Tekst og foto: Line Schrader, opprinnelig trykket i "Oss foreldre imellom" 1.19

Kristiane Myckland Hansson møter smilende og energisk opp på LUBs kontor. For halvannet år siden var hun en av oss i staben. Nå er hun forfatteren, doktorgradsstipendiaten og fagpersonen vi skal intervjue. Vi har fulgt henne gjennom den lange prosessen – fra ung nyansatt, da tilsynelatende alt var bra, gjennom en lengre vanskelig periode, frem til en posttraumatisk vekst som har kulminert med realisering av bokdrømmen.

Nær og personlig fagbok

«Å sørge. En bok om tap, sorg, kraft og håp» er både en fagbok og en personlig beretning. Kristianes tapshistorie går som en rød tråd gjennom boken som ellers behandler sentrale temaer innen sorg, sorgarbeid og konsekvenser av sorg med et faglig blikk. Hun forteller brutalt ærlig om egne vonde erfaringer, følelser og tanker som det nesten har vært umulig å vedkjenne seg.

– Dette er min måte å fortelle min historie på. Jeg måtte være ærlig. Jeg ønsket å bidra til folkeopplysning om sorg. Om jeg skulle være et forbilde for åpenhet, så ville jeg også være åpen selv. Jeg har lært mye om at det å vise sårbarhet ikke er farlig, sier Kristiane. Men det tok henne mange år å komme fram til denne innsikten.

– En viktig motivasjon for å skrive boken var å vise at man kan leve et helt liv, at man kan oppleve mye glede og lykke samtidig som man har det vondt og vanskelig. Hvis man ikke klarer å akseptere det vonde, lever man et dobbelt liv. Jeg gjorde det lenge selv, sier hun.

Kristiane var 24 år da moren tok sitt eget liv, men sorgen over moren har egentlig vært der så lenge hun kan huske – som noe udefinerbart og skamfullt. For moren var syk, hun led av både anoreksi og en revmatisk sykdom, og hun klarte ikke å være en tilstedeværende mor.  Da moren døde, stengte Kristiane ubevisst alt det vanskelige helt av, det ble for krevende å forholde seg til.

Å sørge, bok forside
"Å sørge", Cappelen Damm 2019.

Fortrengning og følelser

I boken har Kristiane viet et eget kapittel til følelser og fortrengning, gjennom en samtale med psykolog og «følelsesaksjonist» Cecilie Benneche.

– Jeg levde lenge i den fella som det å skyve bort, å fortrenge det smertefulle, er. Det er mange som ubevisst skyver vekk vonde ting. Hvis man kan erkjenne at noe er vanskelig for en selv, er det så mye lettere å gjøre noe med det og få et bedre liv, sier Kristiane. Benneche snakker om at følelser ikke er farlig, men at det er signaler til oss. Vi må forsøke å lytte til hva følelsene forteller oss, og bruke dem som veivisere.

Sorg, skam, selvhjelp, håp, digital sorg, selvmord, prestisje  – temaene er mange

– Det er like mange måter å sørge på som det fins tapserfaringer, så det er viktig å ikke gå i den fella å tro at dersom du ikke gråter eller ikke snakker om det, så sørger du ikke. Noe av poenget med boken er å vise at sorg kan komme til uttrykk på så ulike måter: ikke bare som tristhet, men også for eksempel som sinne og fornektelse, at man kan sitte fast i komplisert sorg. Sorg kan få så store konsekvenser for alt, som for eksempel følelsen av identitet, sier Kristiane.

I det møysommelige arbeidet med boken har Kristiane oppsøkt flere kunnskapsrike fagpersoner.

– Når jeg skulle skrive en bok om sorg, ønsket jeg å få inn folk med ulike erfaringer og kunnskap, forteller hun. I tillegg til nevnte psykolog Benneche har seks andre fagpersoner bidratt gjennom samtaler med Kristiane i hver sine kapitler. Samtalene er med psykolog og professor Atle Dyregrov om komplisert sorg, psykiater Finn Skårderud om sorg og skam, leder av Oslo LEVE Monica Smith om sorg etter selvmord, pedagogisk psykologisk rådgiver Eline Grelland Røkholt om barn og sorg, allmennlege og professor Edvin Schei om de profesjonelle hjelperne og fagsjef i LUB og sorgterapeut Trine Giving Kalstad om selvhjelp ved sorg. Dette sikrer et bredt og variert perspektiv på sorg, tap og mestring.

Tre viktige innsikter

Kristiane trekker fram tre viktige innsikter hun har fått i arbeidet med boken, innsikter hun gjerne skulle hatt da hun selv ble rammet:

– For det første at når vi rammes av en livskrise, så må vi selv ta et ansvar for å mobilisere støtte, selv om det kan være vanskelig. Andre er ikke tankelesere, folk rundt meg visste jo ikke hva de skulle si eller gjøre.

– For det andre at det er ting du kan gjøre for å hjelpe deg selv, som å bruke naturen og bruke kroppen. Dette er gratis og tilgjengelig for alle. Det er ikke mye som skal til, begynn i det stille og i det små.

– Den tredje innsikten er betydningen av hvordan man møter seg selv når sorgen herjer, sier hun og utdyper:

– Vær bevisst på hvordan du snakker til deg selv. Møt deg selv som en god venn. Ha tålmodighet og medfølelse med deg selv, og minn deg selv på at ingen følelser er feil. Så lenge du ikke skader andre, kan du tillate deg alle følelser, også «stygge» følelser som sjalusi og sinne.

Godt mottatt

Kristiane er overveldet og glad over den gode mottakelsen boken har fått så langt. Hun har blitt intervjuet på God morgen Norge i TV2, av Trond Viggo Torgersen i Nitimen og i Dagbladet Magasinet, og boken er omtalt i A-magasinet(Se Facebooksiden Kristiane Myckland Hansson for linker).

– Det er et tema som angår veldig mange, sier hun og håper boka også kan være til hjelp og nytte for mange.

– Jeg har skrevet den boken jeg så gjerne skulle fått selv da jeg ble rammet. Da ville jeg vært litt mer rustet.

Dette er i hvert fall en bok vi i LUB varmt kan anbefale til alle som ønsker å lære mer om egen eller andres sorg, hvordan de kan møte seg selv og andre, og hvordan finne fram til et helt og godt liv der det er plass til både det vonde og det gode. For det å sørge handler nettopp om tap og sorg, kraft og håp.

Kristiane var også medredaktører for LUBs bok: «Å endres gjennom smerte. Historier om posttraumatisk vekst».