Iselin og Eirik fra Olderdalen i Troms var to av 65 etterlatte foreldre som møttes på Soria Moria hotell og konferansesenter i Oslo siste helgen i oktober 2017. 50 var «nyrammede» som har mistet barn i løpet av de siste to årene, mens 15 var ressurspersoner i LUB som nå bruker egen erfaring til å støtte andre. Dette årlige seminaret er et av de viktigste hjelpetilbudene LUB har til rammede fra hele landet.

 

Trine og Line tar en liten pause

Fagsjef i LUB Trine Giving Kalstad (t.v.) og LUB-medlem, kontaktperson og forsker Line Christoffersen samarbeidet godt om å lede helgen.

Mange like tanker

– Vi kom med høye skuldre, sier Eirik. Som resten av deltakerne var de spente og nervøse; hva ville møte dem? De kjente ingen andre, dette var deres første møte med andre som nylig har mistet barn.

– Vi både gruet og gledet oss. Vi var litt redde for å møte mange bitre mennesker, men sånn var det jo ikke i det hele tatt, sier Iselin.
– Gurimalla så mye like tanker det er! Det er forskjellige folk og forskjellige personlige historier, men likevel overraskende mye felles. Mange like tanker og bekymringer.

De synes det var fint å møte folk som har det like tøft, og også tøffere og mindre tøft enn dem selv.

– Og så er det godt å møte folk som er på samme sted, at det ikke er veldig lenge siden de har mistet, synes Eirik.

– Ikke minst er det godt å møte ressurspersonene og se at de har kommet seg videre i sorgprosessen. Det er håp knyttet til dem! sier Iselin.

Ekstra spesielt for Iselin og Eirik var det å møte et annet par på helgen som har mistet barn av nøyaktig samme sjeldne årsak: Intraheptisk kolestase (alvorlig svangerskapskløe).

– Da er det ikke bare liknende historie, men en lik historie. Dette har betydd mye for oss, forteller de.

– Vi er opptatt av at dersom andre får svangerskapskløe, må de vite at babyen kan dø av det. Det er viktig å ta denne lite kjente diagnosen på alvor!

Kathrine og Torstein holder foredrag
Kathrine og Torstein Hellen Håland delte sine erfaringer etter at de mistet sitt andre barn, Emilie (6 mnd), i krybbedød i foredraget «Å ta livet tilbake: Hvordan kan sorg arte seg og hva kan hjelpe?»

Lærerike foredrag

I løpet av helgen var det flere foredrag om ulike sorgrelaterte tema og godt med tid til samtaler i små og større grupper i forbindelse med foredragene.

– Jeg er så imponert over paret som klarte å snakke om det vanskeligste i livet sitt, sier Iselin og viser til Kathrine og Torstein Hellen Håland som delte åpent og ærlig av sine erfaringer med å ta livet tilbake igjen etter at deres andre barn, Emilie, døde i krybbedød for tre år siden. Dette gjorde sterkt inntrykk.

– Det var godt å høre at det er andre som ligger hjemme i fosterstilling den ene dagen, for så å klare å vaske huset neste dag. Jeg kjente meg godt igjen, sier Iselin.

Kathrine og Torstein var innom flere sentrale temaer i livet som blir preget av sorgen: parforholdet, forholdet til nettverket, søskens sorg, hverdagsutfordringer, å vende tilbake til jobb og nytt svangerskap. Et nøkkelord fra dem var «tålmodighet». Sorg tar tid. Det føles svart nå, men det blir lettere etter hvert.

I de andre foredragene ble det dypdykk inn i flere av disse temaene. De fleste foredragsholderne var etterlatte foreldre som også er fagpersoner.

– Jeg er så glad for at det finnes fagpersoner og ressurspersoner som jobber med slike ting. Jeg får noe helt annet ut av å møte disse menneskene enn en venninneprat, sier Iselin.

– Og det er noe annet å høre foredragsholderne enn å lese om det. Det er lærerikt å høre hvordan andre har løst det, sier Eirik og Iselin utdyper:
– Vi hører setninger og meninger fra andre som kan bli verktøy for oss. Det har denne helgen i stor grad handlet om for meg: Å få utdelt verktøy, for å håndtere følelser, komme tilbake i jobb, og mange andre konsekvenser sorgen gir oss i hverdagen.
 

 

Bjørk Matheasdatter holder foredrag
– Sorgen kan ta så stor plass at man nesten ikke har plass til noen andre følelser, sa parterapeut og relasjonspedagog Bjørk Matheasdatter i minikurs om hvordan ta vare på kjærligheten i sorgen.

Deilig å kunne snakke fritt

I møte med andre i lignende situasjon, opplever mange at det er trygt å snakke om barnet man savner, om den tunge sorgen og utfordringer man opplever med andre som umiddelbart forstår.

– Det var veldig deilig å kunne snakke fritt, synes Eirik.

– Her kunne vi puste. Det var mange filtre vi kunne legge igjen, sier Iselin og forklarer at de overfor andre alltid må passe på å legge til et «men vi er lei oss fortsatt» så folk ikke skal misforstå og tro at det går helt bra igjen selv om de for eksempel ønsker å begynne å jobbe igjen.

– Bare det å gå på butikken er tøft. Man gjør det samme som før, men det koster mer. En dag prøvde jeg meg på jobb igjen. Etterpå følte jeg meg som om jeg var 100 år, jeg var så utslitt! Det er godt å høre at andre også blir slitne, sier Iselin. På seminarhelgen fikk de bekreftet at dette og andre ting de sliter med, faktisk er helt normalt etter å ha opplevd den ekstreme påkjenningen det er å miste et kjært barn. Sorg tar enormt med krefter.

– Det blir et sterkt fellesskap. Selv om ingen ønsker å være del av et slikt fellesskap i utgangspunktet, så er det godt at det finnes når vi først er rammet, avslutter Eirik.

Tekst og bilder: Line Schrader, opprinnelig trykket i Oss foreldre imellom 2.17

Se også:

 "Å lære å leve med sorgen" Seminarhelg for nylig rammed foreldre