Bli Medlem Støtt oss Materiell
Dikt

Her finner du dikt som handler om sorg og tap av barn.

 

NÅR DU TROR
at du vil skåne meg
ikke rippe opp i såret
være litt forsiktig.

Da sårer du meg
og skaper avstand.

Jeg hungrer etter ord og tegn
som viser at du forstår hva som ligger bak
mitt ytre.
Hele tiden.

Først når du viser at du forstår
kan jeg slippe gleden og latteren fram.


Av Inger Marie Aase
Fra Smerten den ubudne gjest. Tanker i en sorgprosess.
Sigma Forlag, 1994
 

- og plutselig en dag,
kommer noen inn i livet
ditt og etterlater seg små
lette fotavtrykk over
hele ditt hjerte,
og du vil aldri bli den
samme igjen…

Ukjent forfatter

 

Tid er gått.
Tanker tenkt.
Blomster er plantet.
Livet leves.

Når jeg nå kjenner smerten,
kjenner jeg også glede.
For smerten er det eneste beviset på at vi var.
At vi elsket.

På at det var kjærlighet.

Linn Stokke, Tanker fra en sorg, Gyldendal, 1991
Hentet fra Himmelbrev – dikt til lindring i sorgen, samlet av Eline L´Abée-Lund 2009

Ja, da har dagen kommet,
torsdag 22.april.
Vi skulle feiret bursdag
med kaker, sang og smil.
Du skullle åpnet pakker
med hjelp av storebror,
og sovnet glad og sliten
ved siden av far og mor.

Men ulykken den rammet oss
en søndag i adventstid.
Vi mistet Sigve-gutten vår
så brått og uvirkelig.
Det var et sjokk og traume,
alle foreldres mareritt.
Finnes det noe verre
enn å miste barnet sitt?

De sier tiden lindrer
selv de største sår,
men det er fattig trøst når vi
har mistet gutten vår.
Vi savner deg så inderlig
vår solstråle og skatt,
du er i våre tanker
hver eneste dag og natt.

Mor, far og storebror

Av: Kamilla Gamme Svello, skrevet til dagen Sigve skulle blitt to år

Ett år har gått
siden ulykken rammet,
vi mistet vår elskede gutt.
Det er så vondt,
så helt ufattelig
at livet ditt brått tok slutt.

Du var jo fortsatt
i livets startgrop,
og levde med smittende glede.
Vi lærte av deg,
for både i lek og ro
du var så intenst tilstede.

Vi har gått ett år
på sorgens vei,
ett år med ubeskrivelig savn.
Vi har forsøkt stå samlet,
finne mening i dagene,
selv om hjertet gråter ditt navn.

Vi har kjent på tomhet
og motløshet truer,
hva skal vi leve for nå?
Vi har ikke svar,
men tar minnene med
og vil sammen videre gå.

For det er ikke tvil,
livet skal leves,
vi samler på stunder med glede.
Sigve, du er med
og minner oss på
gleden ved å være tilstede.

Mor, far og storbror ♡

Av Kamilla Gamme Svello til Sigve, ett år etter at han døde

Det sies en sjel har en tid her nede
kan være en dag – den er her til stede.
Noen blir gamle – og blir år for år
men likevel alle i skyggen står.

Vi fikk møte en sjel så ung og mild
en liten vårbris – som syntes til.
En skinnende engel – som til oss kom
smilte blidt – og vendte om.

Til verden du kom som ei flott lita jente
vi ventet på deg – og var jo så spente.
Fra tiden her nede på Moder jord
jeg stolt kunne si: – jeg er bestemor.

Dyrebare – hver time de var
en gylden skatt – en tanke klar.
Du er ikke her på jorden, men vi
vet at du er med oss – så inderlig.

Det kommer snart en baby igjen
Angelica, du passer så godt på den.
En skytsengel er du – den beste som er
vi føler alltid at du er oss nær.

Kjæreste vennen – vi tenker på deg
du følger med oss på livets vei.
Sorgen vil blekne – men gleden vil stå
fordi du kom til oss – og hilste på.

Bestemor og bestefar

Av: Anne Marie Torvik Walstad

et hjerte
som elsker
lager nye rom

ingen
tar plassen
fra den
som er
elsket
fra før

Tove Houck

Farger i sorgen, Lunde, 2003.
Hentet fra Himmelbrev – dikt til lindring i sorgen, samlet av Eline L´Abée-Lund 2009.

Et hvitt teppe dekker kirkegårdsbakken.
Det knirker under skoene.
Kulden biter og jeg fryser.
Mest fryser jeg i hjertet mitt.

Elin Tollefsbøl

(hentet fra Å finne en sti vi kan gå)

Utgitt av Landsforeningen uventet barnedød 2005)

Ser du stjernene, liten,
fra der hvor du er?
Ser du månen som speiles i vannet?
Ser du vi gråter?
Vi har deg så kjær.
Vet du hvor dypt du er savnet?

Fryser du liten – eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden?
Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?
Har du kjærlighet med deg på ferden?

Kjempet du, liten,
før du reiste fra oss?
Fikk du med deg alt det du trengte?
Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?
Merker du hvordan vi lengter?

Kan du høre meg, liten?
Når tankene frem?
Kan du gi meg det svaret jeg trenger?
Er du omsvøpt i glede og varme og fred?
I hvile på dunmyke senger?

Elskede unge,
får vi treffes igjen?
Det er blitt så stille her hjemme.
Takk for den tiden vi hadde deg her
for alt det vi aldri skal glemme.

Magdalene Langset

Dette diktet ble skrevet en oktoberkveld i 1988 – midt i sorgen bare et par dager etter at lille Sigrid døde, 6 1/2 måned gammel. Og diktet om Sigrid har betydd mye for mange siden det.

Diktet finnes i diktboken Å finne en sti vi kan gå,
Utgitt av Landsforeningen uventet barnedød 2005.

Langs fortauene går de. Spente. Forventningsfulle.
Ransel som knirker nytt mot spede skuldre.
Nye klær. Skoleklær. Skolesko.
Ei og anna nytann smiler frydefullt
mot de som går ved siden av.

Stolte foreldre. Forventningsfulle de også.
En ny epoke skal starte.
Blir det glede? Blir det skuffelse?
Blir det mange vonde dager?
De går der. Smiler og nikker forsiktig til hverandre.

De ser det ikke.
Ingen av dem ser at det gaper et stort hull imellom dem.

Der skulle vi ha gått.
Der skulle vi ha gledet oss og grudd oss.
Hand i hand. Eller kanskje du hadde villet være stor og
uavhengig og svingt fritt med armene alene.
Og far din på den andre siden, mer kry enn noen gang før.
Starten på livet som storunge, det skulle vært i dag.
Og i morgen bildene i avisa.
Et skingrende tomrom imellom de glade fjesene.
Læreren tar på det, men merker det ikke.

Bare far din og mor di ser det.
Kjenner det. Hører det. Føler det.
Vet at der skulle du stått om du hadde fått leve.
7 år,
men allikevel den samme gjennomtrengende smerten,
de samme bunnløse tårene. Hvorfor måtte du dø?

Idag sprenger savnet. I dag skriker sorgen.

Siden kommer de gode dagene igjen tilbake
med de gode minnene om det som var.
Det er dem vi har. Dem vi nærer og verner.
Dem vi henter fram når vi ser på bildet på veggen.

Men idag skar savnet fram mellom nyfelte tenner.

Jorun Eggen

Hentet fra diktsamlingen Å finne en sti vi kan gå, utgitt av Landsforeningen uventet barnedød 2005.

Å du lille
om jeg hadde visst at det skulle bli
vår siste dag sammen
så ville jeg gjort alt annerledes.
Jeg ville tatt deg med på stranden
for å høre bølgene
og på fjellet
for å kjenne på snøen.
Jeg ville vist deg
regnbuer
og julegran
og pariserhjul.
Eller kanskje
ville jeg gjort
akkurat det jeg gjorde -
sunget deg i søvn
bredt dyna om deg og bamsen
og hvisket
godnatt.

Ukjent forfatter (til norsk ved Hilde Eriksen)

 

DET ENESTE JEG VET
er at vi må møte smerten
på hver vår måte

i ulike porsjoner
til ulike tider

og den vil gradvis
miste makten over oss.

 

Inger Marie Aase, fra Smerten den ubudne gjest
 

 

VÅR FAMILIE

Vi er tre i vår familie.
Vi er fire i vår familie.
Tre og fire - på samme tid.

Vårt usynlig barn
som vi bærer med oss
uten at noen ser det...

Bare når du kjenner
vårt usynlige barn
kjenner du
vår familie

Inger Marie Aase, fra Smerten den ubudne gjest

Å BLI GAL

Blir jeg gal?
Kan jeg tåle denne smerten?
Eller har jeg for lite smerte?
Kommer den plutselig skylldende over meg, og
drar meg ned i angstens og galskapens rike?
Jeg har aldri vært her før.
Hvor fører strømmen meg?

.....
Jeg leser
om sorgreaksjoner
teorier og andres erfaringer
men ingen har det slik som meg
vi er ikke helt på samme sted.

Det finnes visst ingen oppskrift på sorg...


Av Inger Marie Aase
Fra Smerten den ubudne gjest. Tanker i en sorgprosess.
Sigma Forlag, 1994

Lenkesymbol

... Angst og sorg. Kanskje det er slik - at angsten veier mer enn sorgen. At angsten kveler latteren og blokkerer de vakre minnene, mens sorgen kaller dem frem. At angsten lukker for livet mens det fremdeles blir levd. Mens sorgen gir liv til døden - som tegn på at livet virkelig ble levd en gang.



Kinesisk visdomsord
Hentet fra Himmelbrev – dikt til lindring i sorgen, samlet av Eline L´Abée-Lund 2009.
 

Scroll to Top