Å miste barn øker risikoen for tidligere død

Tekst: Line Schrader, opprinnelig trykket i Oss foreldre imellom 4.11

Studien, som er publisert i tidsskriftet BMJ Supportive & Palliative Care, er basert på tall fra Skottland, England og Wales i perioden 1971 til 2006. Foreldre som hadde mistet et barn i dødfødsel eller i løpet av barnets første leveår, ble sammenlignet med foreldre som ikke hadde mistet barn under ett år. Det viste seg at etterlatte foreldre hadde to til fire ganger større sannsynlighet for selv å dø eller miste sin ektefelle de 10 første årene etter å ha mistet barn.

– Vi ser at det er alvorlige helsemessige konsekvenser av sorg. Det må antas at det ligger et klart forebyggingspotensial i god oppfølging som varer over tid. Vi vet at å miste et barn regnes som kanskje den sterkeste påkjenningen et menneske kan oppleve på tvers av kulturer, kommenterer psykolog og leder av Senter for Krisepsykologi Atle Dyregrov.

– Slike tap igangsetter både negative kroppslige og psykologiske reaksjoner. Svekket immunapparat, hormonelle endringer, negativ helseatferd (alkohol, tobakk, lite fysisk aktivitet), kompliserte sorgreaksjoner, depressive reaksjoner med mer er blant sannsynlige årsaksfaktorer som kan virke isolert og i sammenheng.

Gjelder også tap av eldre barn

Forfatterne av den britiske studien påpeker at en begrensning ved studien er at den kun har sett på foreldre som har mistet barn under ett år. Data for foreldre som har mistet eldre barn var ikke tilgjengelig. En dansk studie publisert i tidsskriftet The Lancet i 2003 viser imidlertid økt dødelighet blant foreldre som mistet barn opp til 18 år.

– Den danske studien viser at dette har gyldighet i vårt område også, selv om det kan være at godt arbeid med hensyn til oppfølging av de tidlige spedbarnsdødsfallene i norske sykehus kan ha hatt en positiv innvirkning, sier Dyregrov.

Verre for mødre enn fedre?

Den britiske studien viste at mødre hadde forhøyet dødsrisiko i opptil 35 år etter barnets død, men den økte risikoen ble gradvis redusert over tid. Tallene fra England og Wales inkluderer kun mødrene, mens tallene fra Skottland inkluderer begge foreldre, men her hadde de kun tall fra en 15-årsperiode; 1991 til 2006. Den økte dødsrisikoen over lengre tid er derfor ikke undersøkt for fedrene. De skotske dataene indikerte imidlertid at det ikke var noen forskjell i dødelighet mellom etterlatte mødre og fedre. Dette står i motsetning til den danske studien. Her hadde fedre økt dødsrisiko kun de første tre årene etter barnets dødsfall. Mødrene hadde derimot økt dødsrisiko i inntil 18 år etter barnets dødsfall, som var tidsrommet som ble undersøkt.

– Hva tror du om dette, Dyregrov?
– Her tror jeg vi skal være forsiktig med å spekulere før vi får bedre data. Om jeg likevel skal spekulere vil jeg tro at den danske studien vil ha større gyldighet, fordi så mange studier viser at de psykologiske konsekvensene er størst for kvinner, sier Dyregrov.

Mulige dødsårsaker

Den britiske studien har ikke kartlagt dødsårsakene, men forfatterne spekulerer i aktuelle dødsårsaker. Stresset etterlatte foreldre opplever, kan ha sterk innvirkning på både fysisk og psykisk helse. For eksempel kan immunsystemet bli svekket slik at de er mer sårbare for sykdom. Det er også mulig at etterlatte foreldre har større sannsynlighet for å misbruke alkohol. Etterlatte foreldre kan i tillegg ha større sannsynlighet for å begå selvmord. De nevner også at det kan være mulig dødfødsler og spedbarnsdød skjer oftere blant dem som har dårlig helse fra før. Her er det imidlertid nødvendig med mer forskning.

– Hva tror du er de viktigste årsakene til at etterlatte foreldre har økt risiko for å dø tidlig, Atle Dyregrov?
– Jeg er usikker. De fleste av disse dødsfallene innebærer et traume i tillegg til et tap. Stresspåvirkningen og den kroppslige beredskapen som utløses kan spille en viktig rolle, eller det kan være forhold som nevnt over. Her er det viktig å studere nærmere hva dødsårsakene er. De store registerdataene vil tillate det. Samtidig er det viktig å huske på at selv om det er en forhøyet risiko for tidlig død, er det jo svært sjelden at foreldre dør i ung alder! sier Atle Dyregrov.

I den danske studien ble dødsårsaker kartlagt, og de delte blant annet inn foreldrenes dødsfall etter unaturlige årsaker, som selvmord og ulykker, og naturlige årsaker, som sykdom. Her viste det seg at fedrene kun hadde økt risiko for å dø av unaturlige årsaker. Mødrene hadde bare økt risiko for å dø av unaturlige årsaker de første 9 årene, men deretter hadde de også økt risiko for å dø av naturlige årsaker. Forfatterne forklarer dette med at de mest intense reaksjonene kommer tidlig etter barnets dødsfall, og dermed viser en kortvarig økning i dødsfall av unaturlige årsaker.

Viktig med god oppfølging

Denne typen studier er dyster lesning, men samtidig er det viktig å dokumenterer hvor alvorlig tap av et barn er og hvilke konsekvenser det kan ha for foreldres helse. Å miste et barn er en ekstrem belastning. Selv om sorg er naturlig, er det ikke naturlig å miste barn. Det er traumatisk for foreldrene. Det er derfor avgjørende at etterlatte foreldre får og tar i mot god oppfølging og støtte over tid. Noe av det viktigste LUB gjør er å yte likemannsstøtte og påvirke det offentlige hjelpeapparatet til å gi best mulig hjelp.