Reist landet rundt med filmen "Stille fødsel"

Å nå ut med LUBs nye informasjonsfilm "Stille fødsel" har vært et av hovedmålene med sykehusturnéen. Teigen har startet alle møtene med å vise filmen, og deretter gått i dialog med helsepersonellet om hvordan den kan brukes i møte med foreldre som skal føde et dødt barn.

Teigen har også presentert de nye fagprosedyrene for psykososial oppfølging ved dødfødsel, som hun og LUB utarbeidet. På mange av møtene har Teigen i tillegg snakket om oppfølging av jordmødre og forventning til lederatferd etter kritiske hendelser i forbindelse med fødsel (les Teigen og Line Christoffersens artikkel i Sykepleien Jordmødre trenger oppfølging når noe går galt).

Stor interesse

Interessen for temamøtene har vært stor, og Teigens møteplan ble raskt fullsatt da LUB våren 2015 annonserte tilbudet overfor landets sykehus. Flere sykehus står fortsatt på venteliste for å få besøk. Det har vært godt oppmøte av jordmødre, leger, barnepleiere og andre aktuelle fagpersoner. Teigen er overveldet over den gode mottakelsen og responsen hun har fått.

– Folk er virkelig interesserte i å høre om dette temaet. De vil nesten ikke gå når det er ferdig, men blir stående igjen og stille spørsmål. Og de er så takknemlige, forteller Teigen, som er spesielt glad for at filmen blir godt mottatt.

– De opplever at filmen er en god måte å formidle foreldres egne erfaringer på, sier hun.

Godt verktøy i møte med dødfødsler

I Møre- og Romsdal besøkte Teigen samtlige av fylkets fire sykehus som ligger i Volda, Ålesund, Kristiansund og Molde. I tillegg hadde de videooverføring av møtene til de andre sykehusene for å sikre at alle fikk det med seg, uansett vaktordning.

– Jordmødrene opplevde det veldig positivt at Janne snakket om filmen. De var noe avventende til å skulle bruke en film i møte med dødfødsler, men etter temamøtet synes vi det er positivt, sier Elin Hansen Ytterbø, fagutviklingsjordmor på sykehusene i Møre- og Romsdal.

– Filmen er veldig informativ. Den vil være et godt verktøy. Jeg tenker den er viktig for foreldrene først og fremst. Den kan også lette vårt arbeid. Det er godt å ha et slikt hjelpemiddel. Samtidig må vi akseptere at noen foreldre ikke vil se den, sier Ytterbø, som understreker at de må holde litt trykk på filmen så jordmødrene husker på å bruke den.

– Man har mer enn nok å tenke på når det skjer en dødfødsel.
Ytterbø framhever at foreldrene i filmen formidler godt fra egne erfaringer. Dette gjør det lettere å nå ut med viktige råd til nyrammede foreldre. Som sorggruppeleder erfarer Ytterbø også selv verdien av likemannsstøtte, at rammede foreldre treffer andre som kan forstå fullt ut.

I Møre- og Romsdal er de nå i ferd med å revidere sine prosedyrer for oppfølging etter dødfødsel med utgangspunkt i de nye fagprosedyrene. Filmen skal legges inn i disse prosedyrene.

– Dette vil sikre at alle foreldre får lik oppfølging. Det skal ikke være tilfeldig hva slags oppfølging de får etter hvem som er på jobb eller hvor de bor. Det er viktig at alle sykehusene har det samme tilbudet, sier Ytterbø.
 

Takknemlige foreldre fulgte filmråd

På sykehuset i Volda har de brukt filmen i møte med et foreldrepar som opplevde at barnet allerede var dødt da de kom inn til undersøkelse på grunn av lite liv i magen.

– Foreldrene fikk se filmen i forkant av fødselen, og var svært takknemlige for det. De gjorde alt som ble anbefalt, som å utnytte den gylne halvtimen med barnet like etter fødselen, ta mange bilder og få besteforeldre til å komme, forteller fagjordmor i Volda Anne Kristin Farstad Skare.

– En del av disse rådene ville vi ikke tenkt på uten filmen. Heldigvis er det sjeldent vi opplever dødfødsler her, sier Skare, som er glad for de nye prosedyrene og filmen.

– Alle jordmødrene på sykehuset har sett filmen, og synes den er fin. Likevel var de usikre på hvordan det ville bli i praksis å skulle vise den fram til nyrammede foreldre. Men jordmoren som fulgte opp paret opplevde at det gikk veldig fint.

God synliggjøring av LUB

På flere av temamøtene har lokale representanter fra LUB stilt opp og benyttet anledningen til å synliggjøre LUBs lokale arbeid. På sykehuset i Molde deltok kontaktperson Wenche Aak sammen med fylkeslagsleder i LUB Møre- og Romsdal Gro Waldeland.

– Temamøtet var virkelig bra. Jeg satt igjen med stolthetsfølelse over LUB. Foreningen er bunnsolid med mye faglig tyngde. Jeg følte meg trygg på at Janne vet hva hun snakker om. Jeg merket at hun fikk respekt. Samtidig er hun uformell og byr på seg selv, forteller Aak.

– Det var fint å sitte sammen med helsepersonellet og se filmen. Jeg så at de satt og nikket anerkjennende til det som ble sagt, sier Aak som var glad hun hadde sett filmen på årsmøtet, så hun var forberedt. Filmen bringer tilbake mange minner for Aak har mistet både ett barn ved fødselen og ett i krybbedød.

– Det var en gyllen anledning for oss til å fortelle om LUB, vi fikk klemt det inn før Janne måtte haste videre til neste sykehusbesøk. Vi fikk også snakket med mange av jordmødrene etterpå. De hadde et kjempebehov for å snakke og spørre, forteller Aak.

Imidlertid var hun skuffet over utvalget av sorgstøttehefter fra LUB som lå på sykehuset. Hun og Waldeland planlegger nå å kjøre rundt til sykehusene i Møre- og Romsdal.

– Vi vil dele ut hefter og vise at vi er der dersom noen trenger det, sier Aak, som selv har fått uvurderlig hjelp fra LUB.

– Jeg brenner sånn for at alle skal få samme hjelp som oss! 

Janne Teigen er jordmor ved Sykehuset i Telemark og ressursperson i LUB. Hun har bidratt i arbeidet med å lage filmen "Stille fødsel". Teigen har vært sentral i utarbeidelsen av de nye prosedyrene ved dødfødsel. Sammen med forsker Line Christoffersen har hun gjennomført flere forskningsprosjekter om dødfødsel og skrevet boken "Når livet slutter før det begynner" (2013). I 2014 mottok hun LUBs frivillighetspris "Et hjerte av gull" sammen med Line Christoffersen.

 

"Stille fødsel", en film om å miste barn i mors liv, er gitt ut av LUB i 2015. Se filmen her.

Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen

Les mer om filmen: Stille fødsel - en film om å miste barn i mors liv

Opprinnelig trykket i Oss foreldre imellom 2.15, tekst: Line Schrader