Får foreldre som har mistet barn den hjelpen de trenger?

Nå er Norsk Sorghjelp-studien (NORHJELP) i gang, forskningsprosjektet som søker svar på to viktige spørsmål: Hvilken hjelp får etterlatte i kommunene? Samsvarer hjelpetilbudet med hjelpebehovene? Vi er også opptatt av hva slags hjelp foreldre synes er mest nyttig. Målet er at alle skal få god hjelp uansett hvor i landet de bor. Studien omfatter etterlatte foreldre som har mistet barn i uventet, plutselig eller voldsom død som dødfødsel, krybbedød, akutt /kortvarig sykdom, ulykker, drap og selvmord.

Å miste et barn plutselig og uventet og på en voldsom måte er et av livets sterkeste påkjenninger, og fører for mange til fysiske og psykiske helseplager. Særlig utsatt er foreldre for utvikling av forlenget sorglidelse (som i 2018 ble inkludert i diagnosesystemet ICD-11) og posttraumatisk stresslidelse. Det er derfor ikke rart at mange foreldre ønsker hjelp til å takle sorgen i tillegg til den støtten de får fra familie og nettverk.

Hvem kan delta?

NORHJELP-studiens målgruppe er etterlatte foreldre og søsken over 16 år som har mistet barn/søsken i dødfødsel, krybbedød, ulykke, akutt og kortvarig sykdom, selvmord eller drap fra og med 2016. Det skal ha gått minst 6 måneder siden dødsfallet. Barnet eller søskenet må ha vært under 40 år ved dødstidspunktet. I tilegg er ansatte i primærhelsetjenesten i landets kommuner en viktig målgruppe for å kartlegge kommunenes omsorgstilbud.

Hva innebærer det å delta?

Du inviteres til å fylle ut et elektronisk spørreskjema, anonymt. Lenke til spørreskjemaet finner du på UiBs nettsider. Dette kan du enkelt finne ved å søke «NORHJELP» på nettet. Vi vil også gjennomføre dybdeintervjuer med noen etterlatte. Om du er interessert i å bli intervjuet, kan du ta kontakt med prosjektleder Nataskja Lie; nataskja.lie@uib.no . 

Studiens oppbygning

NORHJELP-studien består av flere delstudier:

• Etterlattestudien: Belyser hvilke hjelpebehov etterlatte har etter tapet og hvilke erfaringer de har med hjelpetilbud de har fått i kommunen.
• Likepersonstudien: Ser på behovet for og nytten av kontakt med andre etterlatte i lignende situasjon.
• Kommunestudien: Undersøker hvilke erfaringer helsepersonell i kommunen har med å gi hjelp og omsorg til etterlatte i krise og sorg.

Studien er støttet av Stiftelsen Dam og utføres på Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen (UiB), i samarbeid med brukerorganisasjonene LEVE-Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, Stine Sofies Stiftelse og Landsforeningen uventet barnedød (LUB). Prosjektet startet opp i 2022 og skal gå over 4 år. Initiativet kommer fra LUB.

Spørsmål? Ta kontakt med prosjektleder Nataskja Lie ved Senter for krisepsykologi (UiB) på e-post: nataskja.lie@uib.no eller på telefon: 55 58 61 00.

- Tidlige studier har vist manglende samsvar mellom foreldres behov for hjelp og hva kommunene kunne tilby. Vi mangler systematisk kunnskap om hvordan dette er i dag. I denne landsdekkende studien er vi derfor opptatt av å kartlegge det psykososiale hjelpetilbudet for foreldre som mister barn i dag: Får de som trenger hjelp den hjelpen de trenger? sier førsteamanuensis i psykologi Pål Kristensen, som er hovedveileder for forskningsprosjektet.

Målet med prosjektet er å utvikle en forebyggende modell for oppfølging av etterlatte ved brå død, som kan benyttes ved flere ulike typer tap, og som skal sikre mer lik og helhetlig oppfølging av etterlatte på tvers av kommunegrenser i Norge.

- Dette er en ide vi har jobbet med i flere år, og er veldig glade for at finansieringen nå er sikret. For over 20 år siden gjorde vi en lignende studie der behov og mangler innen psykososial støtte ble avdekket og forslag til løsninger ble gitt. Hva er dagens situasjon og hva må følges opp for å møte etterlatte foreldres behov for støtte og hjelp, både akutt og over tid? sier fagsjef i LUB Trine Giving Kalstad.

Vi og våre samarbeidspartnere ser fram til å starte prosjektet i 2021!

Generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse Ada Sofie Austegard:

- Stine Sofies Stiftelse håper at postdoc-prosjektet vil resultere i å kunne gi etterlatte etter drepte barn en kvalitetsmessig og god oppfølging, uansett hvor en bor i landet. I vårt møte med omsorgspersoner har vi sett en stor variasjon i hvilket tilbud som gis. Vi ser frem til resultatene og heier på dere!

Tidligere generalsekretær i LEVE Terese Grøm:

­- Gjennom dette arbeidet vil vi kunne oppnå mer og nødvendig kunnskap om hva som er god oppfølging overfor selvmordsetterlatte og hvilken betydning oppfølgingsarbeid over tid har for mennesker som erfarer traumatiske tap, også i et forebyggingsperspektiv. Ikke minst er dette et forskningsprosjekt som vil bidra til å nå hovedmål 5 i regjeringens nye nasjonale handlingsplan for forebygging av selvmord 2020-2025: «Umiddelbar og varig oppfølging av etterlatte ved selvmord». Vi i LEVE ser frem til samarbeidet!