Bli Medlem Støtt oss Materiell
Sorg og sorgreaksjoner
Sorg er våre reaksjoner, alt vi tenker, føler og gjør i forhold til et vondt tap. Sorg tar tid og krefter, og den må bearbeides slik at livet kan bygges opp igjen.
 

Påtrengende minner, kroppslige plager, søvnproblemer, bekymring og skyldfølelse er normalt, men kan ødelegge for sorgarbeidet ditt. Gode selvhjelpsmetoder kan brukes til å komme igjennom sorgplagene.

Sorg er naturlig og nødvendig i tiden etter store tapsopplevelser. Sorg er smertefullt og gir gjerne fysiske plager og den krever ofte store anstrengelser. Vi snakker derfor om sorgarbeid: det arbeidet den sørgende gjør for å ta innover seg og på en eller annen måte forsone seg med tapet. Sorg er individuelt, det er stor variasjon i reaksjoner og uttrykk. Det finnes et stort spekter av hva som er vanlig og normalt.

Det er en myte at alle må gjennomgå en sorgbearbeiding. Opp mot 20 % føler ikke sterk sorg verken rett etter dødsfallet eller senere, og har følgelig ikke behov for å bearbeide sin sorg.

Nei

 I begynnelsen opplever mange sjokk og vantro, hjelpeløshet og nummenhet, gjerne i kombinasjon med sterke kroppslige reaksjoner. Du kan oppleve sterke, ukjente reaksjoner og nye følelser som kan virke skremmende og rare.

Kanskje går det flere dager du er ute av stand til å føle noe som helst. Du opplever det hele som en uvirkelighet der følelser blir satt på vent og all energi rettes mot å håndtere den plutselige oppståtte situasjonen. Kanskje gråter du ikke i det hele tatt de første dagene. Følgende reaksjoner er vanlige umiddelbart:

  • Endret tidsfølelse. Mange opplever at tiden står stille. Derfor klandrer noen seg for at man handlet for sent, eller man opplever at ventetiden ble lang på hjelp. Endret tidsfølelse gir etterlatte mulighet til å gradvis ta inn over seg det som er skjedd.
  • Sjokkreaksjoner som vantro og nummenhet gir en slags mental beskyttelse mot at man overveldes av sterke følelser som kan føre til handlingslammelse. Det tar tid før det går helt opp for en hva som faktisk er skjedd.
  • Tankeras. Mange opplever et ras av tanker og spørsmål om hva som nå vil skje.
  • Du kan også oppleve sterke, ukjente reaksjoner og nye følelser som kan virke skremmende og rare. Skjelving, hjertebank, kvalme, frysninger, svimmelhet og uro er eksempler på dette.

Denne tiden er ofte kaotisk og uoversiktlig, noen opplever at bilder og minner brenner seg fast, andre husker ingen ting. Det fysiske fraværet av et kjært barn, som det å holde et barn i armene, og drømmene om alt man skulle gjøre sammen, gir ofte sterke smerteopplevelser.

Vanlige reaksjoner over tid er varierte i uttrykk og intensitet. Fordi sorg er svært individuelt, opplever noen å ha sterke og synlige uttrykk, mens andre opplever fravær av slike sterke følelser. Begge deler er normalt og det handler om å tilpasse seg en ny livssituasjon på sin egen måte.

Det er viktig at du aksepterer reaksjonene som måtte komme og ikke skyver dem bort. Sorgreaksjoner er ikke et uttrykk for sykdom eller at man holder på å bli gal, men viser en sunn og viktig reaksjon på en unormal situasjon.

Vanlige sorgreaksjoner:

  • Fysiske plager og smerter
  • Trøtthet
  • Gjenoppleve det som har skjedd, enten det å få dødsbudskapet eller finne barnet dødt, selve fødselen eller tiden sammen med det døde barnet.
  • Søvnproblemer.
  • Gjenopplevelser og vanskelige tanker kan ofte komme om kvelden, eller som mareritt om natten. Da kan det være vanskelig å få sove. Søk hjelp dersom dere ikke får sove over lengre tid. Se også: Selvhjelpsmetoder.
  • Skyld og selvbebreidelse. ”Kunne jeg gjort noe for å forhindre dødsfallet?”
  • Skam. Tanker som ”jeg klarte ikke å føde et levende barn” og ”jeg klarte ikke å ta vare på barnet mitt” er vanlige. Å miste et barn er ikke noe å skamme seg over!
  • Misunnelse overfor gravide og andre med barn.
  • Savn, sterk lengsel, tomhet
  • Gråt og tristhet
  • Energiløshet, tappet for krefter
  • Konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer, sorg er altoppslukende
  • Bekymring og angst (“alt kan skje”, redd noe skal skje andre familiemedlemmer)
  • Sårbarhet
  • Aggresjon og økt irritabilitet
  • Frykt for å gå fra forstanden. Det er ikke uvanlig både å ”se” og ”høre” barnet man har mistet.

Se også: Når sinne og hat skygger for sorgen (reportasje om to mødre som gikk til sak mot helsevesenet etter at barna deres døde)

Sorg er derfor ikke bare noe som skjer inni oss, men også mellom mennesker. Mange sliter med la tapet få en naturlig plass i sine relasjoner. Sorg påvirker dine relasjoner og familiedynamikken.

Når du er i sorg har du ofte ikke krefter til å vise støtte og omsorg overfor din partner og eventuelt andre barn. Dette kan føre til misforståelser og konflikter. Ved å være klar over hva sorg kan gjøre med voksne og barn, og relasjonen dem i mellom, er man bedre forberedt på og rustet til å takle utfordringene som vil komme. Se Parforhold og seksualitet, Barns sorg og Besteforeldre, familie og sosialt nettverk.

Sorg tar tid, ofte mye lenger tid enn den sørgende og omgivelsene forventer. Nye reaksjoner kan komme, og andre følelser og vansker kan vende tilbake. Mange opplever økt angst eller frykt, og behovet for å beskytte sine nærmeste er sterkt. Over tid vil bølgedalene avta i styrke og lengde.

For mange er tre til tolv månender etter dødsfallet den vanskeligste perioden. Alt gjøres for første gang uten barnet, og omgivelsene (og du selv) forventer gjerne at det etterhvert skal bli lettere, mens erfaringen er at det oppleves mye tyngre i en periode. Noen dager eller perioder kan være spesielt tunge. Særlig kan merkedager som fødsel- og dødsdato, høytider m.m. være tøffe i flere år.

Det er en myte at tiden leger alle sår, men et sunt sorgarbeid hjelper såret til å gro og bli til et arr. Tiden blir en venn. Det vil ikke alltid være like smertefullt. Nedturene blir med tiden ikke så dype og lange, og du vil etterhvert kjenne dem igjen og vite mer om hvordan du kan håndtere dette.

Savn og vemod vil alltid kunne være der, men etter hvert vil gode minner være mest fremtredende.

Det å miste et barn oppleves av mange som en ensom sorg. Det er sjelden og naturstridig at barn dør og de fleste har verken erfaring med eller kunnskap om sorg etter et barns død.

Omgivelsene blir ofte usikre og mangler forståelse av hvor altomgripende, fysisk og langvarig denne sorgen er. Der få eller ingen har møtt barnet som døde, kan opplevelsen av ensomhet forsterkes. Mennesker rundt de etterlatte som ikke har blitt kjent med barnet, har ofte vanskelig for å forholde seg til tapet. Det oppleves veldig vondt for foreldrene når tapet bagatelliseres gjennom utsagn som «Dere kan jo få et nytt barn», «Det var godt han fikk slippe, han var jo så syk». Et barn kan aldri erstattes og drømmene om framtiden er plutselig totalt forandret.

Sorgen bearbeides ved å pendle mellom tapets smerter, lengsel og savn, og å ta pause ved å gjøre ting som trekker tankene borte fra det vonde.

Det handler om å evne både “å gå nær det som har skjedd” og å “melde seg på” livet igjen, sier sorgekspertene Dyregrov. Målet er ikke å løsrive seg fra den døde, men å utvikle et indre bilde av den døde der minner og savn får sin naturlige plass i livet.

Vekselsvirkningen mellom å være i sorgen (konfrontere og minnes) og å reorientere seg mot livet igjen er en vanlig og god måte å mestre tapet på. I dette arbeidet trenger den etterlatte anerkjennelse for tapet, tid og rom til å sørge, støtte og omsorg fra omgivelsene.

Ved sorg kan man ha lite lyst og overskudd til å delta i sosialt liv, arbeid og å være i fysisk aktivitet. Å være mer aktiv og deltakende, kan hjelpe den sørgende til ikke å bli stengt inne med vanskelige tanker. Man trenger pusterom i sorgen. Kanskje du i starten må presse deg litt for å gjøre ting du tidligere satte pris på? Selv om et tap krever mye av ens oppmerksomhet, kan en trenge å delta i sammenhenger der en får bekreftelse på andre sider ved seg selv.

Både for voksne og barn er det viktig å gradvis gjenoppta dagligdagse rutiner. Dette skaper struktur og oversikt i en ellers kaotisk og sterk følelsesmessig situasjon. For mange kan det derfor være bra å vende tilbake til skole eller arbeid så snart situasjonen tillater det. Like fullt er det viktig å kjenne på egen kapasitet og behov, og ikke presse seg for mye. Det kan være nødvendig med sykmelding eller permisjon i kortere eller lengre perioder.

Finn ut hva du selv kan klare å gjøre, og ta i mot hjelp til hverdagslige ting som oppleves vanskelig eller umulig å få til. Dette er også en god måte for mennesker rundt å være til stede for de etterlatte på. Er det andre barn i familien trenger disse å gjenoppta aktiviteter som kan gi barna forutsigbarhet og pause fra den sorgtunge stemningen i hjemmet. Se også Barns sorg.

Se også: Å vende tilbake til jobb.

Den viktigste hjelpen og støtten etterlatte kan få, er støtte og omsorg fra sitt sosiale nettverk.

Sosial isolering gir mye tid til grubling. Deltakelse i sosialt liv, gir adspredelse og mulighet til å ta litt “fri” fra sorgen. Et godt råd til etterlatte kan være å si ifra til familie og venner at de gjerne prøver å være med, men må ha mulighet til å trekke seg tilbake når det blir for mye eller for vanskelig. I begynnelsen kan gamle samtaletemaer opplevelse meningsløse eller uengasjerende, og det kan være krevende å finne seg til rette. Sorgen over barnets død må få plass i relasjonen nettverket. Dette forutsetter at både de sørgende selv og de andre er åpne om det som har skjedd, og gir plass til samtale om de etterlatte ønsker det. Tilbaketrekning øker risikoen for komplisert sorg.

Mange etterlatte blir overrasket over hvor fysisk sorg er og erfarer mye kroppslige plager. Sorg tapper for energi, kroppen kan kjennes svært tung og nummen. Det er vanlig å bli inaktiv og initiativløs.

Eksempel på plager kan være smerter i ledd og muskler, stiv- og anspenthet, ryggplager, hodepine, tretthet og uro i mage og tarm etc. Dette kan føre til dårlig apetitt og søvnmangel som igjen påvirker fysisk helse.

Samtidig som det er viktig å ta hensyn til disse smertene, er det viktig å ta på alvor at (noe) fysisk aktivitet bidrar til å håndtere smerte og sykdom bedre. Fysisk aktivitet kan hjelpe den sørgende å bryte ut av den onde sirkelen av inaktivitet og initiativløshet. Fysisk aktivitet gir pusterom i hverdagen, gir mer energi og krefter, reduserer spenninger i kroppen og bidrar til bedre søvn.

Mange tror man er nødt til å jogge og gi maksimalt av det man orker. Men ved sorg kan en liten gåtur være det som skal til. Kroppen tåler mindre fordi man bruker enormt mye energi på sorgen. Gå gjerne turer og vær aktiv sammen med familie og venner, da er det lettere å holde motivasjonen oppe, få annet å tenke på og det blir mer lystbetont.

Derfor hjelper trening

Det er mange forklaringer på hvorfor fysisk aktivitet hjelper mennesker i sorg og mennesker med ulike psykiske lidelser, som depresjon og angst:

  • Man får mer energi når man er i bedre fysisk form, man bygger opp fysisk kapasitet.
  • Når man trener, produserer man stoffer, endorfiner, som gjør at man blir i bedre humør
  • Man får redusert muskelspenning
  • Angst- og spenningsnivået reduseres
  • Man blir sliten i kroppen og trøtt. For mange blir det da lettere å sove, og man unngår søvnproblemer, som er vanlig når man er i sorg
  • Trening bidrar til at man får fokus på andre ting
  • Trening gir en følelse av mestring

Se også:

Fysisk aktivitet kan hjelpe i sorgen
Fysisk aktivitet hjalp meg ut av ond spiral (Intervju med etterlatt mamma)
Fysisk aktivitet og sorg (pdf) (Temaartikkel hvor en etterlatt pappa og en treningsveileder er intervjuet.)

Vi anbefaler sorgrammede å ta imot det dere kan få av hjelp og støtte slik at dere kan finne frem til hva som er nyttig hjelp for dere.

Felleskap med andre som har mistet barn kan være av uvurderlig støtte. Her kan du oppleve forståelse og bekreftelse på sorgen og smerten. LUB tilbyr likemannsstøtte gjennom samtaler, sorggrupper, samlinger og kurs.

Likemannsstøtte er støtte og hjelp til nyrammede familier fra foreldre som selv har mistet barn. Felles erfaringer med barnedød fører til at man kan speile seg i hverandres reaksjoner, uttrykk og handlinger. Slik bekreftes sterke og fremmede følelser og vonde tanker. Likemannsstøtten normaliserer det du nå går igjennom. Det å møte andre som har mistet barn, kan gi håp og styrke i en kaotisk og meningsløs situasjon.

«Jeg trodde vi var alene i sorgen vår, alene om å kjenne på alle de vonde og tunge følelsene, sorgen som kom i bølger, overmannet oss fullstendig i lang tid etter begravelsen. Så fikk jeg kontakt med andre medlemmer av LUB, og jeg skjønte at dette var det jeg trengte.»

Likemannsstøtten koordineres fra LUBs hovedkontor i Oslo.
Ta kontakt med LUB på tlf 22 54 52 00 eller på post@lub.no for mer informasjon.

Selvhjelpsmetoder

Nedenfor beskrives noen selvhjelpsmetoder som kan brukes for å mestre noen av de plagsomme ettervirkningene man kan oppleve etter å ha mistet et barn eller andre traumatiske dødsfall:

  1. Hvordan ta kontroll med påtrengende minner?
  2. Hvordan dempe kroppslig uro og spenning?
  3. Hvordan sove bedre?
  4. Hvordan ta kontroll med mareritt?
  5. Håndtering av bekymring og grubling
  6. Håndtering av skyldfølelser og selvbebreidelser
  7. Distraksjonsmetoder (kontroll med påtrengende tanker og minner)
  8. Tankestoppingsmetoden
  9. Skrivemetoder
  10. Å bearbeide hendelsen gjennom konfrontering og følelsesfokus
  11. Diamanten Metode for sortering av tanker og følelser
  12. ABCD- Metode for sortering av tanker og følelser i konkrete situasjoner


Kognitive prinsipper for selvhjelp

Mange av selvhjelpsmetodene er basert på teknikker hentet fra kognitiv terapi, som kan være effektiv behandling når sorgen blir vanskelig å håndtere. Det er godt dokumentert at selvhjelpsmetoder er særlig nyttig ved angst og bekymring, grubling og depressiv tenkning. Kjernen i kognitiv terapi er å støtte pasienten i å mestre sine livsproblemer, og samtidig hjelpe til å endre uhensiktsmessige tankemønstre og uhensiktsmessig atferd forbundet med problemene. Målet er at man skal hjelpe seg selv etter å ha fått innføring i prinsipper for selvhjelp. Det kreves motivasjon til endring og øving for å få utbytte av kognitive metoder for selvhjelp.


Viktige prinsipper i kognitive metoder - hvordan kan du hjelpe deg selv?
  • Legg merke til hva du sier til deg selv når du har det vanskelig
  • Bli oppmerksom på negative og selvdestruktive tanker som kommer igjen og igjen
  • Still spørsmål ved tankene: i hvilke situasjoner oppstår de? Hva går de ut på? Hvilke følelser er knyttet til dem? Finnes det alternative tanker i disse situasjonene? Hva ville vært en mer vennlig og konstruktiv måte å tenke på?
  • Sjekk tankene opp mot faktiske data: Hva er fakta?
  • Vurder om du benytter dobbel standard, en for deg selv og en for andre? Ville du tenkt slik om en annen? Hva ville du sagt til en venn i samme situasjon?
  • Mobiliser den indre støttespiller, med hjelpetanker som formidler egenomsorg og hjelp til å komme videre.
  • Snakk med andre – både i virkeligheten med folk du stoler på og med gode indre samtalepartnere. Da tar du lettere andres perspektiv og åpner opp for flere muligheter.
  • Skriv gjerne ned de negative tankene, det gir større avstand til dem, gjør dem mer konkrete og lettere å vurdere nøytralt.
     

Les mer på www.kognitiv.no

Se også:

Selvhjelpsmetoder ved sorg (utdrag på Psykisk.no fra Atle Dyregrov og Kari Dyregrovs bok Mestring av sorg, som vi også anbefaler)

Når vonde tanker tar overhånd

Hvordan få hjelp med sterkt sinne og hat etter barnedødsfall?

Sorggrupper.no

Nettportal med oversikt over sorggrupper i hele Norge.

hjelptilhjelp.no

Se oversikt over tilbud om psykisk hjelpetilbud der du bor.

Familievernkontor

Et lokalt gratis tilbud til mennesker og familier med ulike typer samlivs- og relasjonsproblemer. Tilbudet er gratis. Se også artikkelen: I de sørgendes tjeneste – på familievernkontoret.

Senter for Krisepsykologi

Tilbyr oppfølging til foreldre, søsken og besteforeldre i sorg og krise. Både individuell behandling og samtalegrupper under veiledning av psykolog.

Sorgstøtte ved Akershus universitetssykehus (Ahus)

Seksjon for sorgstøtte er et faglig senter og en møteplass for barn, ungdom og voksne som opplever tap ved uventet død. Tilbudet omfatter individuelle samtaler, parsamtaler eller ulike former for sorggrupper. Henvisning fra fastlege kreves.

Oslo universitetssykehus: Sorgstøttegrupper for barn og ungdom ved Lærings- og mestringssenteret

Sorgstøttetilbudet er et tilbud til barn og ungdom og deres pårørende etter dødsfall av nær familiemedlem/ venn grunnet både sykdom og brå dødsfall. Tilbudet omfatter familiesamtaler, Individuelle samtaler, samarbeid med barnehager og skoler og sorggrupper for barn og ungdom i alder: 3-6, 7-10, 11-13, 14-18. Drives av Lærings- og mestringssenteret - barn.
Kontaktinfo sorgstøtte: sorsto@ous-hf.no

Fransiskushjelpen (Oslo) – Sorgtjenesten

Sorgtjenestens viktigste oppgave er å gi hjelp og veiledning i forbindelse med sorg etter dødsfall. Etterlatte får mulighet til å delta i sorggruppe for bearbeiding av sorgen. Alle blir tilbudt en innledende individuell samtale før eventuell gruppe. Noen gis tilbud om flere individuelle samtaler.

Senter for mestring og forebygging (SEMFO), Bærum

Tilbyr sorgstøtte for barn og voksne.

Senter for stress- og traumepsykologi, Oslo

Institutt for tokologi og familiepsykologi, Oslo (tokologi = fødselsvitenskap)

Link symbol Englesiden er et lukket nettforum for foreldre som har mistet barn fra 15. svangerskapsuke. Det er ingen øvre aldersgrense. Dette er et lavterskeltilbud til alle etterlatte foreldre som ønsker å møte andre mennesker i samme situasjon, noen som virkelig kan forstå hvordan man har det. Nettforumet er et sted for erfaringsutveksling, hjelp og håp.

LUB er også på Facebook. I tillegg til organisasjonssiden har flere av LUBs fylkeslag egne facebooksider/grupper.

Se oversikt under Vi tilbyr.

Det å miste sitt barnebarn kan oppleves som en “dobbel sorg”. Som besteforelder sørger du over ditt barnebarn i tillegg til sorgen over at din sønn eller datter gjennomlever sin verste livskrise – uten å kunne ta bort smerten.  Se også: Besteforeldre, familie og venner. Noen av LUBs kontaktpersoner er besteforeldre som selv har mistet sitt barnebarn. Disse er kurset i å bruke sine egne erfaringer til å støtte andre besteforeldre som mister barnebarn. Ta kontakt med Marit Lie Hermanrud på e-post marit.lie.hermanrud@outlook.com eller tlf. 977 07 627.

LUB arrangerer jevnlig både lokale og landsdekkende treff og samlinger for foreldre, familier og besteforeldre som har mistet barn eller barnebarn.

For lokale treff og samlinger, se fylkeslagenes sider for oversikt over tilbudet i ditt fylke. Finnes det ikke fylkeslag i ditt fylke, sjekk tilgrensende fylkeslag og deres tilbud. Det er fullt mulig å delta på deres arrangementer,

Se Kurs for oversikt over arrangementer i regi av LUB sentralt.

I LUB kan du få din egen kontaktperson å snakke med. Alle kontaktpersonene i LUB har selv mistet barn for en tid tilbake.


De har gjennomført et to helgers sorgstøttekurs og følges jevnlig opp av LUBs hovedkontor. Kontaktpersonene tar i bruk erfaringer fra eget tap og egen sorgprosess for å støtte og hjelpe andre. Dette gjør likemannsstøtten annerledes enn hjelpen hjelpeapparatet kan gi. Støtten fra en kontaktperson skal være et viktig supplement til den hjelp og støtte du mottar fra helsevesen. LUB har ca 60 kontaktpersoner tilgjengelig over hele landet.

Som etterlatt selv har man mulighet og troverdighet til å si “ jeg skjønner hvordan du har det” – fordi du har vært der selv. Dette er likemannsstøtte.

“Noen har spurt meg om ikke dette er veldig vanskelig, å snakke med foreldre som er i dyp sorg slik som jeg var. Svaret er ikke ja eller nei, det er mer nyansert enn som så. Det er klart det er vanskelig, det er tungt å høre det intense savnet, alle spørsmålene, selvbebreidelsen, hvordan alle rundt ikke forstår fullt ut. Men det er fint også, på den måten at jeg kan gi av meg selv, lytte til det som er vanskelig, spørre om det som andre kanskje ikke tør å spørre om. Hvordan så den lille ut? Hvem var den lik? Har dere bilder? Hvordan gikk begravelsen? Og jeg kan forklare hvordan jeg selv kom meg ut av det mørkeste hullet, og hvordan livet sakte men sikkert ble litt lysere. Hvordan jeg følte det første gang jeg skikkelig lo etter at datteren vår var død. Hvordan jeg unngikk alle andre gravide og babyer det første året, men også hvordan dette endret seg. Og at jeg i dag til og med kan holde små jentebabyer og kjenne glede. Det hadde jeg virkelig aldri trodd!”

Renée Kristin Hagen, kontaktperson, fra teksten Høsten – en mors fortelling om sorg og fellesskap.

Sorggrupper for foreldre som har mistet barn er et viktig sorgstøttetilbud fra LUB. Gruppene ledes av kontaktpersoner som selv har mistet barn og består vanligvis av 5-10 personer. Gruppene går vanligvis over ett år med månedlige treff. De fleste av gruppene har faste tema hver gang. 
I en sorggruppe møtes etterlatte foreldre i en trygg og strukturert situasjon. Her normaliseres reaksjoner, tanker og følelser gjennom ved at taps- og sorgerfaringer deles med andre i lignende stiausjon. Det er også et sted der etterlatte stimuleres og utfordres til å mestre sorgens mange ulike konsekvenser. Det legges stor vekt på erfaringsutveksling omkring ulike måter å møte og mestre sorgens mange utfordringer i hverdagen, i møte med sitt nettverk, om det å komme til bake til jobb eller studier og det å skape et nytt meningsfult og helt liv igjen. Opplevelsen av fellesskap med andre som selv har gått veien før dem gir og mot til endring og tilpasning og håp for fremtiden . 

Noen av LUBs fylkeslag har også tilbud om grupper for pårørende/sosialt nettverk, egne grupper for mammaer, gravide igjen osv. Se mer info på fylkeslagenes egne sider (se fylkeslagsmeny øverst til høyre) eller ta kontakt med LUB sentralt.

For landsomfattende oversikt over tilgjengelige sorggrupper fra ulike organisasjoner og institusjoner, se sorggrupper.no.

En mamma om å delta i sorggruppe

“På vår ensomme, grusomme veg møtte vi allikevel en forståelse som ikke kan måles med noen annen. Møtet med andre foreldre som også har mistet sine kjæreste skatter, det kan ikke beskrives med ord.

Det har vært og er noe helt spesielt å møtes i sorggruppe. Å høre på andres historie om tapet av sitt dyrbare barn er av stor påkjenning. Uendelig trist og vondt. Samtidig satt vi der og nikket annerkjennende til hverandres fortellinger. Alltid har noen kjent seg igjen og bekreftet at de føler det samme, har kjent på det samme, gjør det samme og de forstår. De forstår fordi de også har opplevd det verste som kunne hende dem. Å miste sitt barn.

I møte med disse nydelige menneskene er det en ro, en spesiell og varm stemning og det er ingen kamp om hvem som har det vondest. Forståelsen for at vårt tap av Sarah Louise er det verste og vondeste som kunne hende oss er der. Og deres tap av et barn er deres største og verste mareritt. Ulike historier trenger ikke å bety ulik sorg. De felles opplevelsene, følelsene, ønskene og håpet er så treffende og skremmende likt. Samtidig som det gjør så godt.

Det er forferdelig å tenke på at så mange har det like vondt som meg og som oss. Jeg er allikevel glad for at det finnes slike sorggrupper og at frivillige vakre mennesker ønsker å stille som likemannsstøtte og drive disse gruppene. En fenomenal jobb, godt opplegg, trygge rammer og en unik opplevelse av å bli forstått er hva denne gruppen har å by på. I tillegg knytter man kontakter med fantastiske mennesker som deler sine innerste tanker, de deler og byr på livet sitt og de deler sin mest dyrbare skatt. Den vakreste stjerna på himmelen <3.”

Av Gunn Beate Plassen – opprinnelig publisert på bloggen hennes http://solhaugen.blogspot.no/.

 

Dersom en person har svært intense reaksjoner og fungerer dårlig i hverdagen over tid (mer enn seks måneder), anses sorgreaksjonene for å være kompliserte. Komplisert sorg (eller forlenget/kronisk sorg) deles gjerne i to typer, sterk seperasjonsubehag og traumatiserende plager.

Sterk og hemmende lengsel
Dersom en sterk og vedvarende lengsel etter den døde varer over flere måneder, kan dette sterke seperasjonsubehaget hindre en gradivs tilpasning til dagliglivet. Et kjennetegn er at fremtiden oppleves som total meningsløs og den sørgende delvis benekter at dødsfallet har skjedd. Slike tanker kan være uttrykk for at den etterlatte strever mer enn normal sorg og har vanskelligheter med å gå videre i livet. Siden komplisert sorg gir økt risiko for vedvarende svekket helse, er det viktig at profesjonell hjelp kobles inn ved behov.

Traumer
Komplisert sorg kan også skyldes selve måten barnet døde på, og at dette har forårsaket et traume. Dette kan føre til posttraumatiske plager som for eksempel gjenopplevelser av dødsfallet med sterke bilder og forsøk på unngå å snakke om og tenke på det som kan minne om dødsfallet fordi det gjør for vondt.

Hjelp og støtte fra sosialt nettverk kan være tilstrekkelig overfor etterlatte med kompliserte sorgreaksjoner, andre trenger profesjonell hjelp. Det finnes i dag gode teknikker og behandlingsmetoder for håndtering av traumer, vonde bilder og uhensiktsmessige tankemønstre. Slik hjelp kan være viktig å oppsøke så tidlig som mulig slik at man kan forhindre unødig plager og ettervirkninger.

Sorg noe annet enn depresjon
Komplisert sorg er noe annet enn angst og depresjon, selv om flere av symptomene er sammenfallende. Særlig skiller sorg seg fra depresjon ved en sterk følelsesmessig avhengighet av den døde og at sorgsymptomer knytter seg til sorg og savn, svik og ensomhet etter en konkret hendelse (selve dødsfallet). Derfor kan ikke sorg behandles med antideppresiva da dette ikke hjelper mot seperasjonsfortvilelsen, lengselen eller påtrengende bilder og tanker.

Se også:

Plutselig barnedød gir høy risiko for komplisert sorg

Når sinne og hat skygger for sorgen
Hvordan få hjelp med sterkt sinne og hat etter barnedødsfall?

Hva skiller forlenget sorg fra depresjon? Artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening av Pål Kristensen, Kari Dyregrov, Atle Dyregrov, 2017.

Over tid opplever mange at sorg endrer dem som person. Mange opplever større modenhet og de setter mer pris på sine nærmeste og “de nære ting”.

For noen kommer dette til uttrykk gjennom hvordan de prioriterer sin tid og sitt engasjement, mens andre skifter arbeidsplass. Noen omrokkerer på omgangskretsen sin og andre forteller om et mer intenst og “ærlig liv” med bedre evne til å sette ord på tanker og følelser.

Forskning bekrefter at rundt 80 prosent på sikt opplever personlig vekst og modning. Når det vonde først har skjedd, oppleves det for mange viktig å skape noe meningsfylt ut av det meningsløse. Mange vil arbeide for at dødsfallet kan bidra til at andre får hjelp, som for eksempel å engasjere seg i sorgstøttearbeid eller annet humanitært arbeid. Barnet deres skal ikke dø forgjeves.

Samtidig er det viktig å understreke at ikke alle opplever en slik vekst og modning. For noen vil tapet og konsekvensene av tapet forbli meningsløst og negativt, og for andre vil ikke tapet ha noen særlig innvirkning på hvordan livet videre blir. Ingen bør føle press om å måtte vende tapet til noe positivt, men få aksept for sin erfaring.

Se også: Perspektiver på sorg (artikkel om sorg og utviklingen i forståelse av sorg, av psykolog Oddbjørn Sandvik og fagsjef i LUB Trine Giving Kalstad).

Scroll to Top