Hva er Gruppe B-streptokokksykdom (GBS-sykdom)?

Gruppe B-streptokokksykdom er en infeksjon forårsaket av bakterien Streptococcus agalactiae (gruppe B-streptokokker; GBS). Gruppe B-streptokokker er den vanligste årsak til alvorlig infeksjonssykdom hos nyfødte. De kan få lungebetennelse (pneumoni), blodforgiftning (bakteremi/septikemi) eller hjernehinnebetennelse (meningitt).

Bakterien finnes i endetarmen og skjeden til mange kvinner. I Norge er omtrent hver fjerde fødende kvinne bærere av bakterien.

I forbindelse med fødselen kan barnet bli smittet av bakterien. Barnet kan få overført bakterien når det passerer gjennom fødselskanalen. Smitte kan også skje ved at fostervannet går. Fostervannet er en barriere mot infeksjon, og når denne barrieren er borte kan bakterien komme opp i livmoren og gi infeksjon hos både mor og barn.

Det er svært sjelden at kvinnen blir alvorlig syk, men også hun kan få lungebetennelse, blodforgiftning eller hjernehinnebetennelse.

Hvor mange barn rammes hvert år av GBS-sykdom? Og hvor stor er risikoen dersom mor er bærer av GBS?

I Norge rammes mellom 25 og 40 barn av sykdommen hvert år. Er kvinnen bærer av bakterien gir det 50 % sjanse for at bakterien overføres til barnet. Bare et fåtall, 0,5-1 % av barna som er koloniserte, blir syke.

Infeksjon med GBS er også en viktig årsak til for tidlig fødsel. I Norge fødes ca. 6 % av barna for tidlig, dvs. før uke 37 av svangerskapet.

I tillegg kan GBS-infeksjon forårsake spontanabort og dødfødsel.

Hvor mange barnedødsfall i Norge skyldes GBS hvert år?

Mellom 0 og 3 barn i året dør som følge av GBS-infeksjon. For å si sikkert at barnet døde som en følge av GBS-infeksjon, må bakterien ha vært påvist fra blod, ryggmargsvæske eller leddvæske. Selv om legen mistenker at barnet døde av GBS-infeksjon er det vanskelig å si det sikkert dersom bakterien ikke er påvist i disse sterile kroppsvæskene der den ikke skal være. En regner derfor med at det er noen flere barn som blir syke av GBS-bakterien enn det som registres.

For tidlig fødte barn er mer utsatt for å få GBS-sykdom enn terminbarn og dødeligheten er opptil 10 ganger høyere hos de for tidlig fødte.

Forekomsten av GBS-infeksjon som årsak til dødfødsler er ikke godt nok dokumentert, men det er estimert at GBS står for ca. 1 % av dødfødslene i vestlige land. 

Er det noe kvinnene selv og/eller helsevesenet kan gjøre for å unngå at gravide får GBS?

Per i dag er det ikke noe den gravide kan gjøre for å unngå bakterien. Fra helsevesenets side er det viktig å behandle urinveisinfeksjon der det er påvist GBS.

I retningslinjene for svangerskapsomsorgen er det anbefalt at gravide med økt risiko for urinveisinfeksjon screenes for bakterier i urinen ved første svangerskapskontroll. Påvises bakterier, undersøkes urinen videre (dyrkning) for GBS.

Kvinnen kan ha GBS i urinen uten at hun har symptom på urinveisinfeksjon som hyppig vannlating og svie/ubehag ved vannlating. Påvises GBS i urinen er det et tegn på at det er flere bakterier til stede enn om GBS kun er i skjeden og endetarmen, og kvinnen skal ha antibiotikabehandling.

Er kvinnen bærer av bakterien i endetarm/skjede i svangerskapet har det vist seg at det ikke har noen hensikt å prøve å fjerne bakterien med antibiotika. Studier har vist at GBS-bakterien kan komme og gå i endetarm/skjede uavhengig av antibiotikabehandling.

Hva kan gjøres for å unngå at barnet får GBS-sykdom?

Det er svært ønskelig å redusere forekomsten av GBS-sykdom hos nyfødte. Det er samtidig viktig at tiltakene står i et rimelig forhold til omfanget av problemet. Det er særlig viktig å unngå antibiotikabruk som ikke er nødvendig da det potensielt kan gi alvorlige konsekvenser på kort og lang sikt.

I Norge har vi nasjonale retningslinjer for å forebygge tidlig GBS-infeksjon hos nyfødte som oppdateres jevnlig.

Retningslinjene anbefaler at antibiotika blir gitt intravenøst under fødselen til kvinner med en eller flere av følgende risikofaktorer:

  • Tidligere født barn med invasiv GBS-sykdom
  • Har fått påvist GBS i urinen i løpet av det aktuelle svangerskapet
  • Vedvarende, behandlingsresistent feber under fødselen.
     

Det anbefales ikke å ta bakteriologisk prøve av alle gravide før fødsel (screening) fordi:

  • Mange kvinner er bærere av GBS og i de aller fleste tilfellene fødes barna deres trygt uten å utvikle infeksjon.
  • Screening sent i svangerskapet kan ikke presist identifisere hvilke barn som utvikler GBS infeksjon
  • Ingen screeningprøve er helt nøyaktig. Noen kvinner som får påvist GBS i uke 35-37 vil ikke få det påvist ved fødsel, og motsatt; noen kvinner som ikke får påvist GBS i uke 35-37 vil få det påvist ved fødsel.
  • Vi vil ikke fange opp de for tidlig fødte barna som har høyest dødelighet da screeningprøve tas i svangerskapsuke 35-37.
  • Andel gravide som må behandles blir lik bærerandelen. Det betyr at svært mange kvinner vil motta unødvendig behandling, og dette kan øke mulighetene for uheldige utfall for mor og barn som alvorlige allergiske bivirkninger. Vi regner også med at det vil føre til økt motstand hos bakteriene mot antibiotika, slik at de i neste omgang kan bli vanskeligere å behandle.

Av: Anne Karin Brigtsen, Oslo universitetssykehus

Kilde:

Gruppe B streptokokker hos gravide og fødende (GBS). Veileder i fødselshjelp, Norsk gynekologisk forening
 

Les om forebygging av dødfødsler og forebygging av krybbedød