Fem måneder etter dødfødselen møtte Kathrine veggen. Det ble for tøft å være i full jobb. En forståelsesfull leder som søkte kunnskap om sorg, ga håp og motivasjon.
Det er en vanlig oppfatning at det å oppleve å miste et barn øker faren for samlivsbrudd. Det finnes flere internasjonale studier (fra England, Skottland og USA) som bekrefter økt risiko for samlivsbrudd. Den tidligere nevnte undersøkelsen fra Norge (Dyregrov, 2007) oppgir tvert imot de fleste at de har kommet nærmere hverandre. Det å ha opplevd en slik tragedie sammen gjør at mange opplever en unik nærhet, som flere omtaler som et skjebnefellesskap.
Den norske studien viser at de fleste er fornøyd med støtten de har opplevd fra sin partner og de har begge opplevd at det har vært rom for å snakke om sine følelser (Dyregrov 2007). Både mødre og fedre er enige i at det er mødrene som har reagert mest intenst og langvarig etter tapet, og at det er fedrene som har kjent mest ansvar for å ta vare på sin partner i ettertid. Av de som hadde opplevd brudd i forholdet, var det 60 prosent som setter dette i sammenheng med at de hadde mistet barn. Årsaker de oppgir er ulikheter i reaksjoner, at de har sørget i utakt, manglende kommunikasjon og lite støtte og omsorg fra partneren. Dette er imidlertid problemer som er vanlig også hos foreldre som holder sammen.
Det som understrekes svært sterkt av mange i undersøkelsen, er hvor viktig det er å snakke sammen og kommunisere tanker og følelser. Det virker som en viktig forutsetning for å komme gjennom tiden etter tapet av barn, er at foreldrene bruker tid på å snakke sammen, at de skaper muligheter for felles aktiviteter og opplevelser, og at de har respekt og forståelse for at de kan reagere forskjellig.
Les mer om samliv, seksualitet og sorg i heftet Parforhold og sorg etter tap av barn (pdf).
Dyregrov, Atle, 2007. “Nærhet og seksualitet etter et barns dødsfall”, Senter for Krisepsykologi i Bergen og Landsforeningen uventet barnedød.
«Parforhold og sorg etter tap av barn», informasjonshefte, tekst av Kristin Lynau og Oddbjørn Sandvik, Landsforeningen uventet barnedød, revidert 2009.
Copyright © 2014 by LUB - by IrisInfo