Av: Atle Dyregrov

Det er ikke nok å bare snakke om det, det handler også om hvordan vi snakker/skriver om det som har skjedd. Å beskrive hendelsen i detalj, hva man tenkte, hvilke valg man tok og hvorfor man valgte som man gjorde, hvordan man reagerte under og etter hendelsen vil gi bearbeiding. I det følgende beskrives ulike forhold som er viktig å trekke frem ved samtale og/eller skriving (les mer på krisepsykologi.no).

Forebygge følelse av kontrolltap

For å forebygge følelsen av kontrolltap er det viktig å få belyst valgene og hvordan man tenkte og handlet i den traumatiske hendelsen. Det viser seg som regel at man har tenkt, analysert og handlet mer rasjonelt enn det man skulle tro på forhånd.

For å skape mer mening og sammenheng mellom livet før og etter hendelsen, bør du prøve å få fram hva som er likt ved en selv, andre og ellers i livet nå som tidligere.

Ofte har vi en tendens til å tenke at alt er snudd opp ned og at ingen ting er som før. Dette er som regel en overforenkling og mer realistisk tenkning vil derfor kunne gi følelsen av mer sammenheng.

Viktig blir det også å opprettholde daglige rutiner så langt som mulig.

Følelsen av skyld og ansvar vil kunne reduseres ved å diskutere egne og andres forventninger og tanker om handlemåter rundt den traumatiske hendelsen. Realistisk tenkning vil kunne erstatte tanker om hva vi burde ha gjort. Det vil også være til hjelp når vi ser oss selv som årsak til noe vi faktisk ikke var årsak til.

Det å snakke/skrive om følelsene sine vil være god mestring av følelser. MEN det er viktig å understreke at det er snakk om et passende nivå av fokus på egne følelser. Her er det to grøfter: Å overfokusere på egne følelser og reaksjoner som kan ende med at man kan få et bilde av seg selv som offer. Tenkning som jeg/vi som har opplevd dette eller tilsvarende og som dermed forstår hva dette dreier seg om og du/de som ikke har opplevd dette og dermed heller ikke forstår noe særlig av dette, kan skape store problemer og faktisk bidra til opprettholdelse av symptomer og ettervirkninger.

Å overse eller ignorere egne følelser som ofte fører til at man presser seg ut i situasjoner uten å ha krefter til dette. Dette kan ende med et større sammenbrudd og lengre sykmelding enn hvis man tok mer hensyn til seg selv i utgangspunktet.

Sosial støtte

God sosial støtte er viktig for å mestre følelsesreaksjoner og stress. Dette innebærer at andre bryr seg om oss, viser oss oppmerksomhet, setter av tid og ønsker å lytte til oss.

Det sentrale her er å ha én eller flere gode relasjoner til personer som er der for oss i en vanskelig situasjon. Samtidig handler dette også om at den som skal ta imot støtte må være i stand til å både oppsøke og ha nytte av dette.

God støtte skal ikke passivisere, men bidra til at man tar imot følelser og samtidig hjelpe og legge til rette for aktiv konfronterende mestring.

Gode råd er:

  • Vær sammen med noen
  • Snakk med en nær venn
  • Det kan også være godt å være med en som kjenner deg godt, selv om du ikke ønsker å snakke om det. Bare det å vite at denne personen vet, gir ekstra trygghet.
  • Ta vare på deg selv ved å la noen ta vare på deg

Dette er hentet, med tillatelse, fra det som Dyregrov har skrevet og som finnes som informasjon på Klinikk for Krisepsykologi sine nettsider krisepsykologi.no.

Se også:

Selvhjelpsmetoder - hvordan håndtere plager og vansker etter tap av barn

Selvhjelpsmetoder (Klinikk for krisepsykologi, Bergen)