Sammenlikning av to metoder for fosterovervåkning i fødsel

FORSKNINGSPRESENTASJON Å bli født er en av de mest risikable hendelsene vi mennesker gjennomgår. I Norge er det trygt å føde i de fleste tilfeller, men enkelte ganger oppstår komplikasjoner som f. eks surstoffmangel hos fosteret. Dette er en av de vanligste årsakene til fosterskade og -død i fødsel. I dag overvåkes fosterets puls hos alle fødende kvinner. Målet med fosterlydsovervåkningen er å oppdage fostre i risiko for surstoffmangel.

I de fødslene der det på grunn av risikofaktorer er behov for kontinuerlig overvåkning av fosterets puls, benyttes kardiotokografi (CTG). Ved denne metoden overvåkes fosterets hjerteaksjon kontinuerlig samtidig med riene, enten med en ultralydprobe som festes med et belte på magen til mor eller med en liten elektrode som festes i huden på barnets hode. CTG er en god metode for å påvise truende surstoffmangel hos fosteret, men den kan også vise avvikende pulsmønstre hos foster som ikke har surstoffmangel. For å undersøke hvilke fostre med unormal CTG som faktisk har surstoffmangel må det gjøres tilleggsundersøkelser. I Norge benyttes det i dag to forskjellige tilleggs-metoder: Laktat-måling og STAN (ST-intervall-analyse).

Ved surstoffmangel må cellene i fosterets kropp skaffe seg energi uten bruk av oksygen. Da produseres laktat (melkesyre) som hoper seg opp i cellene. Nivået av laktat kan måles ved en blodprøve fra huden på fosterets hode mens fosteret fortsatt er inne i livmoren. Er nivået høyt kan det tyde på surstoffmangel. Det er denne metoden som benyttes ved Ullevål i dag.

Ved STAN bruker man CTG-elektroden, som festes i huden på fosterets hode, til å registrere de elektriske signalene i fosterets hjerte i tillegg til å registrere selve pulsen. Dersom det er endringer både i elektriske impulser og pulsregistrering kan det tyde på surstoffmangel. Denne metoden brukes ved de fleste andre fødeavdelinger i Norge.

Det har vært gjort flere studier på laktat-målinger og STAN, men ingen som har sammenliknet de to metodene direkte i én og samme fødsel. Dette har vi en unik mulighet til å gjøre på Ullevål siden vi bruker laktat-måling i fødsel, samtidig som fosterets puls overvåkes med elektrode i en del av fødslene.

Hensikten med vår studie er å sammenlikne de to tilleggs-metodene for fosterovervåkning. Hovedmålet er å se om den ene metoden er bedre til å påvise surstoffmangel hos fosteret enn den andre. Hvorvidt fosteret faktisk har vært utsatt for surstoffmangel finner vi ved å måle surhetsgrad (pH) i en blodprøve fra navlesnoren rett etter at barnet er født.

Vi ønsker også å studere om det er forskjell i antall falskt positive resultater mellom de to metodene (dvs at fosterovervåkningen tilsier at fosteret får for lite surstoff, mens fosteret egentlig har det helt fint).

Hvis den ene metoden viser seg å være bedre enn den andre, vil det kunne bidra til færre barn med alvorlige hjerneskader eller død i forbindelse med fødsel.