Bli Medlem Støtt oss Materiell
Besteforeldre, familie og venner
Omsorg fra venner og familie er den viktigste hjelpen for dem som rammes av vonde tap. Noen får mye støtte, mens andre opplever at det sosiale nettverket trekker seg unna. Besteforeldre og andre nære strever ofte med egen sorg og det å kunne være til hjelp.

 

Sorg virker inn på alle relasjoner. Mange etterlatte har opplevd at mennesker de hadde håpet på støtte og varme fra, unngår å ta kontakt eller later som om de ikke ser dem når de tilfeldig treffes ute. Dette kan oppleves svært sårende.

Ofte ønsker de rundt deg å være til hjelp, men de vet ikke hvordan de skal takle situasjonen. Mange forteller også at personer man ikke forventet hjelp og støtte fra, ble viktige støttespillere i en vanskelig tid.

Sorg over et barns død tar stor så plass og er vanskelig for folk å forholde seg til. Det er utfordrende å gi dette sin naturlige plass i relasjon til andre. Se også: Sorg utfordrer våre relasjoner til venner og familie.

sorgstøtte, sosialt nettverk, besteforeldre

  • Dersom folk trekker seg unna, er vårt råd til deg at du prøver å bryte isen. Ta kontakt selv og fortell at du setter pris på at de bryr seg.
  • Forsøk å sett ord på hva som er til hjelp for deg, enten dette er praktisk hjelp, en som kan lytte til deg, lage middag eller en å gå en tur sammen med. Det kan redusere usikkerheten som mange rundt deg kan føle.
  • Ta gjerne selv initiativ til å snakke om ditt døde barn og om sorgen du går igjennom. Mange tør ikke å spørre av frykt for å “rippe opp i” sorgen.


For mange etterlatte foreldre har det vært en hjelp å gi familie, venner og kolleger informasjonsheftet Plutselige dødsfall - hvordan kan du hjelpe?

Besteforeldre har stor nytte av heftet Den doble sorgen - besteforeldres sorg når et barnebarn dør. Tips dem også gjerne om denne nettsiden.

Se også:

Hvordan møter vi mennesker i sorg? (Skrevet av Cecilie Revheim Olsen, etterlatt mamma)

Besteforeldre, familie og venner

 

Ta initiativ overfor de rammede foreldrene og tilby din støtte! Å våge å være til stede uten så mange ord kan være den beste støtten tidlig etter et dødsfall. Det er ofte etter en tid at savnet kjennes tyngst, når hverdagen kommer og uvirkelighetsfølelsen slipper taket. La derfor støtten variere og vedvare over tid.
Illustrasjon familie - malt av Anne Kristin Hagesæther

Ikke unngå de etterlatte!

Mange føler seg usikre og hjelpeløse i møte med familier som mister barn. Noen blir så usikre at de unngår de etterlatte eller lar være å snakke med dem om det døde barnet. Dette er sårende. Mangel på kontakt og støtte fra venner og familie kan føre til at det blir vanskelig og unaturlig å omgås over tid.

Hva skal jeg si? Du behøver ikke å si så mye, det finnes ingen trøstende ord for en så stor sorg. Det beste du kan gjøre er å være til stede. Si gjerne at du ikke vet hva du skal si, men at de skal vite at du er der for dem.

Hele storfamilien er rammet

Hele storfamilien er rammet når et barn dør. Tanter, onkler, besteforeldre og annen familie kan oppleve sterk sorg både over det døde barnet og over å se sine nærmeste ha det vondt. Det kan være tungt å skulle være til støtte og hjelp samtidig som man selv er i sorg.

I en slik situasjon der mange er sårbare og ofte irritable, kan misforståelser og konflikter oppstå. Hvis man er forberedt på dette, kan det være til hjelp i sorgprosessen. Se konkrete råd i avsnittet nedenfor om «Besteforeldres sorg og støtte», som også er aktuelt for annen familie.
 

Generelle råd

  • Ta aktivt og tidlig kontakt.
  • Fortell at du er der for dem og ønsker å støtte. Vær til stede og tilgjengelig
  • Finn ut hva du kan gjøre – spør dem hva de har behov for.
  • Send et brev, en blomst, en liten hilsen (sms, facebook, epost e.l.) – og det varmer med en klem!
  • Spør gjerne om å få se det døde barnet (om det er mulig og du selv ønsker det). Foreldrene vil ofte gjerne vise fram barnet, men er redde for reaksjoner. Respekter om de ikke ønsker det.
  • Vær direkte og ærlig om din usikkerhet på å støtte.
  • Det er ikke så viktig å si så mye – men vis at du bryr deg.
  • Spør gjerne om å se bilder av eller andre minner fra barnet (foreldrene er ofte redde for å spørre, men ønsker å vise fram barnet).
  • Tilby hjelp til praktiske ting, men ikke ta over uten at de etterlatte ber om det, f.eks. avlastning med barn, hage- og husarbeid.
  • Vær forberedt på og tål en eventuell avvisning. Behov endrer seg, og det varierer når etterlatte er mottagelig for hjelp og kontakt.
  • Vis respekt og tålmodighet for de etterlattes sørgemåte.
  • Vær sensitiv – tilpass støtten etter de etterlattes behov.
  • Hør om de etterlatte ønsker å snakke om det som har hendt, og gjenta tilbudet.
  • Lytt oppriktig og innstendig – vis empati.
  • Ta sorgen på alvor, også over tid. La dem få uttrykke så mye og så sterk sorg som de føler og er villige til å dele.
  • Kunnskap om krise- og sorgreaksjoner gjør deg tryggere i støtterollen.
  • Vær spesielt oppmerksom på barn i familien.
  • La støtten vedvare over tid. Husk spesielt merkedager (fødselsdag, dødsdag etc).

Unngå å:

  • Ta kontakt av nysgjerrighet.
  • Tro eller gi uttrykk for at du forstår hvordan de har det. Sett heller ord på at du mangler ord for situasjonen.
  • Gi råd om hvordan de bør reagere eller håndtere situasjonen.
  • Møte sørgende ved å fortelle om andres ulykker – dette kan oppleves bagatelliserende.
  • Presse foreldrene til å pakke vekk barnets tøy og ting, til å delta i sosiale sammenhenger de ikke er klare for ennå eller til å begynne på jobb igjen for tidlig. En sorgprosess tar lang tid og krever mye energi.

Gi støtte på de etterlattes premisser

Det å være til hjelp for de etterlatte handler om å stille seg til rådighet og gi støtte på deres premisser. Du kan aldri forstå helt en sorg du ikke selv har opplevd, men du kan akseptere det foreldrene selv forteller om hvordan de har det. La dette være utganspunkt for din hjelp og støtte. Vær åpen for at deres behov er anderledes enn hva du selv tenker er riktig. Bruk gjerne den dødes navn i samtaler der det er naturlig, det viser at du husker på barnet.
 

Stimuler til deltakelse i sosiale aktiviteter

Hjelp de sørgende å unngå sosial isolasjon ved å bidra til kontakt med andre etterlatte, sorggrupper eller pårørendeforeninger. Ta initiativ og kom med forslag uten å forvente like mye initiativ tilbake. Respekter om de ikke orker, og fortsett å komme initiativ. På sikt har dette stor betydning.

 

I hovedsak hentet fra boken Sosial nettverksstøtte ved brå død av Kari Dyregrov og Atle Dyregrov, Kunnskapsforlaget (2007) og heftet Plutselige dødsfall – hvordan kan du hjelpe?, Landsforeningen uventet barnedød, av Atle Dyregrov.

Se også:

Gode råd til deg som vil hjelpe ved barnedødsfall (11 kortfattede råd)

Hvordan møter vi mennesker i sorg? (Skrevet av Cecilie Revheim Olsen, etterlatt mamma)

Selv om de fleste opplever det svært meningsfullt å kunne være til støtte og hjelp, er det også krevende. Kanskje er du selv sterkt berørt av barnets dødsfall. Mange opplever en dobbel sorg: sorg over barnet som døde og sorg over å se noen nær seg ha det forferdelig vondt. Samtidig som du ønsker å støtte og hjelpe, har du din egen sorg. I denne situasjonen er det viktig at du finner en måte å være til stede for den rammede familien samtidig som du tar vare på deg selv og gir rom for egen sorg. Ellers risikerer du å slite deg ut i ditt hjelpeforsøk.

Råd for å forebygge utbrenning og legge til rette for langtidsinnsats

  • Stol på din sunne fornuft og kjennskap til de sørgende
  • Ta vare på deg selv og egen familie
  • Sørg for å få nok søvn, mat og ”friminutt” fra å støtte
  • Ta periodevise pauser med mindre støtte -som er kommunisert til de sørgende
  • Organiser deg med andre nettverkspersoner rundt familien
  • Fordel oppgaver like etter hendelsen
I hovedsak hentet fra boken Sosial nettverksstøtte ved brå død av Kari Dyregrov og Atle Dyregrov, Kunnskapsforlaget (2007) og heftet Plutselige dødsfall – hvordan kan du hjelpe?, Landsforeningen uventet barnedød, av Atle Dyregrov.

Å være etterlatt bestemor eller bestefar betyr gjerne at du har en dobbel sorg: du sørger både over ditt barnebarn og over ditt eget barn.

Illustrasjon: Anne Kristin Hagesæther

Å miste et barnebarn er en ufattelig tragedie. Det er naturstridig at besteforeldre skal overleve sitt eget barnebarn, og at ens egne barn skal miste sitt barn før de mister sine foreldre.

Det er vondt å se sitt eget barn, svigerbarn og kanskje andre barnebarn lide uten å kunne ta bort det vonde. Å sørge over sitt døde barnebarn, og over sitt voksne barns tap, er en sunn og naturlig reaksjon. For mange tar det mye tid og krefter å gjennomleve sorgen. Les om sorg og sorgreaksjoner, dette gjelder også besteforeldres sorg.

Mange besteforeldre setter egen sorg på vent. Kanskje har de særlig i starten ikke tanke for andre enn de rammede foreldrene? Det er lett å gå tom for krefter. Man trenger tid og rom for egen sorg. Det er ingen motsetning mellom å ta vare på seg selv og å støtte andre.

”Jeg kjente ikke på egne behov i begynnelsen, jeg var så opptatt av at datteren min skulle klare å overleve.” Bestemor

Omgivelsene har også lett for raskt å glemme besteforeldrene. Dette kan gjøre det ekstra tungt, og opplevelsen av ensomhet kan være sterk.

Hvordan kan besteforeldre støtte og hjelpe?

Selv om du ikke kan ta bort smerten, er det likevel mye du kan gjøre for å hjelpe ditt barn, svigerbarn og eventuelle barnebarn til å leve med tapet.

  • Åpenhet: Foreldrene har ofte stort behov for å snakke åpent og ofte om sitt døde barn, selv om dette kan variere. Vær tilgjengelig for slike samtaler. Hvis det er for vanskelig, vis på andre måter at du tenker på barnet (ha bilde av barnet/minnegjenstand fremme etc)..
  • Å støtte på foreldrenes premisser: Ikke ta over styringen, men sjekk med foreldrene hvilken hjelp de faktisk ønsker og trenger.
  • Å tåle å bli avvist: Det er ikke uvanlig at besteforeldre føler seg avvist, eller at foreldrene blir såret og sint på dem uten at de forstår hva de har gjort galt. Husk at sorgen kan gjøre foreldrene sårbare og irritable. Ikke slutt å tilby hjelp. Tilgi foreldrene om de sårer deg. Aksepter at de kan virke urimelige til tider.

Den første tiden:

Foreldrene kan trenge praktisk hjelp til begravelse etc, og de kan ha behov for hjelp med daglige rutiner og gjøremål. Noen har behov for å ha noen rundt seg hele tiden, og det kan være godt om besteforeldre bor hos dem i en periode.

Over tid:

  • Å være til stede, vis respekt for foreldrenes reaksjoner, og tålmodighet for tiden sorgen tar.
  • Vær varsom med å bagatellisere foreldrenes følelser med utsagn som “Du har i det minste de andre barna”, “Dere kan få andre barn”. Et barn kan ikke erstattes.
  • Praktisk hjelp. Husk å spørre foreldrene først.
  • Vis at du husker på barnebarnet. Bruk navnet der det er naturlig.
  • Stimuler gjerne foreldrene til å delta i sosiale aktiviteter og være aktive etter hvert.

Ta vare på deg selv

Det er ikke uvanlig at besteforeldre nesten sliter seg ut i sine forsøk på å stille opp for de etterlatte foreldrene og hele familien sin. Hvis en bare står på og ikke tar hensyn til egen sorg i den første tiden, kan noen oppleve at sorgen kommer med full tyngde etter en tid.

Forside heftet "Den doble sorgen"I perioder kan det det være naturlig å ha hovedfokus på den etterlatte familien. Dette kan også kjennes godt for en selv. Likevel er det viktig at du som bestemor eller bestefar over tid finner en balanse mellom å stille opp for foreldrene og eventuelle søsken, og å ta vare på deg selv.

Informasjonen er hovedsakelig hentet fra heftet Den doble sorgen – besteforeldres sorg når et barnebarn dør.

 

LUBs tilbud til besteforeldre i sorg

  • Noen å snakke med: LUB har besteforeldrekontaktpersoner som er tilgjengelige for samtale med andre besteforeldre. De har selv opplevd å miste barnebarn, og er blitt kurset i hvordan bruke sine erfaringer for å støtte andre. Ta kontakt med koordinator for besteforeldrestøtten Marit Lie Hermanrud på e-post marit.lie.hermanrud@outlook.com eller tlf. 977 07 627.

 

 

 

Den doble sorgen – besteforeldres sorg når et barnebarn dør, informasjonshefte, Landsforeningen uventet barnedød, 2010.

Plutselige dødsfall – hvordan kan du hjelpe?, informasjonshefte, Landsforeningen uventet barnedød, av Atle Dyregrov. 

Dyregrov, Kari og Dyregrov, Atle. Sosial nettverksstøtte ved brå død, Kunnskapsforlaget, 2007.

Dyregrov, Kari. «Vondt, vanskelig og utrolig givende. Ny forskning om støtteprosessen mellom sosiale nettverk og foreldre som mister barn», artikkel i Oss foreldre imellom 4/05, Landsforeningen uventet barnedød, 2005. PDF: Vondt, vanskelig og utrolig givende.

Scroll to Top