Sorgbehandling via internett

Tekst: Prosjektleder Jens C. Thimm, opprinnelig trykket i "Forskningspresentasjon for prosjektår 2016" i Oss foreldre imellom 2.16.

Å miste noen man er glad i kan være noe av det vondeste man opplever i løpet av livet. Hvordan man opplever, viser og bearbeider sin sorg varierer veldig fra person til person. Mange klarer å håndtere tapet og gå videre i livet selv om det kan ta flere måneder og savnet etter den avdøde kan vare livet ut. Imidlertid opplever ca. én av ti at den intense og smertefulle sorgen ikke går over og at lengselen etter den avdøde er nesten altoppslukende.

Komplisert sorg er ikke depresjon eller angst

Det er foreslått flere begrep for å beskrive denne tilstanden, der de vanligste er «komplisert sorg» eller «forlenget sorg». Selv om mange som opplever komplisert sorg også plages med depresjon og angst, er det enighet om at komplisert sorg er noe annet enn depresjon eller angst. Alle kan utvikle komplisert sorg etter et tap, men det ser ut til at risikoen er spesielt stor når man har mistet et barn, hvis dødsfallet var uventet eller hvis det var en følge av vold. Hvor mye sosial støtte man får og hva man har «i bagasjen» fra før virker også å ha betydning for sorgprosessen.

Fordi komplisert sorg er en psykisk lidelse som kan skilles fra andre psykiske lidelser, må også den psykologiske behandlingen være tilpasset de plagene som er forbundet med komplisert sorg. I de siste årene har det blitt utviklet behandlingsmetoder som i vitenskapelige studier har vist god effekt. Det finnes også noen første erfaringer med å gi behandlingen via internett i utlandet. Resultatene er lovende. Fordelen med behandling via internett er at flere vil få tilgang til den hjelpen de har behov for og det gir større fleksibilitet for terapeut og klient. Mange sørgende bruker allerede nettet aktivt, f.eks. for å minnes den avdøde eller utveksle tanker og erfaringer med andre som er i samme situasjon.

Skriving som terapi

Vi mener at et internett-basert tilbud for folk med komplisert sorg bør finnes også i Norge, og i dette prosjektet bruker vi et opplegg som er tilpasset norske forhold. Behandlingen består av totalt ti skriveoppgaver, og man har kontakt med en terapeut via e-post. Skriveoppgavene går ut på å skrive om tapet, sin sorg og sin livssituasjon. Deltagerne blir også oppfordret til å reflektere over hva som har skjedd, hvordan man kan ta vare på seg selv og hvordan man kan leve med tapet i dag og i framtiden. Terapeuten gir tilbakemelding på det man har skrevet og gir nye skriveoppgaver.

I denne pilotstudien ønsker vi å finne ut om behandlingen virker og hvordan den oppleves av brukerne. Studien pågår, og det søkes fortsatt deltakere.

Resultatene forventes å foreligge i utgangen av 2017.