinger om døden bli mer abstrakte, slik vi kjenner dem hos voksne. Dette innebærer at de reflekterer over hva som skjer etter døden.
Se også Barns sorg
Hva kan barnehagen gjøre dersom barn i barnehagen rammes av nære dødsfall: Hvordan være forberedt? Hvordan samarbeide med barnets hjem? Hvordan støtte barnet? Hvordan involvere og støtte hele barnegruppen?
Informasjonen er hentet fra heftet Når de minste sørger.
Å ha ansvar for et barn som sørger og samarbeide med foreldre i sorg er en krevende oppgave for barnehageansatte. I ønsket om å hjelpe barna som rammes, drives de voksne fort av tanken om å måtte gjøre alt riktig. Frykten for å gjøre eller si noe som gjør ting verre, kan være nær. Det er helt naturlig å føle usikkerhet, men samtidig bør barnehagen ta med og stole på de barnehageansattes egen kunnskap.
Det handler om å være til stede for barnet. Det er de ansatte som kjenner familien og barnet godt. Det er også svært viktig at foreldrene får bruke sin relasjon til de ansatte til å samarbeide om barnets behov. Denne relasjonen er vesentlig for hva som vil fungere som god støtte.
Forberedende arbeid gjelder alt de ansatte kan gjøre for å være forberedt uavhengig av en konkret hendelse. Sentrale deler i forberedende arbeid vil være å konkretisere barnehagens mandat gjennom beredskapsplaner, anskaffe nødvendig utstyr og gi ansatte kurs innen tematikken sorg og kriser. Fordi det er umulig å spesifisere mangfoldet av situasjoner som kan oppstå, er det hensiktsmessig å utforme deler av beredskapsplanen som en idébank. Her kan ulike handlingsmuligheter gi retning til oppfølgingen i den enkelte situasjonen.
Kontakt med hjemmet:
Støttearbeid overfor det berørte barnet:
Støttearbeid som gjelder barnegruppen og fellesskapet i barnehagen:
Se også veiledningsfilm til barnehageansatte fra Seksjon for sorgstøtte ved Ahus.
Her gis råd om hva skolen kan gjøre for å være forberedt dersom elever i barneskolealder rammes av sorg og kriser, og hvordan skolen kan støtte elevene.
Hentet fra heftene Skolebarn og sorg og Ungdom og sorg
Skolen bør ha en beredskapsplan for hvordan håndtere barns sorg og andre krisesituasjoner. Fordi det er umulig å spesifisere mangfoldet av situasjoner som kan oppstå, er det hensiktsmessig å utforme deler av beredskapsplanen som en idébank. Der kan ulike handlingsmuligheter gi retning til arbeidet i den enkelte situasjon.
Å tematisere ritualer rundt dødsfall, sorg og kriser i skolens undervisning, er en fin forberedelse. Lærere bør imidlertid være klar over at noen barn kan ha sorg- eller kriseopplevelser fra tidligere som kan aktiveres i slik undervisning. Undervisningen bør være annonsert på forhånd, slik at barn som synes dette er vanskelig kan la være å møte eller ha mulighet til å si ifra slik at læreren kan forstå og støtte deres reaksjoner.
Lærere kan også markere eksempelvis Allehelgensdag og snakke om bakgrunnen for denne dagen og de ritualer som utføres da. Å ha bevissthet rundt besteforeldre og oldeforeldres død og markere slike dødsfall er også fint for barna. Gjennom et slikt arbeid blir både barn og lærere mer forberedt ved eventuelt større kriser.
Måten du møter eleven på har betydning for barnets sorgprosess og veien tilbake til en meningsfull hverdag!
Se også veiledningsfilmer til lærere fra Seksjon for sorgstøtte ved Ahus.
Når de minste sørger. Om sorg og støtte til barn under seks år. Informasjonshefte, utgitt av LUB, 2014.
Skolebarn og sorg. Informasjonshefte utgitt av LUB, 2007.
Ungdom og sorg. Informasjonshefte utgitt av LUB, 2004 (rev. 2006).
Søskenfortellinger. Informasjonshefte utgitt av LUB, 2012.
Bror til en engel,en fortelling om en gutt som opplever at lillesøsteren er død når hun blir født. For barn som opplever å miste noen rundt fødselen. Av: Marion Medrud, Oss foreldre imellom 3.07
Brenifer, O; ”Hva tenker du om godt og vondt?”, bok om hva som betyr mest for oss i livet, med tegninger og spørsmål til refleksjon. Omnipax, 2005
Brenifer, O; ”Hva tenker du om livet?”, bok med tegninger og spørsmål til undring rundt liv og død. Omnipax, 2005.
Devold, Simon Flem; ”Morten 11 år”, om en gutt som skal dø og hans samtaler om livet og døden med Simon Flem Devold. Illustrert med brev fra barn til Morten gjennom siden “På skråss” i Aftenposten. Cappelen, 1995
Dyregrov, A; «Hva skjer når vi dør? Å snakke med barn om døden». Gyldendal Norsk Forlag, 2010. Selges av LUB.
Hake, Karin og Piotrowska, M: "Kanskje bestefar er en stjerne?" Omnipax forlag, 2012.
Jonassen, Ida Kinden: "Brune auge". Publica Bok, 2016. Les intervju med forfatteren: Et magisk eventyr om døden
Larsen, Elisabeth Helland (tekst) og Marine Schneider (illustrasjon): "Jeg er døden", 2015, og "Jeg er livet", 2016, Magikon forlag. Les omtale: Vakre bildebøker om døden og livet
Mundy, Michaelene; ”Det er lov å bli sint”, om hvorfor vi blir sinte og hva vi kan gjøre for å få sinnet ut på en god måte”, Libretto forlag, 2003
Newth, Eirik; ”Hvorfor dør vi?”, forklarer alt om det som skjer når vi dør, hvorfor vi er redde for å dø, ulike tanker om liv etter døden osv. Gyldendal, 2005
Nilsson, Ulf og Tidholm, Anna-Clara; ”Farvel, herr Muffin”, tegnebok om et marsvin som dør og om alle ritualene rundt døden. Passer best for barn i småskolen, Mangschou, 2003
Stalfelt, Pernilla; ”Dødenboka”; en bok med tegninger og litt tekst om spørsmål rundt døden. Fin for småskolebarn. Landsbruksforlaget, 2004
Suzanne 8 år; Tenkeboka ”Det blå hjerte”, om å miste mamma i kreftsykdom, Uranus, 2006
Vinje, Kari; ”Pelle og de to hanskene”, om en gutt som mister lillesøsteren sin plutselig og uventet. Tegninger og tekst. Forklarer syning og gravferd på en forståelig måte for mindre barn. Luther forlag, 1999. Selges fra LUB.
Wigand, Molly; ”Det er lov å være redd”, om hvorfor vi blir redde og hva som hjelper, Libretto forlag, 2003
“Bare skyer beveger stjernene”, norsk drama- og familiefilm fra 1998, regissert av Torun Lian. Elleve år gamle Marias lillebror er død av kreft.
”Jeg har ikke gjort leksene mine til i dag, min mor fikk kreft i går.”, film fra flere familier der en av foreldrene får kreft og er under behandling. Må sees sammen med voksne, utgitt av Kreftforeningen.
“Lille søster”, storebror Aleksander Lie (12 år) fremfører sin egen rap om lillesøsteren som døde 2 år gammel da han var 4 år. YouTube (LUB).
"Søsken for alltid", bildefilm fra familietreff med barn som har mistet søsken i sentrum, 2016.
"Tyven, tyven", kortfilm om søskens sorg, 2016
Seksjon for sorgstøtte ved Ahus, veiledningsfilmer om støtte til barn og ungdom i sorg: www.ahus.no/omoss_/avdelinger_/sorgstotte_/for-fagfolk_/Sider/filmer.aspx
Bugge, K, Eriksen, H, Sandvik, O; ”Sorg”, fagbok om sorg med eget kapitel om barn og ungdom i sorg. Fagbokforlaget, 2003
Bugge og Grelland Røkholt: «Barn og ungdom som sørger» Fagbokforlaget, 2009
Dyregrov, A og Dyregrov, K; «Sosial nettverksstøtte ved brå død». Fagbokforlaget 2007
Dyregrov, A.; ”Små barns sorg”, omhandler barns reaksjoner, tanker og hvordan voksne kan hjelpe i sorg, Foreldreveiledning, 2007
Dyregrov, Atle; ”Sorg hos barn, en håndbok for voksne”, omhandler barns sorgreaksjoner og gir praktiske råd om hvordan ivareta barn ved dødsfall. Fagbokforlaget, 2006
Dyregrov, Atle; ”Den lille søvnboken”, gi gode tips for hva barn og voksen kan gjøre så de får sove bedre. Fagbokforlaget, 2001
Dyregrov, Atle; ”Barn og traumer”, gir en innføring i ulike traumer barn kan oppleve og hva de trenger av støtte på lang og kort sikt. Fagbokforlaget, 2003
Dyregrov, A; «Hva skjer når vi dør? Å snakke med barn om døden». Gyldendal Norsk Forlag, 2010.
Ekvik, Steinar; ”Tårer uten stemme”, om hvordan forberede barn på ritualene rundt et dødsfall, 1996. Verbum
Erfaringer fra foreldre og barn
Bugge, K, Eriksen, H, Sandvik, O; ”Sorg”. Fagbokforlaget, 2003
Bugge, K og Røkholt, E. G: «Barn og ungdom som sørger». Fagbokforlaget, 2009
Dyregrov, A og Dyregrov, K; «Sosial nettverksstøtte ved brå død». Fagbokforlaget 2007
Dyregrov, A.; ”Små barns sorg”, Foreldreveiledning, Bufetat 2006, sist revidert 2010. (http://www.bufetat.no/foreldrerettleiing/materiell/)
Dyregrov, Atle; ”Sorg hos barn, en håndbok for voksne”. Fagbokforlaget, 2006
Bugge, K, Grelland, E., Schrader, L: Skolebarn og sorg. Informasjonshefte, Landsforeningen uventet barnedød, 2007. Last ned pdf: Skolebarn og sorg
Røkholt, E.G., Bugge, K.E., Reitan, E.B., Schrader, L. Når de minste sørger. Om sorg og støtte til barn under seks år. Informasjonshefte, Landsforeningen uventet barnedød, 2014.
Bugge, K.E., Grelland, E., Schrader, L. Ungdom og sorg. Informasjonshefte, Landsforeningen uventet barnedød, 2004 (rev. 2006). Last ned pdf: Ungdom og sorg
Yongfu Yu, Zeyan Liew, Sven Cnattingius, et al. "Association of Mortality With the Death of a Sibling in Childhood". JAMA Pediatr. 2017;171(6):538-545. doi:10.1001/jamapediatrics.2017.0197
Atle Dyregrov, Martin Lytje og Kari Dyregrov. Slik kan skolen ivareta elever som går gjennom dødsfall i nær familie. Utdanningsnytt / Bedre skole 2.2018
Fem måneder etter dødfødselen møtte Kathrine veggen. Det ble for tøft å være i full jobb. En forståelsesfull leder som søkte kunnskap om sorg, ga håp og motivasjon.
Det kan være godt å høre andre etterlattes erfaringer og å lære mer om sorg. Her har vi samlet aktuelle podkaster.
I Danmark har etterlatte foreldre nå fått rett til seks måneders sorgpermisjon.
Copyright © 2014 by LUB - by IrisInfo