Bli Medlem Støtt oss Materiell
Parforhold og seksualitet i sorgen
Parforholdet settes ofte på prøve ved tap av barn. Store forskjeller i hvordan i hvordan man forholder seg til sorg kan skape dårlig kommunikasjon og misforståelser. Nærhet og seksualitet kan bli komplisert fordi ønsker og forventninger ikke stemmer overens.

 

Par opplever ofte at de sørger ulikt og i utakt. Noen dager kan den ene ha en god dag, mens den andre kan være langt nede. Det er ikke slik at én måte å sørge på er bedre eller riktigere enn den andre. Ethvert menneske sørger på sin måte, og man trenger å få vise sin sorg uten å møte krav om å måtte reagere på en bestemt måte.

Mangle sliter også med å ha overskudd til å hjelpe hverandre. Det å snakke om egne behov og hvordan man kan utnytte forskjeller i sorgreaksjoner og uttrykk, kan dette bidra til at man kan være til bedre støtte for hverandre. Det kan likevel hende at behovene er så forskjellige og overskuddet til å strekke seg så lite, at det kan være nyttig å søke støtte av andre til å bearbeide sorgen.

 

De typiske kjønnsforskjellene gjelder både i måten å uttrykke følelser på, hva som opptar dem og hva de gjør for å mestre sorgen. Det er imidlertid store individuelle variasjoner. Noen kvinner reagerer mer slik vi her beskriver som typisk for menn og omvendt:

Kvinner:

  • Viser mer intense og vedvarende følelsesmessige sorgreaksjoner enn menn. De opplever mer angst og depresjon, føler mer tristhet, har flere vonde tanker, og de sliter oftere med kroppslige plager og søvnforstyrrelser enn menn.
  • Viser større tendens til å uttrykke og snakke om sine følelser og tanker, og skrive eller lese om sorg.
  • Ønsker i større grad noen som lytter til dem.
  • Bruker i større grad medikamenter som demper angst eller som hjelper dem til å få sove.

Menn:

  • Viser en større tendens enn kvinner til å engasjere seg i arbeid eller fysiske aktiviteter. I den akutte sorgfasen tar de i større grad ansvar for økonomien og for at hverdagen skal fungere, slik at partneren skal kunne sørge på sin måte.
  • Kan i større grav stenge av sine følelser, og engasjere seg i andre ting.
  • Oftere mer opptatt av å få faktainformasjon om det som har skjedd og løsningsfokusert i sin nye livssituasjon. De søker ofte konkrete råd om hva de skal gjøre.
  • Håndterer oftere følelser uten å dele dem med andre.
  • Viser oftere et økt alkoholforbruk. Dette kan representere en annen måte å dempe smerte og stress på enn den kvinner bruker.
     

Sørger ikke far like riktig som mor?

Mor er oftest i fokus når et barn dør. Derfor blir kvinner også ofte hovedperson i sorgen. Dette kan gjøre at kvinners sorgreaksjoner blir normen for hvordan “riktig” sorg skal være, og at menns sorguttrykk og sorgarbeid ansees som mangelfulle eller feil. Dette kan gjøre menn til hjelpeløse hjelpere som overlater til kvinnene å gråte og å prate, mens de selv søker løsninger på sine egne, partnerens og familiens problemer i ensomhet og taushet.
 

Å innta roller overfor hverandre

Vanligvis vil foreldrene etter en tid innta roller i forhold til hverandre. De kan følge typiske mønstre som beskrevet her, eller de kan avvike fra dette. Noen bytter helt om på rollene, mens andre skifter mellom ulike roller i løpet av sorgforløpet.

Ofte justerer partnerne seg etter hverandre, for eksempel slik at den ene trøster når den andre gråter; den ene er oppe når den andre er nede. Utenfra sett kan dette virke som en hensiktsmessig måte å innrette seg etter hverandre på.

Mange menn gir uttrykk for at de i sorgen har styrt sin egen måte å sørge på etter det de har trodd var partnerens behov. Likefullt erfarer mange at de ikke har kjent sin partners behov godt nok slik at misforståelser har oppstått.

 

Kunnskap om forskjeller forebygger konflikt

Kunnskap om ulike måter å reagere og uttrykke sorg på er viktig for å forebygge konflikter.

At mange menn opptrer som ”den sterke” feiltolkes av mange kvinner som manglende sorg eller uttrykk for mangel på følelser for barnet. Menn kan bli bebreidet for ikke å sørge nok, ikke bry seg om barnet de mistet, være mer opptatt av andre ting, eller ikke forstå sin partner.
Kvinner kan bli bebreidet for å dvele ved tankene og følelsene, snakke om det hele tiden, igjen og igjen, og for ikke å være interessert i å finne løsninger på problemene.

Disse ulikhetene i menns og kvinners måte å sørge på kan føre til mange misforståelser og motsetninger dersom paret har dårlig kommunikasjon og lite kunnskap om sorg.

Se også:
Parforhold og seksualitet i sorgen


Referanser

Dyregrov, Atle, 2007. “Nærhet og seksualitet etter et barns dødsfall”, Senter for Krisepsykologi i Bergen og Landsforeningen uventet barnedød.

«Parforhold og sorg etter tap av barn», informasjonshefte, tekst av Kristin Lynau og Oddbjørn Sandvik, Landsforeningen uventet barnedød, revidert 2009.

Å miste barn påvirker foreldrenes samliv. Par som sørger i utakt utfordres i forhold til gjensidig forståelse, kommunikasjon, nærhet, og seksualitet.

Mange erfarer at partnerens ønsker og forventninger ikke stemmer overens med ens egne. Kanskje finner mor det å ha sex som helt upassende og uaktuelt, mens far opplever sex som en viktig sorgventil og avreagering.

Mange foreldre som mister barn opplever i perioder vanskeligheter med seksualiteten. Likevel er dette et tema det snakkes lite om. Det å få informasjon og mulighet til å snakke om problemer i seksuallivet gjør at man er mer forberedt på at dette kan skje og deres situasjon normaliseres. Da vil de også lettere kunne akseptere situasjonen slik den er. De kan da lettere snu negative tanker som ”jeg har fått et seksuelt problem i tillegg til en allerede presset situasjon” til tanker som ”jeg har nådd et punkt i sorgprosessen som mange sliter med”.

Den første tiden etter tapet av et barn beskriver mange at det var uaktuelt å tenke på sex. For mange er denne tiden preget av nummenhet og uvirkelighet, hvor det blir viktig å holde rundt den andre eller å bli holdt rundt. Andre trekker seg tilbake for å være alene. En norsk undersøkelse om nærhet og seksualitet etter et barnedødsfall viser at 10 % hadde tatt opp igjen seksuell kontakt med en gang etter dødsfallet og 66 % hadde gjort det i løpet av de første tre månedene (Dyregrov 2007). Resultatene viser også at omkring en tredjedel opplevde redusert seksuell aktivitet og mindre glede knyttet til sin seksualitet lang tid etter tapet.

Ulike forventninger

Noen finner hverandre i seksualiteten og henter styrke til å leve i sorgen, smerten og hverdagen. Andre har ulike forventninger til når det er ok å gjenoppta seksuallivet. Da kan andre former for nærhet være viktig; kjærtegn, berøring og fysisk nærhet uten at det fører til samleie gir trøst, spenningsreduksjon og utløsning for sorg.

Dersom barnet døde i tiden rundt svangerskap, rett før, under eller kort tid etter fødselen, vil mange kvinner ha hormoner som svinger. De vil kanskje føle at de må lære sin egen kropp å kjenne på nytt, og, slik noen uttrykker det, ”få tilbake kroppen sin” før de kan disponere den til seksualitet. For noen oppleves fødselskanal som “dødskanal” og seksualitet blir en vond påminnelse om barnet som døde. For kvinner som opplever dette kan det ta tid før de kan forbinde underlivet med noe positivt og særlig med glede og nytelse.

Partners seksuelle invitt kan oppleves provoserende. Det kan føles helt uaktuelt å skulle tenke på sex midt i en virkelighet hvor sorgen tar all oppmerksomhet og alle krefter. Videre kan det tolkes som at den andre ikke “sørger nok”, eller som manglende kjærlighet til barnet som døde. Noen synes også det er upassende fordi sex forbindes med positive forhold som lyst og glede. Å snakke sammen om disse tingene letter misforståelse og frustrasjon.

Se også: Parforhold og seksualitet i sorgen
 

Referanser

Dyregrov, Atle, 2007. “Nærhet og seksualitet etter et barns dødsfall”, Senter for Krisepsykologi i Bergen og Landsforeningen uventet barnedød.

«Parforhold og sorg etter tap av barn», informasjonshefte, tekst av Kristin Lynau og Oddbjørn Sandvik, Landsforeningen uventet barnedød, revidert 2009.

Det er en vanlig oppfatning at det å oppleve å miste et barn øker faren for samlivsbrudd. Det finnes flere internasjonale studier (fra England, Skottland og USA) som bekrefter økt risiko for samlivsbrudd. Den tidligere nevnte undersøkelsen fra Norge (Dyregrov, 2007) oppgir tvert imot de fleste at de har kommet nærmere hverandre. Det å ha opplevd en slik tragedie sammen gjør at mange opplever en unik nærhet, som flere omtaler som et skjebnefellesskap.

Den norske studien viser at de fleste er fornøyd med støtten de har opplevd fra sin partner og de har begge opplevd at det har vært rom for å snakke om sine følelser (Dyregrov 2007). Både mødre og fedre er enige i at det er mødrene som har reagert mest intenst og langvarig etter tapet, og at det er fedrene som har kjent mest ansvar for å ta vare på sin partner i ettertid. Av de som hadde opplevd brudd i forholdet, var det 60 prosent som setter dette i sammenheng med at de hadde mistet barn. Årsaker de oppgir er ulikheter i reaksjoner, at de har sørget i utakt, manglende kommunikasjon og lite støtte og omsorg fra partneren. Dette er imidlertid problemer som er vanlig også hos foreldre som holder sammen.

Det som understrekes svært sterkt av mange i undersøkelsen, er hvor viktig det er å snakke sammen og kommunisere tanker og følelser. Det virker som en viktig forutsetning for å komme gjennom tiden etter tapet av barn, er at foreldrene bruker tid på å snakke sammen, at de skaper muligheter for felles aktiviteter og opplevelser, og at de har respekt og forståelse for at de kan reagere forskjellig.

Les mer om samliv, seksualitet og sorg i heftet Parforhold og sorg etter tap av barn (pdf).
 

Referanser

Dyregrov, Atle, 2007. “Nærhet og seksualitet etter et barns dødsfall”, Senter for Krisepsykologi i Bergen og Landsforeningen uventet barnedød.

«Parforhold og sorg etter tap av barn», informasjonshefte, tekst av Kristin Lynau og Oddbjørn Sandvik, Landsforeningen uventet barnedød, revidert 2009.

Scroll to Top