"Stille fødsel": – Alle tipsene fra filmen har vært helt uvurderlige

Tekst: Heidi Ditlefsen  Foto: Privat

– Mia var nydelig. Hun var en ferdig og velskapt baby som bare skulle bli litt større. Du er så stolt også har du ikke noe barn å vise fram, sier Lise Mette Lyshaugen (32) stille.

"Oss foreldre imellom" snakker med den stolte mammaen på telefon. Sorgen etter Mia er fortsatt svært fersk. Datteren ble født 11. oktober i uke 29. 1182 gram tung og 39 centimeter lang. Hun døde i magen og foreldrene vet ikke om de noen gang får vite hvorfor.

Men selv om hun og samboer Lars Kildahl ikke fikk ta med seg Mia hjem er kameraet fullt av bilder med den mørkhårede skjønnheten i hovedrollen. Der er bilder hvor de steller henne. Av hendene hennes. Av at de kjører henne til kapellet. Av sønderknuste besteforeldre som tar farvel. Av henne i den lille kista. Alle bilder som nå er svært verdifulle. De er alt foreldreparet har etter at datteren ble begravet fra Rygge Kapell 31. oktober.

Ekte og ærlig film

Lise Mette tror ikke de hadde hatt alle disse minnene hvis det ikke hadde vært for ”Stille fødsel”-filmen fra LUB. Informasjonsfilmen handler om det å føde, bli kjent med og ta farvel med barnet sitt. Den har siden høsten 2015 blitt distribuert til alle landets sykehus og jordmorutdannninger. LUB har også tilbudt sykehusene temamøter om dødfødsel i forbindelse med dette.

– Vi hadde aldri skapt alle disse minnene hvis vi ikke hadde sett filmen. Jeg hadde for eksempel ikke tenkt på å ta bilde av Mia, invitert besteforeldrene for å se henne eller tatt med klær til henne, sier Lise Mette.

Foreldreparet ble rådet av jordmor Anette Havsjømoen (se egen sak under) til å se filmen før de reiste hjem fra sykehuset. Da hadde de rett før fått den sjokkerende beskjeden om at Mia var død. Nå planla de å ta en snartur hjem før fødselen ble satt i gang dagen etter. De sa ja til jordmorens forslag.

– Der og da syntes jeg det var veldig brutalt å se den. Filmen er ekte, ærlig og gjør sterkt inntrykk. Du ser at det å miste et barn skjer med andre enn oss også. Paret i filmen vet hva de snakker om og jeg synes de er tøffe som deler historien sin, sier Lise Mette.

Besteforeldrene fikk se henne

Da de kom hjem samme kveld, kom foreldrene på besøk og de seks snakket sammen til langt på natt. De diskuterte alt fra fødsel og tiden etterpå til obduksjon, dødsannonse og begravelse.

– Det var godt å ha noe å gjøre og ting å ta stilling til. I ettertid har filmen betydd alt for hvordan vi har håndtert situasjonen vi har stått i. Den gjorde det også lettere for oss å snakke med jordmødrene etterpå fordi vi kunne referere til det som ble sagt i filmen, sier 32-åringen.

Etter at Mia ble født, en fødsel som gikk bra situasjonen tatt i betraktning, hadde de henne inne på rommet i to dager. De holdt henne, tok mange bilder og stelte henne selv før hun skulle kjøres til kapellet. Mias besteforeldre kom også for å møte og holde barnebarnet sitt. Dette er Lise Mette og Lars svært glad for at filmen ga dem tips om.

– Nå har de god forståelse av hva vi har gått gjennom. De kan dele opplevelsen med oss på en annen måte og får også en annen relasjon til henne. Jeg er glad for at vi fikk muligheten til å gjøre dette, sier Lise Mette.

Hun er også glad for at de har valgt å ha en egen grav til datteren. Det tror hun ikke de hadde tenkt på at var mulig hvis de ikke hadde sett at paret i filmen hadde det.

Alt så fint ut

Mia er Lise Mette og Lars sitt første barn. De flyttet inn i nytt hus i mars og kort tid etter ble Lise Mette gravid. Termin var rett før jul og framtiden virket perfekt. Barnerommet i grått, rosa og hvitt var ferdig. Barnevogna sto i gangen. Hentesettet som farmor hadde strikket lå allerede klart. På døra hang til og med et dørskilt hvor datteren var en del av familien. ”Her bor Mia, Tassen, Lise Mette og Lars”. Tassen er familiens hund. Mia vil for alltid være datteren de mistet, men som alltid er med dem.

– Det skiltet skal henge der. Folk får heller spørre hvem Mia er, fastslår Lise Mette.

To dager før Mia ble konstatert død hadde foreldrene vært på 3D-ultralyd. Alt så fint ut. Samme dag hadde de time til ordinær kontroll på helsestasjonen. Også der var alt helt fint. De fikk beskjed om at datteren hadde snudd seg og nå lå innover mot morkaken.

– Vi var veldig lettet og kjente på en trygghetsfølelse. ”Nå er vi i uke 29. Ingenting kan gå galt nå”, tenkte vi. Vi visste jo at ting kan skje, men har ikke tenkt på at det kan skje så sent i svangerskapet, sier hun.

Hele verden raste

Da Lise Mette våknet søndag morgen var det veldig stille i magen. Paret dro innover til sykehuset for kontroll selv om de følte seg litt hysteriske. I bilen tullet de med at ingen måtte få vite om dette fordi alt selvsagt var bra. Det var ikke noe tidspunkt hvor de trodde de ville få en slik beskjed som de fikk noen minutter senere.

”Beklager, men her er det ikke liv,” sa legen.

– Jeg føler at det er et liv før og et liv etter den beskjeden. Hele verden raste. Jeg tenkte noen måtte komme inn til oss og si at dette ikke var sant. Det var veldig hardt og brutalt.

Kort tid etter så de ”Stille fødsel”-filmen og fikk innblikk i en verden de ikke kjente fra før av.

Nå har de samlet alt de kan av minner og føler at ting ble riktig for dem. De laget dødsannonsen selv, bestemte hva Mia skulle ha med i kista og var hos henne i kapellet med nærmeste familie til stede. Det var også de som bar den lille kista fra bilen og inn i kapellet. De to alene kjørte også i gravfølge fra sykehuset og til kapellet.

– Det er godt å ha gjort disse tingene selv. Det er jo bare dette vi får gjort for henne. Jeg tror alle de tingene vi har gjort vil være verdifullt for ettertiden. Alle tipsene fra filmen har vært helt uvurderlige, sier 32-åringen.

Valgt å være åpne

15. oktober, fire dager etter at datteren ble født, deltok Lise Mette og Lars på Wave of Light i Sarpsborg. Det var også et arrangement de ble tipset om via LUB og som de i ettertid er glad de var på.

– Det var fint å snakke med andre som har mistet barn og som forstår hvordan det er. Vi fikk også tips om hva andre har gjort og hva de har angret på.

Lise Mette og Lars har hele veien valgt å være åpne om det som har skjedd. På den måten tror de det har vært lettere for omgivelsene å forholde seg til dem også.

– Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra folk som har takket for åpenheten vår. For meg er det bare fint å snakke om Mia og det som har skjedd. Minnene og bildene er jo det eneste vi har nå.

Lise Mette sier de har mange gode folk rundt seg som tar godt vare på dem.

– Jeg synes det er rørende at det er så mange som bryr seg. Vi har et nettverk rundt oss som er helt fantastisk, sier hun.

Takket være LUB-filmen har de mange, mange bilder av Mia å se på selv og å vise fram til nære og kjære. Etter hvert skal også noen av dem opp på veggen hjemme.

Både hun og samboeren er svært takknemlige for at jordmor viste dem filmen. I ettertid har de tenkt på at også jordmødrene står i en tøff situasjon.

– Det er jo ikke så lett for dem heller. De møter folk som er i sjokk og krise. Det kan være vanskelig å vite hva de skal si og formidle det til oss. Jeg synes filmen formidler de viktige temaene på en god måte, og håper alle som havner i samme situasjon som oss får mulighet til å se den, avslutter Lise Mette Lyshaugen.

PS! Paret som forteller historien om tapet av Albert i ”Stille fødsel”-filmen har senere blitt kontaktpersoner for Lise Mette og Lars i LUB.

– Et godt verktøy for oss jordmødre

Anette Havsjømoen (bildet) jobber som jordmor ved sykehuset Østfold Kalnes. Jordmødrene og barnepleierne her ble introdusert for ”Stille fødsel”-filmen under en fagdag med LUB i vår.

– Filmen er et godt verktøy for oss jordmødre til å guide foreldre som står foran en dødfødsel. Den gjør det lettere for oss å komme inn på de spesifikke temaene som handler om dødfødsel under samtalene med foreldrene, sier Anette Havsjømoen.

”Stille fødsel”-filmen ligger på en minnepinne i avdelingen. Det gjør at den er lett tilgjengelig.

Det varierer litt når jordmødrene velger å introdusere filmen.  Anette Havsjømoen mener det er en stor fordel å se den før foreldrene eventuelt velger å reise hjem en tur før fødsel. Hun prøver derfor å få til dette så sant det er mulig.

– Å se en så sterk film så tidlig i prosessen er tøft både for oss jordmødre og paret selv, men samtidig viktig. Vi synes det er bra at LUB har laget denne filmen. Den gjør det også lettere for oss å møte disse parene sier jordmoren.

Hun tenker det er en stor fordel om foreldrene ser filmen sammen med jordmor på sykehuset. Da er jordmødrene lett tilgjengelig hvis det er spørsmål underveis og i etterkant. Ofte er det lurt for paret å ha penn og papir tilgjengelig slik at de kan notere eventuelle spørsmål underveis. Det er ofte mange spørsmål og tanker som svirrer i lufta i en slik situasjon.

Også er det alltid noen som ikke har lyst til å se filmen, og det respekterer selvsagt jordmødrene.

De fleste velger likevel å se den. Tilbakemeldingene er gode. Mange får gode tips til hvordan de for eksempel kan skape minner. Eller de får vite at de må ta stilling til obduksjon i etterkant av fødsel.

– Filmen er også veldig personlig. Foreldrene ser at de ikke er alene om å få et dødt barn. Den forteller alt vi har gitt dem muntlig beskjed om, men setter bilder til informasjonen. Det er fint, sier Anette Havsjømoen.